G.N. Brandt
| G.N. Brandt |
|---|
Gudmund Nyeland Brandt (1878–1945) var en dansk landskapsarkitekt. Han hadde stor innflytelse på hagekunsten i Danmark på 1900-tallet og fikk i tillegg betydning for utdanningen av landskapsarkitekter. Virkefeltet hans var omfattende og han skapte mange forskjellige typer hager; parker i kolonihager, villahager og kirkegårder.[1]
Utdanning og arbeid
Etter cand. phil.-eksamen i 1898 utdannet Brandt seg til gartner. Han tok deretter videreutdanning i England, Frankrike og Tyskland.
Han ble ansatt som gartner i Gentofte kommune i 1906. I tillegg til oppgavene som gartner var han graver ved Ordrup kirkegård og fra 1927 til 1945 konsulent for parkspørsmål i kommunen.[1] Han var også lektor i hagekunst ved Kunstakademiets Arkitektskole 1924–1941.[2]
Arbeider
- 1912–1918: Hellerup Strandpark
- 1914–1918: Den franske krigergraven, Helsingør kirkegård
- 1918: Omlegging av Øregårdsparken, Hellerup, Gentofte kommune
- 1919–1920: Omlegging av hagen ved Marienlyst slott, Helsingør
- 1920: Villahage, Vestagerveien 29, Hellerup
- 1921: Historisk Botanisk Have, Vordingborg
- 1920–1930: Endring og utvidelse av Ordrup kirkegård, Gentofte kommune
- 1923: Hornbækhus, København
- 1923: Randers Statsskole
- 1923–1924: Kunstindustrimuseets grønnegård, København
- 1925–1927: Villahage, Svastika, Kokkedal (1925–27, senere nedlagt);
- 1926–1936: Mariebjerg kirkegård, Gentofte
- 1930–1931: Makiri, villahage, Fredheimsv. 9, Vedbæk
- 1931: Hagekolonien Bernstorff, Jægersborg
- 1933: Anlegg med «Danserindebrønden», Helsingør
- Ca. 1934: Nyanlegg i København Zoo
- 1935: Hagekolonien Solbakken, Helsingør
- 1940–1941: Radiohusets takhager, Rosenørns Allé, København (utvidet av Jørn Palle Schmidt i 1956–1957)
- 1940–41: Universitetsparken, Københavns Universitet på Nørre Fælled, København
- 1943: Parterrehagen i Tivoli, København[2]
Utmerkelser
Brandt ble ridder av Dannebrogordenen i 1929.
Mariebjerg kirkegård i Gentofte ble utformet av Brandt i årene 1926–1936. For dette mottok han Eckersbergmedaljen i 1937 og C.F. Hansen-medaljen i 1945.[2] Kirkegården er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Stephensen, Lulu Salto; Lund, Annemarie. «G.N. Brandt». Den Store Danske (på dansk). lex.dk. Besøkt 30. juni 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 (da) G.N. Brandt på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ↑ «Danserindebrønden» (på dansk). Helsingør Leksikon. Arkivert fra originalen 30. juni 2025. Besøkt 30. juni 2025.
- ↑ «Sag: Frederiks Hospital, Kunstindustrimuseet» (på dansk). Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 30. juni 2025. «Det firefløjede hospitalskompleks, gitre mod Bredgade, mure mellem hospitalsbygningen og de fire pavilloner (1752-57 af Niels Eigtved), mur og gitter langs sydskel, den omgivende brolægning samt den indre have kaldet Grønnegården (1923-24 af G.N. Brandt). Fredet 1918. Udvidet 1986* og 2007.»
- ↑ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 19–20. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015.