Timianslekta
| Timianslekta | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thymus | |||
| Populærnavn | |||
| timian | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Leppeblomstordenen | ||
| Familie | Leppeblomstfamilien | ||
| Slekt | Timianslekta | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 350 | ||
| Habitat: | solrikt, med fuktig jord | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika og Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Timian er en gruppe aromatiske krydderurt-arter som kan bli opptil 40 cm høye. Den er hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og Asia.
Bruk
Vanlig timian er et meget utbredt kjøkkenkrydder. Sitrontimian er også et populært krydder. Derimot er Thymus pseudolanuginosus og Thymus serpyllum uegnet som krydder, men er populære hagevekster. Timian benyttes gjerne til smakssetting av kjøtt, supper og stuinger. I det franske kjøkken er det en viktig bestanddel i en bouquet garni og i Herbes de Provence. Den benyttes også utstrakt i det vestindiske kjøkken. I Jordan inneholder krydderblandingen zahtar timian.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler timianslekta som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata