Transperson

Fra wikisida.no
Sideversjon per 29. mar. 2026 kl. 13:02 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Trans» omdirigeres hit. For annen bruk, se Trans (andre betydninger).
Fotokollasje av noen kjente transpersoner. Fra venstre til høyre, ovenfra og ned: Lili Elbe, Laverne Cox, Thomas Beatie, Chaz Bono, Balian Buschbaum og Lynn Conway.

Transperson, eller transkjønnet person,[1] er en person som har en kjønnsidentitet som skiller seg fra sitt fødselskjønn.[2] Transperson er en samlebetegnelse som omfatter transkvinner, transmenn og ikke-binære transpersoner. Det motsatte av å være transperson er å være cisperson.[3]

Å være transperson er uavhengig av seksuell orientering. Transpersoner kan identifisere seg som heterofile, homofile, lesbiske, bifile, aseksuelle eller på andre måter, eller velge å ikke kategorisere sin seksuelle orientering.[4]

Transpersoner har kjønnsinkongruens, og mange opplever kjønnsdysfori. Noen søker medisinsk behandling, herunder hormonbehandling, kjønnsbekreftende kirurgi eller psykoterapi. Ikke alle transpersoner ønsker eller gjennomfører slike tiltak,[5] og for enkelte kan dette være begrenset av juridiske,[6] økonomiske[7] eller medisinske forhold.[8]

Omfanget av transpersoner i befolkningen er usikkert,[9] blant annet på grunn av definisjoner, datainnsamlingsmetoder og juridiske rammeverk varierer mellom land.[10] Enkelte land samler inn befolkningsdata om kjønnsidentitet. Canada var i 2021 det første landet som inkluderte registrering av trans- og ikke-binære personer i sin nasjonale folketelling.[11][12][13][14] Internasjonale anslag indikerer at andelen transpersoner i befolkningen kan ligge rundt én prosent, med estimater som varierer fra under 0,1 til omtrent 1,3 prosent.[15][16][17]

Den rettslige statusen for transpersoner varierer mellom land og jurisdiksjoner. I mange samfunn forekommer transfobi i form av diskriminering og vold rettet mot transpersoner, blant annet i arbeidslivet,[18] i møte med offentlige tjenester[19] og i helsevesenet.[20] I flere områder finnes det ikke et lovfestet vern mot diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.[21] Samtidig markeres transpersoners tilstedeværelse og historie gjennom årlige internasjonale markeringsdager, som transsynlighetsdagen, 31. mars, og transminnedagen, 20. november.[22][23]

Definisjon og etymologi

Det Norske Akademis ordbok definerer transperson som en «person som ikke identifiserer seg med eller regnes til sin biologiske kjønnskategori».[24] Bokmålsordboka definerer transkjønnet som «har en kjønnsidentitet som ikke stemmer med det kjønnet som ble registrert ved fødselen».[1] Ordet transperson er avledet av det latinske prefikset trans, som betyr «over», «gjennom» eller «på den andre siden».[25]

Betegnelsene trans og transperson brukes ofte i kontrast til cis eller cisperson, som betegner personer som identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert med ved fødselen.[26][27] Ordet cisperson er avledet av det latinske prefikset cis, som betyr «på den samme siden».[28]

Betegnelsen transperson brukes ikke av alle personer som ikke identifiserer seg med sitt fødselskjønn.[26] Enkelte personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, identifiserer seg utelukkende som kvinner eller menn og anvender derfor ikke betegnelser som transperson eller transkjønnet. Dette perspektivet er blant annet formidlet av Harry Benjamin ressurssenter.[29][trenger bedre kilde]

Bakgrunn

Betegnelsen transseksuell ble tidligere brukt i norsk sammenheng om personer som lever som et annet kjønn enn det de ble registrert med ved fødselen.[30] Etterhvert ble betegnelsen vurdert som lite presis, blant annet på grunn av den kan oppfattes som knyttet til seksualitet fremfor kjønnsidentitet.[31] Ifølge Store norske leksikon har betegnelsene trans og transperson gradvis erstattet transseksuell som samlebetegnelse fra 1990-årene.[30]

Betegnelsen transperson forekom i norsk offentlighet før det ble normert, blant annet i en artikkel publisert i Dagbladet i 2001.[32]

I Norge ble det utviklet norske betegnelser fremfor å ta i bruk det engelske låneordet transgender. Den 23. april 2005 endret Landsforeningen for transseksuelle navn til Landsforeningen for transkjønnete og tok i bruk betegnelsen transkjønnet. Samme år anbefalte Språkrådet betegnelsen transperson etter henvendelse fra Forbundet for transpersoner i Norge.[33] I løpet av 2000-årene ble betegnelsen tatt i bruk av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) samt av norske myndigheter.[34]

Rettslig status i Norge

Juridisk kjønn

Utdypende artikkel: Juridisk kjønn i Norge

I Norge er det to juridiske kjønn, mann og kvinne.[35] Transpersoner har adgang til å endre juridisk kjønn uten krav om medisinsk behandling eller diagnose. Lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft i 2016 og gir personer over 16 år rett til å erklære hvilket kjønn de skal være registrert med i Folkeregisteret.[36] For barn i alderen 6–15 år kan juridisk kjønn endres med samtykke fra foreldre eller foresatte.[36]

Ordningen bygger på prinsippet om selvbestemmelse. Samtidig åpner den ikke for registrering av andre juridiske kjønn enn mann og kvinne, og gir dermed ikke rettslig anerkjennelse av ikke-binære kjønnsidentiteter.[37][38][39]

Historisk var endring av juridisk kjønn i Norge knyttet til medisinske og administrative vilkår.[40] Denne praksisen ble over tid gjenstand for kritikk fra menneskerettslige organer og fagmiljøer, og ble erstattet av lovgivningen som trådte i kraft i 2016.[41][37]

Diskriminering og rettigheter

Transpersoner er vernet mot diskriminering etter norsk rett.[42] Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er uttrykkelig inkludert i likestillings- og diskrimineringsloven av 2017, som gir vern mot diskriminering på en rekke samfunnsområder, blant annet arbeidsliv, utdanning og tilgang til varer og tjenester.[43]

Utviklingen av dette rettsvernet må ses i sammenheng med bredere likestillings- og menneskerettslige reformer i Norge i løpet av 2000-årene.[44] Regjeringens handlingsplaner for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, samt arbeidet i offentlige utvalg knyttet til diskrimineringslovgivning, bidro til å styrke det rettslige vernet for transpersoner.[34]

Rettigheter knyttet til rettslig anerkjennelse av transpersoner omfatter blant annet muligheten til å bli registrert med ønsket juridisk kjønn og tilgang til kjønnsbekreftende helsehjelp.[45]

I Norge kan personer fra fylte 16 år få tilgang til hormonbehandling for kjønnsinkongruens, forutsatt at fastsatte medisinske og psykososiale vilkår er oppfylt.[46] Kirurgisk kjønnsbekreftende behandling har aldersgrense på 18 år, og forutsetter minst ett års hormonbehandling og dokumentert stabil psykososial fungering.[47]

Spørsmål om bruk av toaletter og garderober i samsvar med egen kjønnsidentitet har vært gjenstand for offentlig og politisk debatt, uten at lovgivningen regulerer individuelle valg på dette området.[45]

Vold og hatkriminalitet

Fil:Hate Hurts Wales - Portrayal of Transgender Hate Crime.webm

Det har forekommet straffesaker der personer er dømt for hatkriminalitet rettet mot transpersoner, og enkelte av sakene har hatt dødelig utfall.[48] I forbindelse med angrepet på Desiree Hafstad i 2001 beskrev forsker og menneske­rettighets­ekspert Dag Øistein Endsjø det han omtalte som «myndighetenes unnfallenhet».[49] Hafstad pådro seg alvorlige skader, herunder knust neseskillevegg og lekkasje av cerebrospinalvæske, og angrepet ble knyttet til hennes kjønnsidentitet.[50]

I et intervju med Byavisa i 2013 uttalte Eivind Rindal (Ap) at rettighetsvernet for transpersoner i Norge var svakere enn i flere andre vestlige land, og viste til rapporter om økt forekomst av psykiske belastninger, overgrep og hatkriminalitet blant transpersoner. I 2014 rapporterte Agderposten at mellom 80 og 90 prosent av lesbiske, homofile og transpersoner ikke anmelder hatkriminalitet til politiet.[51] Amnesty Norge har videre vist til en undersøkelse gjennomført av LHBT-solidaritetsorganisasjonen Lambda i Istanbul i 2010, der over 89 prosent av de 104 transpersonene som deltok, oppga å ha vært utsatt for fysisk vold i politiets varetekt.[52]

En studie utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus konkluderte i 2013 med at det forelå utilstrekkelig nasjonal og internasjonal forskning om vold mot transpersoner til å muliggjøre en kvantitativ kartlegging av omfanget.[53]

Internasjonalt har enkelte jurisdiksjoner vedtatt særskilte tiltak knyttet til hatkriminalitet mot seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. I 2014 innførte delstaten California et forbud mot å påberope ofres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet som formildende omstendighet i drapssaker.[54] Forsvarsstrategier kjent som Gay Panic Defense og Trans Panic Defense omtales i norsk sammenheng som henholdsvis «homopanikk» og «transpanikk».[55][56][57]

Organisasjoner (utvalg)

Prideflagget for transpersoner ble skapt i 1999 av Monica Helms.

Utdypende artikkel: Liste over transpersonorganisasjoner

Dette er et utvalg av organisasjoner som arbeider for transpersoner i Norge:

Interesseorganisasjoner

Pasientorganisasjoner

Merkedager

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «transkjønnet». ordbøkene.no (på norsk). Besøkt 20. september 2025. «som har en kjønnsidentitet som ikke stemmer med det kjønnet som ble registrert ved fødselen; jamfør transperson» 
  2. ↑ «A glossary: Defining transgender terms». American Psychological Association (på English). september 2018. Besøkt 20. september 2025. 
  3. ↑ Blank, Paula (24. september 2014). «Will the Word "Cisgender" Ever Go Mainstream?». The Atlantic (på English). Besøkt 20. september 2025. 
  4. ↑ «Lesbian, Gay, Bisexual, and Transgender Health: Transgender Persons». CDC (på English). Helse- og omsorgsdepartementet (USA). Arkivert fra originalen 18. februar 2021. Besøkt 21. november 2020. 
  5. ↑ Low Dog, Tieraona; Maizes, Victoria, red. (2015). Lesbian, Bisexual, and Transgender Health. Weil Integrative Medicine Library (på English) (2. utg.). Oxford New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-021480-7. 
  6. ↑ «Trans adults in Florida 'blindsided' that new law also limits their access to health care». NBC News (på English). 5. juni 2023. Besøkt 20. september 2025. 
  7. ↑ Johnson, Austin H.; Hill, Ivy; Beach-Ferrara, Jasmine; Rogers, Baker A.; Bradford, Andrew (2020). «Common barriers to healthcare for transgender people in the U.S. Southeast». International Journal of Transgender Health. 1 (på English). 21: 70–78. ISSN 2689-5277. PMC 7430435 Åpent tilgjengelig. PMID 33015660. doi:10.1080/15532739.2019.1700203. Besøkt 20. september 2025. 
  8. ↑ Klein, David A.; Paradise, Scott L.; Goodwin, Emily T. (1. desember 2018). «Caring for Transgender and Gender-Diverse Persons: What Clinicians Should Know». American Family Physician. 11 (på English). 98: 645–653. Besøkt 20. september 2025. 
  9. ↑ Factsheet: Trans People in the UK (PDF) (på English). Office for Equality and Opportunity. 3. juli 2018. ISBN 9781786556738. Arkivert fra originalen (PDF) 8. april 2022. Besøkt 29. mai 2022. 
  10. ↑ «Transgender | Gender, Expression, & Rights». Britannica (på English). 9. september 2025. Besøkt 20. september 2025. 
  11. ↑ Government of Canada, Statistics Canada (27. april 2022). «The Daily — Canada is the first country to provide census data on transgender and non-binary people». www150.statcan.gc.ca (på English). Besøkt 20. september 2025. 
  12. ↑ Easton, Rob (27. april 2022). «'Historic' census data sheds light on number of trans and non-binary people for the first time». CBC News (på English). Arkivert fra originalen 27. april 2022. Besøkt 29. mai 2022. 
  13. ↑ Gammarano, Rosina (17. mai 2024). «Current practices in measuring sexual orientation and gender identity in population censuses». ILOSTAT (på English). Besøkt 20. september 2025. 
  14. ↑ Economic Commission for Europe Conference of European Statisticians. «In-depth review of measuring gender identity» (PDF). FNs økonomiske og sosiale råd (på English). Besøkt 19. desember 2024. 
  15. ↑ «Why transgender people are being sterilised in some European countries». The Economist (på English). 1. september 2017. ISSN 0013-0613. Besøkt 20. september 2025. 
  16. ↑ «Counting Trans Populations | Division of Prevention Science». prevention.ucsf.edu (på English). Besøkt 20. september 2025. 
  17. ↑ Jessen, Reidar Schei (22. desember 2024). «transperson». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 20. september 2025. «I 2020 svarte 1,3 prosent av respondentene i Ungdata, en undersøkelse som går ut til alle ungdomsskoleelever i Norge, at de identifiserte seg som transperson eller ikke-binær.» 
  18. ↑ Lombardi, Emilia L.; Wilchins, Riki Anne; Priesing, Dana; Malouf, Diana (26. mars 2002). «Gender Violence: Transgender Experiences with Violence and Discrimination». Journal of Homosexuality. 1 (på English). 42: 89–101. ISSN 0091-8369. doi:10.1300/J082v42n01_05. Besøkt 20. september 2025. 
  19. ↑ Dallara, Angela (4. februar 2011). «Groundbreaking Report Reflects Persistent Discrimination Against Transgender Community» (på English). GLAAD. Arkivert fra originalen 3. august 2011. Besøkt 14. desember 2021. 
  20. ↑ Bradford, Judith; Reisner, Sari L.; Honnold, Julie A.; Xavier, Jessica (oktober 2013). «Experiences of Transgender-Related Discrimination and Implications for Health: Results From the Virginia Transgender Health Initiative Study». American Journal of Public Health. 10 (på English). 103: 1820–1829. ISSN 0090-0036. doi:10.2105/AJPH.2012.300796. Besøkt 20. september 2025. 
  21. ↑ Whittle, Stephen (2012). Respect and Equality: Transsexual and Transgender Rights (på English). Hoboken: Taylor and Francis. ISBN 978-1-85941-743-0. 
  22. ↑ Sudborough, Susannah (23. juni 2022). «Rita Hester's murder and legacy are important to Boston, so she's getting a mural in Allston». Boston.com (på English). Besøkt 20. september 2025. 
  23. ↑ «Nenshi proclaims Trans Day of Visibility» (på English). Canadian Broadcasting Corporation. Arkivert fra originalen 4. april 2013. Besøkt 4. april 2013. 
  24. ↑ «transperson». Det Norske Akademis ordbok (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «person som ikke identifiserer seg med eller regnes til sin biologiske kjønnskategori (mann eller kvinne) | til forskjell fra cisperson ; jf. transkjønnet» 
  25. ↑ Jessen, Reidar Schei; Benestad, Esben Esther Pirelli (13. november 2025). «transperson». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Ordet transperson kommer fra det latinske ordet trans, som betyr 'over-', 'gjennom-', eller 'på den andre siden'.» 
  26. ↑ 26,0 26,1 Jessen, Reidar Schei (13. november 2025). «transperson». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Transperson eller trans er motsatsen til begrepene cis eller ciskjønn, som viser til personer som identifiserer seg med sitt fødselskjønn. Noen personer som ikke identifiserer seg med sitt fødselskjønn, bruker ikke begrepet transperson om seg selv. For andre er begrepet transperson viktig for deres selvforståelse og identitet.» 
  27. ↑ «cisperson». Det Norske Akademis ordbok (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «person som identifiserer seg med eller regnes til sin biologiske kjønnskategori (mann eller kvinne) | til forskjell fra transperson» 
  28. ↑ Jessen, Reidar Schei (25. september 2025). «ciskjønnet». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Ciskjønnet, eller cisperson/cis, betyr 'på den samme siden', og brukes om personer som identifiserer seg med kjønnet de er registrert som ved fødsel.» 
  29. ↑ LFTS's offisielle syn, nestleder i Landsforeningen for transkjønnete (LFTS) Mikael Scott Bjerkeli 8. november 2008
  30. ↑ 30,0 30,1 Jessen, Reidar Schei; Benestad, Esben Esther Pirelli (26. november 2024). «transseksuell». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Transseksuell er en betegnelse som har blitt brukt om personer med diagnosen transseksualisme, en nå utdatert kjønnsidentitetsforstyrrelse. I diagnosemanualen ICD er diagnosen transseksualisme og andre kjønnsidentitetsforstyrrelser tatt ut av kapittelet for psykiske lidelser og erstattet med kjønnsinkongruens. Siden 1990-tallet har betegnelsene trans og transperson erstattet transseksuell som samlebetegnelse.» 
  31. ↑ «Nå 'skifter' transseksuelle i Norge mer en bare kjønn!» Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine., Blikk.no
  32. ↑ «transperson». Det Norske Akademis ordbok (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «det spennende med å være transperson er at du ser verden fra så mange forskjellige synspunkter (Dagbladet 07.06.2001/10)» 
  33. ↑ «Transperson som begrep» Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Språkrådets uttalelse til Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N)
  34. ↑ 34,0 34,1 Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» 2009–2012, Barne- og likestillingsdepartementet, 26. juni 2008
  35. ↑ Arnesen, Lars (27. november 2025). «lov om endring av juridisk kjønn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Loven definerer juridisk kjønn som «det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret». Juridisk kjønn er delt opp i to kjønnsmarkører, kvinne og mann.» 
  36. ↑ 36,0 36,1 Bahus, Marianne K. (21. februar 2025). «juridisk kjønn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Fra et barn har fylt 16 år kan det selv søke om endring av juridisk kjønn. For barn mellom 6 og 16 år må foreldrene søke sammen med barnet. Normalt skal begge foreldre søke sammen med barnet når begge har foreldreansvar. Dersom bare en av foreldrene søker i en slik situasjon, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er det beste for barnet.» 
