Bruker:Mzmadsen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 19. mar. 2024 kl. 21:23
| Ziegler | |||
|---|---|---|---|
| Fil:Stamvåpen ziegler.pngNaks | |||
| Etymologi | Teglstensmaker (fra middelhøytysk Ziegeler) | ||
| Opphav | Dresden, markgrevskapet Meissen | ||
| Stiftet | 1300-tallet | ||
| Titler |  Herre og ridder (1300-tallet) Lensherre (1400-tallet) Friherre (1840) Friherre (1883) | ||
Ziegler (IPA: [ˈt͡siːɡ.lɐ]) uttale (tysk) er navnet på en meissnisk adelsslekt som stammer fra senmiddelalderen i byen Dresden i markgrevskapet Meissen.[1][2] Slektens eldste påviselige stamfar var Wigand Ziegler († 1348), herre av Räcknitz og en av rådsherrene nevnt i skrivelser fra byrådet i Dresden til klosteret St. Afra i Meissen i år 1324.[3] Slekten ble som myntmestere i byen Freiberg på andre halvdel av 1300-tallet velstående på bergverksdrift i det sølvrike bergområdet Erzgebirge, og med dette tatt opp i landadelen i markgrevskapet Meissen.[4][5]
I løpet av 1300-, 1400- og 1500-tallet ble slektsmedlemmer både riddere, herrer og lensherrer i markgrevskapet Meissen, senere kurfyrstedømmet Sachsen, og besatt en rekke riddergods, landsbyer, borger og slott i området rundt byene Dresden og Meissen.[6][5] Under reformasjon oppnådde slekten overregional notabilitet gjennom teologen Bernhard Zieglers (1496-1552) virke og nære vennskap til reformatorene Martin Luther og Philipp Melanchthon.[7][8] Slekten ble rammet av skandale i 1575 da alkymisten Anne Marie Ziegler, bedre kjent som «Schlüterliese», ble anklaget for mordforsøk og brent på bålet i Wolfenbüttel.
Under og etter religionskrigene i sentraleuropa og mot slutten av 1500-tallet led flere grener av slekten under vanskelige økonomiske forhold, og flere av slektens slott ble solgt. Dette medvirket til at slekten på 1600-tallet forgrenet seg videre til Østpreussen, Böhmen, Lausitz, Schlesien og Danmark-Norge.[9][10][11] En ubetitlet gren av slekten innvandret til Norge med oberstløytnant Gregorius Ziegler († 1659), og etablerte seg der permanent med hans sønnesønn, gods- og jernverkseier Reinhold Ziegler (1677–1729). Hans etterkommere i Norge ble blant annet godseiere, embedsmenn og yrkesoffiserer i løpet av 1700- og 1800-tallet.[11][12][13][10]
Forskjellige grener av slekten har opp igjennom årene brukt ulike tilnavn. På 1600-tallet ble navneformene «Ziegler von Klipphausen», og senere «von Ziegler und Klipphausen», tatt i regelmessig bruk av etterslekten etter Hieronymus Ziegler (1485–1553), doktor i kirkerett ved Universitetet i Leipzig, som i 1528 oppførte Klipphausen slott på sin eiendom i landsbyen Kleinröhrsdorf.[1] I 1919 tok en gren av slekten von Witzleben navnet «von Ziegler-Witzleben», da slektsgrenen gjennom kognatiske bånd til slekten Ziegler, arvet et zieglersk fideikommiss av riddergods og andre eiendommer i Oberlausitz.[9]
[rediger | rediger kilde]
Navnet Ziegler er yrkesnavn med opprinnelse i det middelhøytyske ordet «ziegeler» som betyr teglstensmaker. Ordets rot «ziegel» kan bety både teglsten og taksten. «Ziegel» er igjen avledet av det gammelhøytyske ordet «ziegal»[14] av samme betydning, som kommer fra det urgermanske ordet «tigulǭ»[15], som igjen har sin egentlig opprinnelse fra det latinske ordet «tegula» som var en en type romersk rød taksten laget av teglsten.[16]
Det latinske ordet har igjen sin opprinnelse fra det uritaliske «teg-dʰleh», som igjen kommer fra det urindoeuropeiske «*(s)teg-», som betød «å dekke».[14][15]
Slektsnavnets opprinnelse og etymologi gjenspeiles i flere elementer i slektens stamvåpen. Skjoldet viser en tre- eller firetindet teglstensmur, og hjelmtegnet viser en dorisk søyle i sølv stukket gjennom et rødt teglstenstak.
Slektens historie[rediger | rediger kilde]
Markgrevskapet Meissen 1324–1423
Kurfyrstedømmet Sachsen 1423–1806
Hertugdømmet Preussen 1566–1618
Kongeriket Böhmen 1616–1627
Brandenburg-Preussen 1618–1701
Danmark-Norge ca. 1641–1814
Kongeriket Preussen 1701–1918
Kongeriket Sachsen 1806–1871
Norge 1814–nåværende
Det tyske keiserrike 1871–1918
Weimarrepublikken 1918–1933
Det tyske rike 1933–1945
Vest-Tyskland 1949-1981
Slekten på 1300-, 1400- og 1500-tallet[rediger | rediger kilde]
Foto: {{{1}}}
Slekten Ziegler er først kjent i middelalderbyen Dresden i sikre skriftlige kilder fra tidlig 1300-tallet, og skrives da i ulike former. Det var ikke uvanlig at skrivekyndige personer i middelalderen ble fortalt muntlig det de skrev, noen som resulterte i ulike oppfattninger og skrivemåter av navn. I Codex diplomaticus Saxoniae regiae, en samling av skriftlige kilder fra middelalderens Sachsen, er slektsnavnet gjengitt skriftlig både som «Czigeler», «Czygeler», «Cigiler», «Zeygeler» og «Zigeler». Slektsnavnets betydning, tysk for teglbrenner, gjenspeiles i slektens stamvåpens heraldiske utrykk; skjoldet viser en tre- eller firetindet teglstensmur, og hjelmtegnet viser en dorisk søyle i sølv stukket gjennom et rødt teglstenstak.
Foto: Classical Numismatic Group
I 1324 nevnes byborgeren Wigand Ziegler († 1348) i skrivelser fra byrådet i Dresden til klosteret St. Afra i Meissen. I de middelalderlatinske skrivelsene skrev han seg som Winandus Zigeler, og ble omtalt som en av rådsherrene i byen. Dokumentert i 1324 som rådsherre i Dresden, herre på riddergodset Räcknitz, og av den tilhørende landsbyen med samme navn (i dag en bydel i Dresden), er Wigand Ziegler slektens eldste påviselige medlem, og regnes som slektens stamfar. Gaten Zieglerstraße i bydelen Kleinpestitz (sør for Räcknitz) i Dresden er oppkalt etter slektens første generasjoner.
I andre halvdel av 1300-tallet ble slekten virksom i sølvgruvedrift i Scharfenberg og Freiberg, og i 1369 ble brødreparet Hans[lower-alpha 2] († 1392) og Wigand II Ziegler († 1384), sammen med Hannemann Gruner, utnevnt til myntmestere i byen Freiberg av de samherskende markgrevene Friedrich III, Balthasar og Vilhelm I av Meissen.[5] Myntverket var hovedmyntverket for markgrevskapet Meissen, og senere kurfyrstedømmet Sachsen, fra sin opprinnelse og frem til myntverket ble stengt i 1556. Som myntmestere hadde brødreparet og Gruner alene kjøpsretten til sølv utvunnet fra de nærliggende gruvene i Erzgebirge, og forslagsrett ved det årlige rådsherrevalget i byen Freiberg.[5] Anskaffelsen av et smelteverk langs elven Freiberger Mulde i samme periode gav slekten ytterligere makt og posisjon.[17][5]
Mot slutten av 1300-tallet hadde forbrukspolitikken og krigføringen til det herskende fyrstehuset Wettin ført til en devaluering av den meissniske valuta. I denne perioden dokumenteres det flere større lån fra slekten Ziegler til huset Wettin.[5] I Christian Jacob Götz Beyträge zum Groschen-Cabinet nach Anleitung der Hinterlaßnen Sammlung Deutscher Münzen des Königlich Sächsischen Finanz-Secretair Christoph Friedrich Pohl dokumenteres det at landgrevene av Thüringen og markgrevene av Meissen, Friedrich III, Balthasar og Vilhelm I i 1372 vedgår en skyld på 900 schockgroschen[lower-alpha 3] til «sine myntmestere i Freiberg, Wyrand [sic] og Hans, brødrene Ziegler».[18] Skyldens faktiske verdi i form av preget mynt utgjorde rundt femtifire tusen Meißnischen Fürstengroschen. Allerede i 1373 hadde den utlånte totalsummen til de tre land- og markgrevene økt til 4380 schockgroschen, rundt to hundre og seksti tusen meissniske sølvmynter.[17] Slekten kontrollerte myntverket i Freiberg som myntmestere gjennom to generasjoner;
- Brødrene Hans og Wigand II Ziegler (1369–1381)
- Hans Ziegler (1381–1391)
- Brødrene Wigand III og Michael Ziegler[lower-alpha 4] (1391–1392)
I 1754 skrev den tyske historikeren Wilhelm Ernst Tentzel stykket «Vorstellung oder kurtze Beschreibung des hochadelichen uhralten Geschlechts, derer von Ziegler und Kliphausen»[lower-alpha 5] i den tyske historikeren Georg Christoph Kreysigs verk, Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande[lower-alpha 6].[5] Her listes det opp hvilke familier som «beriket seg på metaller» (bergverksdrift) i de malmrike områdene rundt Freiberg og Scharfenberg:
«Ex metallis Friebergae ditata est Ziglerorum familia cum aliis compluribus, Thelerorum, Hartitschiorum, Schönbergiorum, Berbisdorfiorum, Honsbergiorum etc.[5]»
Bergverksdriften i Freiberg og Scharfenberg kombinert med kontroll over myntverket i Freiberg og utlånsvirksomhet la grunnlaget for slektens rikdom, som igjen førte til overgangen fra en bybasert lavadelsslekt med patrisierpreg til opptakelse i landadelen i markgrevskapet Meissen.
Foto:
Utover 1400-tallet ervervet slekten en rekke betydningsfulle riddergods, forverk, borger og slott med tilhørende landsbyer. Hovedvekten av disse lå i landområdet rundt elven Elben i nærheten av byene Dresden, Meissen og Pirna, med enkelte unntak. Forverket Zaschwitz ved byen Grimma, ble gitt i len til brødrene Wigand IV († 1486), Nicolaus og Andreas Ziegler av borggreve Otto von Leisnig. Slottet Blankenhain ved Crimmitschau ble i 1567 kjøpt av Balthasar Ziegler († 1573), som i 1573 også ervervet riddergodset Gauern som lå i dagens landkreis Greiz i Thüringen. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Curabitur pretium tincidunt lacus. Nulla gravida orci a odio. Nullam varius, turpis et commodo pharetra, est eros bibendum elit, nec luctus magna felis sollicitudin mauris. Integer in mauris eu nibh euismod gravida. Duis ac tellus et risus vulputate vehicula. Donec lobortis risus a elit. Etiam tempor. Ut ullamcorper, ligula eu tempor congue, eros est euismod turpis, id tincidunt sapien risus a quam. Maecenas fermentum consequat mi. Donec fermentum. Pellentesque malesuada nulla a mi. Duis sapien sem, aliquet nec, commodo eget, consequat quis, neque. Aliquam faucibus, elit ut dictum aliquet, felis nisl adipiscing sapien, sed malesuada diam lacus eget erat. Cras mollis scelerisque nunc. Nullam arcu. Aliquam consequat. Curabitur augue lorem, dapibus quis, laoreet et, pretium ac, nisi. Aenean magna nisl, mollis quis, molestie eu, feugiat in, orci. In hac habitasse platea dictumst.
Fusce convallis, mauris imperdiet gravida bibendum, nisl turpis suscipit mauris, sed placerat ipsum urna sed risus. In convallis tellus a mauris. Curabitur non elit ut libero tristique sodales. Mauris a lacus. Donec mattis semper leo. In hac habitasse platea dictumst. Vivamus facilisis diam at odio. Mauris dictum, nisi eget consequat elementum, lacus ligula molestie metus, non feugiat orci magna ac sem. Donec turpis. Donec vitae metus. Morbi tristique neque eu mauris. Quisque gravida ipsum non sapien. Proin turpis lacus, scelerisque vitae, elementum at, lobortis ac, quam. Aliquam dictum eleifend risus. In hac habitasse platea dictumst. Etiam sit amet diam. Suspendisse odio. Suspendisse nunc. In semper bibendum libero.
Proin nonummy, lacus eget pulvinar lacinia, pede felis dignissim leo, vitae tristique magna lacus sit amet eros. Nullam ornare. Praesent odio ligula, dapibus sed, tincidunt eget, dictum ac, nibh. Nam quis lacus. Nunc eleifend molestie velit. Morbi lobortis quam eu velit. Donec euismod vestibulum massa. Donec non lectus. Aliquam commodo lacus sit amet nulla. Cras dignissim elit et augue. Nullam non diam. Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas. In hac habitasse platea dictumst. Aenean vestibulum. Sed lobortis elit quis lectus. Nunc sed lacus at augue bibendum dapibus.
Aliquam vehicula sem ut pede. Cras purus lectus, egestas eu, vehicula at, imperdiet sed, nibh. Morbi consectetuer luctus felis. Donec vitae nisi. Aliquam tincidunt feugiat elit. Duis sed elit ut turpis ullamcorper feugiat. Praesent pretium, mauris sed fermentum hendrerit, nulla lorem iaculis magna, pulvinar scelerisque urna tellus a justo. Suspendisse pulvinar massa in metus. Duis quis quam. Proin justo. Curabitur ac sapien. Nam erat. Praesent ut quam.
Vivamus commodo, augue et laoreet euismod, sem sapien tempor dolor, ac egestas sem ligula quis lacus. Donec vestibulum tortor ac lacus. Sed posuere vestibulum nisl. Curabitur eleifend fermentum justo. Nullam imperdiet. Integer sit amet mauris imperdiet risus sollicitudin rutrum. Ut vitae turpis. Nulla facilisi. Quisque tortor velit, scelerisque et, facilisis vel, tempor sed, urna. Vivamus nulla elit, vestibulum eget, semper et, scelerisque eget, lacus. Pellentesque viverra purus. Quisque elit. Donec ut dolor.
Duis volutpat elit et erat. In at nulla at nisl condimentum aliquet. Quisque elementum pharetra lacus. Nunc gravida arcu eget nunc. Nulla iaculis egestas magna. Aliquam erat volutpat. Sed pellentesque orci. Etiam lacus lorem, iaculis sit amet, pharetra quis, imperdiet sit amet, lectus. Integer quis elit ac mi aliquam pretium. Nullam mauris orci, porttitor eget, sollicitudin non, vulputate id, risus. Donec varius enim nec sem. Nam aliquam lacinia enim. Quisque eget lorem eu purus dignissim ultricies. Fusce porttitor hendrerit ante. Mauris urna diam, cursus id, mattis eget, tempus sit amet, risus. Curabitur eu felis. Sed eu mi. Nullam lectus mauris, luctus a, mattis ac, tempus non, leo. Cras mi nulla, rhoncus id, laoreet ut, ultricies id, odio.
