Andreas Zeier
| Andreas Zeier |
|---|
Andreas Zeier (født 6. februar 1799 på Haarstad i Selbu, død 20. mai 1869 på Øvergaard i Faaberg) var en norsk jurist og politiker. Han var ordfører i Norderhov i periodene 1838–39, 1842–45 og 1850, og var stortingsrepresentant for Buskeruds amt 1839–41.
Han kom til Norderhov i 1822 og bosatte seg på Ask, tok juridisk eksamen året etter, og var sorenskriver i Ringerike og Hallingdal 1824-27 og deretter underrettsprokurator i Norderhov. Han flyttet til Fåberg i 1851, etter at han året før var blitt utnevnt til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, byfogd, magistrat og politimester på Lillehammer. På Stortinget var han sekretær i decisionskomiteen.
Den 10. august 1850 ble han befordret til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen og byfogd og magistrat på Lillehammer.[1]
Han var morfar til høyesterettsadvokat Andreas Martin Seip ((1859–1920), som var president i Norges Røde Kors fra 1908 til 1912.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen) (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger Bd. 2 D. 2. Den norske sakførerforening.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1ste bind, 2den del. Steen'ske Bogtrykkeri, Kristiania 1914 (s. 966-967, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Ola Brænden (red.): Norderhov kommune - Det kommunale sjølstyre 1837-1937-1945. Norderhov kommune 1946 (s. 58, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Biografi hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste[død lenke] (besøkt 14. oktober 2012)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata