Lise Fjeldstad

Lise Barbra Skappel Fjeldstad (født 1939) er en norsk skuespiller og instruktør. Hun ble ansatt ved Nationaltheatret i 1975 og er blant annet kjent for sine mange tolkninger av Henrik Ibsens skikkelser.

Skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Lise Fjeldstad gikk på Nissens Pikeskole.^[1] Hun gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1963 og ble samme år ansatt ved Det norske teatret. Der spilte hun roller som for eksempel Desdemona i Othello i 1966, Ragnhild i Medmenneske av Olav Duun i 1967 og Hedda Tesmann i Hedda Gabler i 1971. Hun var ansatt der fra 1963 til 1971 og igjen fra 1974 til 1975. Fra 1971 til 1974 var hun ansatt ved Fjernsynsteatret^{[trenger referanse]}, der hun tolket roller som Maja Rubeck i Naar vi døde vaagner, Ljoba Andrejevna i Kirsebærhaven og Nora i Et Dukkehjem, alle i 1973.

I 1975 ble Fjeldstad ansatt ved Nationaltheatret. Der har hun blant annet spilt Blanche i En sporvogn til begjær (1975), Agnes i Brand (1978), tittelrollen i Friedrich Schillers Maria Stuart (1986), Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf? (1988), Helene Alving i Gengangere (1993), moren i Draum om hausten (1999) og Den eldre kvinna i Svevn (2005).

Lise Fjeldstad har iscenesatt fem oppsetninger av Reisen til Julestjernen på Nationaltheatret, samt Dansetimen av Astrid Saalbach i 1987 og Til Julia av Margareta Garpe i 1989, begge på Nationaltheatret. I tillegg sto hun for iscenesettingen av Fru Inger til Østeraad ved Riksteatret og Gengangere ved Teater Ibsen, begge i 2000. I 2001 iscenesatte hun Yasmina Rezas Livet × 3 ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun har også vært instruktør og programansvarlig for fem 17. mai-festmatinéer. I 2002 iscenesatte hun Jon Fosses Ettermiddag på Riksteatret, samt Olav Duuns Medmennesket ved Rogaland Teater. I 2004 iscenesatte hun P.O. Enquists Den 25. timen ved Det Norske Teatret og Riksteatret.

I 2006 spilte hun rollen som Johanne Paus, Ibsens farmor, i NRK-miniserien En udødelig mann, som omhandler Ibsens barndom og ungdom. Lise Fjeldstad har også vært å se i en rekke filmer og fjernsynsdramaer. Hun er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og styremedlem i PLAN Norge. Bror til Lise Fjeldstad er næringslivsmannen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad.^{[trenger referanse]} Lise Fjeldstad var samboer med skuespilleren Per Sunderland.^[2]

I 2023 utgav hun memoarboka Ordene i speilet.^[3]

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

År	Tittel	Rolle	Merknad
2008	Hvaler	Liv Hansen	TV-serie
2007	Størst av alt	Beate Røst	TV-miniserie
2006	En udødelig mann	Farmor Johanne Paus	Miniserie
2006	Mirakel	Fru Eek	Film
1993	Fortuna	Wenche Knorr Løvdahl	Miniserie
1988	Borgen skole	Vera	TV-serie
1985	Dragens fange	Tyra	Film
1985	Soldatene synger ikke lenger	Hilda	TV
1985	Galskap!	Marianne	Film
1985	Brennende blomster	Rosa	Film
1985	The Last Place on Earth	Fru Nansen	Miniserie
1981	Liten Ida	Idas mor	Film
1977	Dagny	Dagny Juel-Przybyszewska	Film
1973	Kirsebærhaven	Ljubov Andrejevna	TV
1973	Når vi døde vågner	Maja Rubek	TV
1973	Et dukkehjem	Nora Helmer	TV
1970	Antigone	Ismene	TV
1969	Klabautermannen	Inger	Film
1968	Hilsen fra Bertha	Bertha	TV
1968	Lille Eyolf	Aasta Almers	TV
1966	Afrikaneren	Elin	Film
1966	Sult	Liten pike	Film
1964	Marenco	Bitten Rojansen	Film
1964	Hallo Vikings!	Hun	Kortfilm

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun er datter av kapellmester Øivin Fjeldstad (1903–1983) og Julie Antoinette Skappel (1910–1996).

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 2014^[4]
Gammleng-prisen, veteranprisen 2012
Oslo bys kulturpris 2008
Herman Wildenveys Poesipris 2006
Ibsen Centennial Award 2006
Henrik Ibsens Jubileumspris 2003
Heddaprisen 2006
Aase Byes Ærespris 2001
Kritikerprisen for Fru Alving i Gengangere (1993)^[5]
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1993) «for fortjeneste av norsk scenekunst.»^[6]
Radioteatrets pris «Den Blå Fugl» 1992^{[trenger referanse]}
Per Aabels Ærespris (1992)
Amanda for beste kvinnelige hovedrolle i Dødsdansen for NRK-TV (1991)
Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle i Liten Ida (1982)
Medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo.
↑ Kvalvik, Bent (4. september 2015). «Per Sunderland». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. oktober 2018.
↑ «Lise Fjeldstad i ny bok: – Jeg har ingen fremtid lenger». www.vg.no. 14. november 2023. Besøkt 11. januar 2024.
↑ «Forfremmelse i St. Olavs Orden», kongehuset.no, 29. april 2014.
↑ «Mottakere av Teaterkritikerprisen». Kritikerlaget.
↑ Lyche, Lise (28. september 2014). «Lise Fjeldstad». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lise Fjeldstad i Norsk biografisk leksikon
Omtale hos Nationaltheateret
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[1] Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo.

[2] Kvalvik, Bent (4. september 2015). «Per Sunderland». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. oktober 2018.

[3] «Lise Fjeldstad i ny bok: – Jeg har ingen fremtid lenger». www.vg.no. 14. november 2023. Besøkt 11. januar 2024.

[4] «Forfremmelse i St. Olavs Orden», kongehuset.no, 29. april 2014.

[5] «Mottakere av Teaterkritikerprisen». Kritikerlaget.

[6] Lyche, Lise (28. september 2014). «Lise Fjeldstad». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]