  37. ↑ 37,0 37,1 Arnesen, Lars (27. november 2025). «lov om endring av juridisk kjønn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Loven trådte i kraft 1. juli 2016, og før dette var ikke endring av juridisk kjønn lovregulert. Før 2016 var det kun mulig å endre juridisk kjønn for personer som var diagnostisert som transseksuelle, og som fullførte kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet i Oslo. Kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet innebar da blant annet sterilisering. I 2014 ble det satt ned et utvalg for å utrede mulighetene for å endre juridisk kjønn uten krav om sterilisering. Utvalget vurderte flere ulike modeller, deriblant den såkalte «erklæringsmodellen», som går ut på at den enkelte selv skal kunne erklære hvilket juridisk kjønn vedkommende ønsker å være registrert med i Folkeregisteret. Lov om endring av juridisk kjønn bygger på erklæringsmodellen. Den enkelte kan selv endre juridisk kjønn, uten krav om sterilisering eller øvrige krav.» 
  38. ↑ Halvt fascinerende, halvt motbydelig på Nitja senter for samtidskunst Morgenbladet.no Thula Kopreitan anmeldelse av utstilling. «I Kim Hankyuls møter mellom tekst og kropp blir trans noe mer grunnleggende enn et kjønnskifte.» sitat: Transformasjon blir ofte fremstilt som et ledd imellom to definitive tilstander. I virkeligheten er transformasjon en egen, vedvarende tilstand. Man er i transformasjon slik man er i verden. Det forvirrede mennesket spør: «Men hva er du?» Man får lyst til å svare: «Jeg er blivende. Det samme er du. Og du. Og du.»
  39. ↑ Trans nok: likebehandling nå! foreningenfri.no sitat:«Aller tydeligst kommer forskjellsbehandlingen til uttrykk i lovgivningen, som bare åpner for to juridiske kjønn: kvinne eller mann. Det er lover som tvinger transmenn til å registrere seg som mor til sine barn, og transkvinner til å registre seg som far. I helsevesenet kommer forskjellsbehandlingen til utrykk ved at det fortsatt settes krav om binær identitet og opplevelse av kjønnsdysfori for å få et behandlingstilbud.»
  40. ↑ Lied, Vilde Gjerde (1. juli 2020). «Vart steriliserte for å få riktig kjønn på papiret: Krev unnskyldning frå staten». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 13. desember 2025. «Fram til 2016 måtte ein fjerne reproduktive organ for å kunne skifte juridisk kjønn. Det vil seie livmor, eggstokkar og livmorhals for transmenn, og testiklar for transkvinner. […] Mellom 1950 og 2016 reknar ein med at 500 personar steriliserte seg for å få riktig juridisk kjønn. I dag er det eiga oppleving av kjønn og kjønnsidentitet som bestemmer.» 
  41. ↑ «Amnesty kritiserer Norge i rapport om transpersoner». Nettavisen (på norsk). 4. februar 2014. Besøkt 13. desember 2025. «Oslo (NTB): Amnesty mener Norge bryter grunnleggende menneskerettigheter i behandlingen av transpersoner.» 
  42. ↑ http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-58
  43. ↑ Strand, Vibeke Blaker; Ikdahl, Ingunn (10. september 2025). «likestillings- og diskrimineringsloven». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. 
  44. ↑ «Nytt diskrimineringslovutvalg skal samle lover mot diskriminering», Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 01. juni 2007
  45. ↑ 45,0 45,1 Jessen, Reidar Schei; Benestad, Esben Esther Pirelli (13. november 2025). «transperson». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Transbevegelsen, altså grupper og sivile organisasjoner som arbeider for transpersoners levekår og rettigheter, jobber generelt for økt aksept for kjønnsmangfold. Transpolitiske rettighetskamper, som tilgang på kjønnsbekreftende behandling, selvbestemt juridisk kjønn og mulighet for å velge offentlig garderobe eller toalett, økte på 2000-tallet. Dette sammenfalt med gjennomslag for flere homopolitiske saker, som kjønnsnøytral ekteskapslov og rett til adopsjon for homofile. For mange transpersoner er det av betydning å kunne benytte toalett og garderober for det kjønnet de identifiserer seg med, i stedet for fødselskjønn. Dette handler både om anerkjennelse og personlig sikkerhet. Spørsmålet er særlig viktig når det gjelder transkvinners mulighet til å benytte seg av dametoalett- og garderober i stedet for herretoalett- og garderober.» 
