Reem Alsalem

Fra wikisida.no
Sideversjon per 1. jun. 2026 kl. 03:46 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Reem Alsalem

Reem Alsalem (født 1976) er en jordansk tidligere offentlig tjenesteperson og selvstendig næringsdrivende som siden 2021 er FNs menneskerettighetsråds spesialrapportør med fokus på vold mot kvinner.[1]

Yrkesliv og verv

Alsalem var i 17 år sivilt ansatt hos FNs høykommissær for flyktninger hvor hun arbeidet med flyktninger i 13 land.[2] Hun sluttet i 2016 for å bli selvstendig konsulent.[3] Hun ble i 2021 utnevnt av FNs menneskerettsråd til spesialrapportør med fokus på vold mot kvinner. Dette er et ulønnet oppdrag, og hun er ikke ansatt i FN.[4]

Kontroverser

Syn på transpersoner

Alsalem har fått mye oppmerksomhet for sitt syn på transpersoner og ble beskrevet av den kristne nettavisa Zenit som «utstøtt av de etablerte kvinneorganisasjonene» som følge av at hun er mot «kjønnsideologi» (gender ideology).[5] I 2025 tok hun til orde for at stater bør vedta lover «for å sørge for at ordene 'kvinne' og 'jente' bare brukes om biologiske hunkjønn», beskrev transkvinner som «menn som identifiserer seg som kvinner», anbefalte et forbud mot både sosial og medisinsk transisjon for mindreårige transpersoner, og støttet ideen om «sosial smitte» av transidentitet.[6] Hun har opponert mot reformer for transpersoners rett til å endre juridisk kjønn, og hevdet at dette kunne utnyttes av «voldelige menn».[7] Alsalem har blant annet støttet Donald Trumps presidentordre «Keeping Men Out of Women's Sports».[8] I september 2025 innledet hun på et seminar organisert av Alliance Defending Freedom og The Heritage Foundation om «foreldrerettigheter (en)», der hun tok til orde mot kjønnsbekreftende behandling.[9]

Jurister og kjønnsforskere har beskrevet henne som en sentral «kjønnskritisk» stemme og en nøkkelaktør i antigender-mobiliseringer i internasjonale organer.[10][11][12][13] Juristen Jens Theilen skrev at hun «bruker kvinners rettigheter som et våpen for å underminere transpersoners rettigheter».[13] Flere hundre kvinneorganisasjoner og andre organisasjoner har flere ganger undertegnet opprop mot henne, senest i 2025 da 230 organisasjoner med International Planned Parenthood Federation og Women Deliver i spissen uttalte at hun har «dedikert sitt verv til å angripe transpersoner og kjønnsmangfoldige personer».[14][15][16] Samme år ble hun også kritisert av Amnesty International, International Commission of Jurists og Plan International for å ekskludere en sosial kjønnsanalyse og avvike fra etablerte menneskerettslige normer.[17] I 2024 beskyldte USAs utenriksdepartement under Biden-administrasjonen henne i en offisiell uttalelse for å bruke et nedsettende språk om transpersoner og uttalte at mens USA er «dypt bekymret over spredningen av nettmobbing, overgrep og kjønnsrelatert desinformasjon» som rammer kvinner og jenter, ble «vi skuffet over å se at du deltok i samme type atferd under OL – ved å spre falsk og skadelig informasjon om kjønnet til den algirske bokseren Imane Khelif».[18] Lemkin Institute for Genocide Prevention uttalte i 2025 at Alsalem «plukker selektivt ut desinformasjon for å fremme en antitransagenda».[19] Alsalem sa selv i 2025 at hun har møtt sterk motstand fra regjeringer, internasjonale organisasjoner og store sivilsamfunnsorganisasjoner som følge av sitt syn på transpersoner, og at disse kritikerne har kalt henne transfob og fascist.[20] I 2023 ble hun f.eks. avinvitert av den brasilianske regjeringen etter beslutning fra likestillingsministeren i landet som følge av kritikk for transfobi.[21]

Rapport om overgrep mot palestinske kvinner

I forbindelse med Hamas’ angrep på Israel oktober 2023‎ skrev Alsalem sammen med Francesca Albanese en rapport hvor israelske soldater ble anklaget for overgrep mot palestinske kvinner på Gazastripen, herunder voldtekt og nakenvisitering.[22] Som kilde til opplysningene har Alsalem oppgitt Euro-Mediterranean Human Rights Monitor, en organisasjon etablert av Richard A. Falk som tidligere var FNs spesialrapportør i de palestinske territoriene.[23] Israel har avvist anklagene, og karakterisert det som påfallende at Alsalem ikke har fordømt overgrepene mot israelske kvinner utført av Hamas 7. oktober 2023.[23][24]

Referanser

  1. ↑ Plaza Casares, Sara (19. desember 2021). «Reem Alsalem: "En España los testimonios de padres presuntos abusadores tienen más credibilidad que los de las madres que denuncian los abusos"». El Salto. Besøkt 13. desember 2023. 
  2. ↑ «Reem Alsalem». The Brussels Binder (på English). Arkivert fra originalen 4. desember 2023. Besøkt 13. desember 2023. 
  3. ↑ «Reem Alsalem». Office of the High Commissioner for Human Rights. Besøkt 13. desember 2023. 
  4. ↑ «Special Rapporteur on violence against women and girls». Office of the High Commissioner for Human Rights. Besøkt 13. desember 2023. 
  5. ↑ «Alsalem has been ostracized by the global women's rights establishment». Zenit News. 16. juni 2025. 
  6. ↑ Alsalem, Reem. «Sex-based violence against women and girls» (PDF). Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights. Besøkt 26. juni 2025. 
  7. ↑ «UN chief backs Scottish government's gender recognition reforms». BBC News (på English). 16. desember 2022. Besøkt 21. oktober 2025. 
  8. ↑ «UN expert hails Trump ban on trans athletes in women's sports». ABS-CBN. 13. februar 2025. Besøkt 21. oktober 2025. 
  9. ↑ McLatchie, Lois (9. september 2025). «UN Expert: Vilification of Parents Protecting Children From Gender Transition is “Disturbing”». ADF International (på English). Besøkt 21. oktober 2025. 
  10. ↑ Paige, Tamsin Phillipa; O'Hara, Claerwen (2024). «(Re)queering international law». Queer Encounters with International Law: Lives, Communities, Subjectivities. Routledge. s. 1–12. doi:10.4324/9781032643106-1. 
  11. ↑ Duffy, S. A. (2024). «‘Ideological Colonising’: The Influence of Anti-Gender Movements on Domestic and International Human Rights Law». Queer Encounters with International Law: Lives, Communities, Subjectivities. Routledge. s. 175–199. doi:10.4324/9781032643106-12. 
  12. ↑ Zwingel, Susanne; Hernandez, Brianna N.; Turbino Torres, Luisa (2025). Feminist Responses to Crises and Dehumanization: Transnational Scholar-Activist Perspectives. Routledge. ISBN 9781032805382. «[Alsalem has] consistently argued for further barriers and restrictions on legal gender recognition that undercut the rights of transgender individuals» 
  13. ↑ 13,0 13,1 Theilen, Jens (2024). «Intersectionality's Travels to International Human Rights Law». Michigan Journal of International Law. 45 (2). SSRN 4504732 Åpent tilgjengelig. «A stark example of individual politics furthering rather than contesting oppression is found in the work of the current Special Rapporteur on violence against women and girls, its causes and consequences, Reem Alsalem, who is using women’s rights as a tool to undermine trans rights; see the protest letter AWID, There Is No Place for Anti-Trans Agendas in the UN (2023)» 
  14. ↑ «Joint Statement Concerning the Call for Input by the Special Rapporteur on Violence Against Women and Girls». Women Deliver (på English). 2025. Besøkt 21. oktober 2025. «We, the undersigned feminist, human rights and social justice organizations committed to gender equality and social justice, express deep concern regarding the framing of the call for a thematic report by the Special Rapporteur on Violence Against Women and Girls (SRVAW), which adopts a “sex-based” rather than a “gender-based” approach. This framing undermines decades of progress in advancing human rights and gender equality and risks confining cisgender women to patriarchal, protectionist policies by interpreting violence as rooted in biology. It further marginalizes vulnerable groups, including trans and gender-diverse persons, increasing the risk of violence and hatred.» 
  15. ↑ «SIGN ON: Joint Statement Concerning the Call for Input by the Special Rapporteur on Violence Against Women and Girls». www.ippf.org (på English). International Planned Parenthood Federation (IPPF). 28. januar 2025. Besøkt 21. oktober 2025. 
  16. ↑ Bartosch, Josephine (18. februar 2025). «UN official under fire for acknowledging biological reality». UnHerd (på English). Besøkt 21. oktober 2025. «The United Nations has been dragged into the global conflict between the defenders of biological reality and the demands of transgender activists. UN Special Rapporteur on Violence Against Women and Girls, Reem Alsalem, has dared to acknowledge the existence of two sexes in her reports — at once a fact so mundane and an act so rare — that over 200 NGOs have signed a letter denouncing her.» 
  17. ↑ «Interactive Dialogue with the Special Rapporteur on violence against women and girls». Global Justice Center. 25. juni 2025. 
  18. ↑ «Remarks at a Third Committee Interactive Dialogue with the Special Rapporteur on Violence Against Women and Girls, Ms. Reem Alsalem». United States Department of State. Arkivert fra originalen 13. januar 2025. Besøkt 9. oktober 2024. 
  19. ↑ «Statement on the Transphobic UN Report on Violence Against Women and Girls». Lemkin Institute for Genocide Prevention. 17. oktober 2025. 
  20. ↑ «UN expert warns gender ideology undermines protections for women and girls: ‘You cannot protect what you cannot define’». Christian Daily. 22. juli 2025. 
  21. ↑ «Leaked Audio Reveals Reem Alsalem 2023 Brazil Visit "Indefinitely Postponed" Due to Alleged "Transphobia"». 4W. 16. mai 2024. 
  22. ↑ «Israel/oPt: UN experts appalled by reported human rights violations against Palestinian women and girls». United Nations. 19. februar 2024. Besøkt 21. februar 2024. 
  23. ↑ 23,0 23,1 «UN Special Rapporteur 'unaware' of rocket attacks on Israel». Jerusalem Post. 6. mars 2024. 
  24. ↑ Algemeiner, The (20. februar 2024). «Israel Denies UN Report Claiming Israeli Forces Assaulted Palestinian Women - Algemeiner.com». www.algemeiner.com (på English). Besøkt 21. februar 2024. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Reem_Alsalem&oldid=219257»