Interrobang
| Interrobang |
|---|
‽⸘
|
| Skilletegn |
|
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
| Mellomrom |
| Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
| Parenteser |
| rundparenteser ( ( ) ) klammeparenteser ( [ ] ) |
Interrobang (/ɪnˈtɛrəbæŋ/), også kjent som interabang[1] ‽ (ofte skrevet som ?!, !?, ?!?, ?!!, !?? eller !?!), er et utradisjonelt tegnsettingstegn som er ment å kombinere funksjonene til spørsmålstegnet (også kjent som det interrogative punktum)[2] og utropstegnet (som i fagterminologi blant trykkere og programmerere også kalles en «bang»).[3] Tegnet er en ligatur av disse to tegnene,[4] og ble først foreslått i 1962 av Martin K. Speckter.[5]
Bruk
[rediger | rediger kilde]En setning som avsluttes med et interrobang uttrykker et spørsmål på en opphisset måte, formidler begeistring, vantro eller forvirring i form av et spørsmål, eller stiller et retorisk spørsmål.[6] For eksempel:
- Kaller du det en hatt‽
- Er du helt fra vettet‽
- Hunden din spiste hva‽
- Er du dum‽
Forfattere som skriver i en uformell stil kan bruke flere vekslende spørsmålstegn og utropstegn for enda sterkere uttrykk. Dette regnes imidlertid som dårlig stil i formell skriving.[7]
Historie
[rediger | rediger kilde]Historisk bruk
[rediger | rediger kilde]Forfattere har historisk brukt flere påfølgende tegnsettingstegn for å avslutte en setning som uttrykker både overraskelse og et spørsmål.
«What the...?! Neves, Called Dead in Fall, Denies It»
— overskrift fra San Francisco Examiner, 9. mai 1936
Oppfinnelse
[rediger | rediger kilde]Amerikaneren Martin K. Speckter (1915–1988)[8] lanserte ideen om interrobang i 1962. Som leder for et reklamebyrå mente Speckter at annonser ville se bedre ut dersom tekstforfattere kunne uttrykke overraskede retoriske spørsmål med ett enkelt tegn. Han presenterte konseptet med et nytt tegnsettingssymbol i en artikkel i magasinet TYPEtalks.[9] Speckter inviterte leserne til å foreslå navn for det nye tegnet. Blant forslagene var exclamaquest og exclarotive, men han landet til slutt på interrobang. Navnet henviser til de to tegnene som inspirerte det: interrogatio er latin for «retorisk spørsmål» eller «kryssforhør»,[10] mens bang er slang blant trykkere for utropstegn. Grafiske forslag til utformingen av det nye tegnet ble også sendt inn som svar på artikkelen.[11]
Tidlig interesse
[rediger | rediger kilde]I 1965 designet Richard Isbell skrifttypen Americana for American Type Founders, og inkluderte interrobang som ett av tegnene.[12] I 1968 var det mulig å få interrobang-tast på enkelte skrivemaskiner fra Remington.[13] På 1970-tallet kunne man kjøpe utskiftbare taster og skrifttyper med interrobang til enkelte Smith-Corona skrivemaskiner. Interrobang var på moten gjennom store deler av 1960-tallet; ordet interrobang kom med i enkelte ordbøker, og tegnet ble brukt i både magasiner og avisartikler.[11]
Videre bruk
[rediger | rediger kilde]De fleste skrifttyper inkluderer ikke interrobang, men tegnet har ikke forsvunnet. Lucida Grande, som var standardfont for mange brukergrensesnittelementer i eldre versjoner av Apples OS X, inkluderer interrobang. Microsoft tilbyr flere varianter av tegnet i Wingdings 2-tegnsettet (på høyre hakeparentes og tilde-tasten på amerikanske tastaturoppsett), som følger med Microsoft Office.[14] Tegnet ble godkjent i Unicode[15] og er inkludert i flere skrifttyper, blant annet Lucida Sans Unicode, Arial Unicode MS og Calibri – standardfonten i Office 2007, 2010 og 2013.[16]
Opp-ned interrobang
[rediger | rediger kilde]En opp-ned interrobang (en kombinasjon av ¿ og ¡, Unicode-tegn: ⸘), som er egnet for å starte setninger på spansk, galisisk og asturisk – språk som bruker omvendte spørsmålstegn og utropstegn – kalles en invertert interrobang, eller mer sjelden en gnaborretni (interrobang stavet baklengs).[17] I dagens praksis uttrykkes interrobang-lignende ettertrykkelig tvetydighet i spansk- og galisiskspråklig tekst vanligvis ved å inkludere begge tegnsettene, det ene inni det andre, for eksempel: ¿¡De verdad!? eller ¡¿De verdad?! (Virkelig!?)[18] Eldre bruk – fortsatt offisiell, men lite utbredt – anbefalte å blande tegnene, som i: ¡Verdad? eller ¿Verdad![19]
Koding
[rediger | rediger kilde]
Symbolet er kodet i Unicode-blokken «General Punctuation» på kodepunkt U+203D ‽ interrobang.