  46. ↑ «Kjønnsinkongruens – utredning og behandling av barn og unge under 18 år». Oslo universitetssykehus (på norsk). Besøkt 15. desember 2025. «Dersom du oppfyller kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens, og har det bra psykisk, fysisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurdering tidligst ved 16 års alder. I dag avventer mange medisinsk behandling til etter fylte 18 år. Det er behov for samtykke fra dine foresatte frem til 18 års alder. Det vil ved behov bli foretatt individuell vurdering av modenhet. Ideelt sett bør beslutningen om behandling tas av deg, familien din og behandlingsteamet sammen. Personer registrert som jente ved fødselen får tilbud om behandling med testosteron, personer registrert som gutt ved fødsel får tilbud om østrogen samt antiandrogen behandling. Dette settes inn i en forsiktig opptrapping for å etterlikne den fysiologiske puberteten. Du vil få oppfølging av barneendokrinolog etter behandlingens start.» 
  47. ↑ «Ungdom over 16 år – Kirurgisk behandling». Oslo universitetssykehus (på norsk). Besøkt 15. desember 2025. «Etter minimum 1 år på hormoner, hvor du har vært stabilt psykososialt fungerende, vurderes du med henblikk på kirurgisk behandling. Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsbekreftende behandling er 18 år. Det finnes ingen øvre aldersgrense, du vurderes individuelt.» 
  48. ↑ «Gaysir.no: Fugleskremselet – Mordet som sjokkerte verden og satte fokus på hatkriminalitet.» (på norsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  49. ↑ Endsjø, Dag Øistein (4. januar 2001). «I kjønnets grenseland – Vestens relative menneskerettighetsbegrep». Idunn.no (på norsk). Nordic Journal of Human Rights. Arkivert fra originalen 15. februar 2015. Besøkt 13. desember 2025. «Både den direkte diskrimineringen så vel som myndighetenes unnfallenhet i forhold til ulik grad av diskriminering av en samfunnsgruppe, representerer altså brudd på menneskerettighetene. Amnesty påpeker at det er myndighetenes plikt å beskytte bifile, homofile og transkjønnede mot vold i samfunnet, beskytte flyktninger fra tortur eller trusler om tortur på grunn av seksuell identitet og kjønnsidentitet, beskytte og støtte forkjempere av menneskerettigheter for bifile, homofile og transkjønnede, styrke den internasjonale beskyttelsen, samt kjempe mot diskriminering.» 
  50. ↑ Holm, Marit (1. oktober 2001). «Dèsirèes voldsmann dømt til fengsel». Bergens Tidende (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «I retten fortalte hun at hun ble slått ned bare fordi hun var kjønnsoperert, og at hun etter denne hendelsen så seg nødt til å flytte fra Bergen.» 
  51. ↑ «Lærer respekt for alle slags kjønn»Betalt abonnement kreves. Agderposten (på norsk). 23. september 2014. Besøkt 13. desember 2025. 
  52. ↑ «Homohat i Tyrkia». Amnesty International Norge (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «I en undersøkelse foretatt av LHBT-solidaritetsorganisasjonen Lambda Instanbul i 2010 viste at over 89 prosent av de 104 transseksuelle kvinnene som deltok i undersøkelsen sa at de hadde vært offer for fysisk vold i politiets varetekt.» 
  53. ↑ Eivind Grip Fjær, Tonje Gundersen og Svein Mossige (2013). Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner (PDF). NOVA. ISBN 978-82-7894-464-6. Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  54. ↑ Molloy, Parker Marie (29. september 2014). «California Becomes First State to Ban Gay, Trans 'Panic' Defenses». Advocate.com (på English). Besøkt 13. desember 2025. «In a groundbreaking move, the state takes a stand against defendants being able to use a victim's sexual orientation or gender identity as justification for murder.» 
  55. ↑ USA: Rettssak etter drap på 14-åring
  56. ↑ Kutner, Jenny (1. oktober 2014). «California abolishes "gay panic" defense for LGBT hate crimes». Salon.com (på English). Besøkt 13. desember 2025. «The new law will change that, and make it so that homophobic, transphobic defenses are no longer useful in shaving off time for hate crimes. California is the first state to ban the panic defenses.» 
  57. ↑ Veronica K. Berglyd Olsen, leserinnlegg i Aftenposten 11. februar 2015. «Veronica K. Berglyd Olsen reagerer på Aftenposten-kommentar.»

Litteratur

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Transperson&oldid=109158»