Unicode har også kodet følgende varianter:
U+2048 ⁈ spørsmålstegn-utropstegnU+2049 ⁉ utropstegn-spørsmålstegn⁉️ med en emoji-variantvelger
U+1F679 🙹 tung interrobang-ornamentU+1F67A 🙺 sans serif interrobang-ornamentU+1F67B 🙻 tung sans serif interrobang-ornament
Eksempler på bruk
[rediger | rediger kilde]State Library of New South Wales i Australia bruker en interrobang som sitt logo-symbol,[20] og det samme gjør det pedagogiske forlaget Pearson, som med det ønsker å formidle «gleden og spenningen ved læring».[21]
Logoen til National Endowment for the Humanities inneholder åtte utropstegn og åtte spørsmålstegn; selv om hovedstrekene er atskilte, deler de alle det samme punktumet – slik noen varianter av interrobang også gjør.
Dommer Frank H. Easterbrook brukte en interrobang i en dom fra 2012 i USAs syvende kretsrett: Robert F. Booth Trust v. Crowley.[22][23]
Australsk føderalrettsdommer Michael Wigney brukte en interrobang i første avsnitt av sin dom i Faruqi v Latham [2018] FCA 1328 – en injuriesak mellom tidligere opposisjonsleder Mark Latham og politisk aktivist og skribent Osman Faruqi.[24]
I sjakk brukes interrobang for å representere et tvilsomt trekk – et som er spørsmålverdig, men kanskje har noen kvaliteter.[25]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Ironitegn (⸮)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «interabang». The American Heritage Dictionary of the English Language (5th utg.). 1. november 2011. Arkivert fra originalen 14. november 2012. Besøkt 14. juni 2012.
- ↑ Mandeville, Henry (1851). A Course of Reading for Common Schools and the Lower Classes of Academies. Arkivert fra originalen 15. september 2021. Besøkt 22. november 2013.
- ↑ «bang, n.¹ meanings, etymology and more | Oxford English Dictionary». www.oed.com (på English). Arkivert fra originalen 21. mai 2024. Besøkt 16. juni 2025.
- ↑ Gleckler, Arthur. «The Jargon File». Arkivert fra originalen 26. april 2012. Besøkt 7. desember 2011.
- ↑ «Martin K. Speckter, 73, Creator of Interrobang». The New York Times. 16. februar 1988.
- ↑ «Interrobang (Punctuation)». ThoughtCo.. Arkivert fra originalen 6. august 2019. Besøkt 6. august 2019.
- ↑ «Punctuation» (15 utg.). Chicago Style Q&A. 2. april 2015. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 8. mai 2025 – via Chicago Manual of Style Online.
- ↑ «Martin K. Speckter, 73, Creator of Interrobang». New York Times. 16. februar 1988.
- ↑ Spekter, Martin K. (mars–april 1962). «Making a New Point, or, How About That …». TYPEtalks.
- ↑ Burton, Gideon O. «interrogatio». Silva Rhetoricae: The Forest of Rhetoric. Brigham Young University. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 28. august 2007.
- ↑ 11,0 11,1 Haley, Allan (Juni 2001). «The Interrobang Is Back». fonthaus.com. Arkivert fra originalen 7. mai 2008. Besøkt 3. desember 2010.
- ↑ Houston, Keith (2013). Shady Characters: The Secret Life of Punctuation, Symbols, & Other Typographical Marks. New York: W. W. Norton. s. 29.
- ↑ Smith-Corona flyer illustrating the Changeable Type system with an exclamation mark / interrobang unit Arkivert 2009-03-26 hos Wayback Machine Accessed 7. mars 2009.
- ↑ The Interrobang: A Twentieth Century Punctuation Mark. Arkivert 2004-10-13 hos Wayback Machine Accessed 28. august 2007.
- ↑ «Unicode Code Charts, General Punctuation, 2000–206F» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. august 2011. Besøkt 3. mars 2011.
- ↑ MSDN fontblog Arkivert 2010-03-07 hos Wayback Machine. Accessed 28. august 2007.
- ↑ «Unicode Code Charts, Supplemental Punctuation, 2E00–2E7F» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 12. august 2011. Besøkt 3. mars 2011.
- ↑ RAE's Diccionario Panhispánico de Dudas Arkivert 2020-05-08 hos Wayback Machine Mal:In lang
- ↑ de Buen, Jorge (2008). Manual de diseño editorial (3rd utg.). Gijón: Trea. ISBN 978-84-9704-378-6.[trenger sidetall]
- ↑ «State Library |New South Wales». State Library of NSW. 11. november 2015. Arkivert fra originalen 8. januar 2022. Besøkt 8. januar 2022.
- ↑ «Pearson Brand Guidelines: Logo» (PDF). Pearson.com. 2016. Arkivert (PDF) fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 13. juli 2017.
- ↑ Easterbrook, Frank H (13. juni 2012). «Robert F. Booth Trust v. Crowley» (PDF). s. 8. Arkivert (PDF) fra originalen 18. juli 2018. Besøkt 18. juli 2018. «We don't get it. In order to avoid a risk of antitrust litigation, the company should be put through the litigation wringer (this suit) with certainty‽ How can replacing a 1% or even a 20% chance of a bad thing with a 100% chance of the same bad thing make investors better off?»
- ↑ «Interrobang». 99% Invisible (podkast). Radiotopia. Besøkt 29. juli 2018. Parameteren
|date=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|archive-date=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|host=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|archive-url=støttes ikke av malen. (hjelp) - ↑ «Faruqi v Latham [2018] FCA 1328». www.judgments.fedcourt.gov.au. Arkivert fra originalen 25. januar 2022. Besøkt 16. september 2020.
- ↑ Šahovski Informator. 14. Belgrade. 1973. s. 8–9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Ordbokdefinisjonen av !? i Wiktionary