Donec imperdiet. Vestibulum auctor tortor at orci. Integer semper, nisi eget suscipit eleifend, erat nisl hendrerit justo, eget vestibulum lorem justo ac leo. Integer sem velit, pharetra in, fringilla eu, fermentum id, felis. Vestibulum sed felis. In elit. Praesent et pede vel ante dapibus condimentum. Donec magna. Quisque id risus. Mauris vulputate pellentesque leo. Duis vulputate, ligula at venenatis tincidunt, orci nunc interdum leo, ac egestas elit sem ut lacus. Etiam non diam quis arcu egestas commodo. Curabitur nec massa ac massa gravida condimentum. Aenean id libero. Pellentesque vitae tellus. Fusce lectus est, accumsan ac, bibendum sed, porta eget, augue. Etiam faucibus. Quisque tempus purus eu ante.
Foto:
Mot slutten av 1400- og starten av 1500-tallet fortsatte slekten å kultivere relasjoner til fyrstehuset Wettin, og mange slektsmedlemmer havnet i tjeneste for fyrstene. Brødreparet og ridderne Christoph († 1517) og Caspar Ziegler († 1515) var to medlemmer av slekten som nevnes rikelig i kilder fra perioden. I 1498 reiste Caspar Ziegler († 1515) fra Sachsen til Friesland (Nederland) i tjeneste for Albrecht III av Sachsen som samme år hadde blitt utnevnt til hereditær guvernør for området av Maximilian I av Det tysk-romerske rike.[19] I Friesland besatt han en rekke roller i administrasjonen av det sachsisk-frisiske territoriet; kastellan for festningsverket i byen Sloten (1498), befullmektiget chargé d'affaires (1500), rådsherre extraordinaris (1501), amtmann i Harlingen (1501), og regent i Friesland (1504).[19] Som rådsherre extraordinaris var han én av rådsherrene som ved den sachsisk-frisiske stattholderens fravær holdt den suverene myndigheten i Friesland, og som én av fire rådsherrer med betegnelsen regent fungerte direkte som hertugens stedfortreder.[19] I 1509 reiste Caspar Ziegler til riksdagen i Worms som representant for Georg av Sachsen.[19] De tette båndene mellom fyrstehuset Wettin og slekten Ziegler i denne perioden dokumenteres også i brevkorrespondanse mellom Georg av Sachsen og hans hustru Barbara Jagello.[20] I brevene som ble skrevet under Georg av Sachsens opphold i Augusburg under riksdagen i april 1510 opplyser hertuginnen om at Christoph Ziegler († 1517), amtmann og skattemester i Meissen, hadde presentert seg ved hoffet med forespørsel om at hans sønn ved samme navn bli skjenket rollen som kannik i Meissnerdomen, katedralen St. Johannis und St. Donatus.[20] Det fremkommer også av brevene at hertug Georg av Sachsen var gudfar for Christoph Zieglers († 1517) sønn ved samme navn.[20] Ved sin død i 1517 ble Christoph Ziegler gravlagt i Meissnerdomen, direkte før inngangsportalen til «Fyrstekapellet», fyrstehuset Wettins gravkapell.[21]
I 1514 kjøper han Taubenheim slott av slekten von Miltitz for 6000 rhingylden.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Curabitur pretium tincidunt lacus. Nulla gravida orci a odio. Nullam varius, turpis et commodo pharetra, est eros bibendum elit, nec luctus magna felis sollicitudin mauris. Integer in mauris eu nibh euismod gravida. Duis ac tellus et risus vulputate vehicula. Donec lobortis risus a elit. Etiam tempor. Ut ullamcorper, ligula eu tempor congue, eros est euismod turpis, id tincidunt sapien risus a quam. Maecenas fermentum consequat mi. Donec fermentum. Pellentesque malesuada nulla a mi. Duis sapien sem, aliquet nec, commodo eget, consequat quis, neque. Aliquam faucibus, elit ut dictum aliquet, felis nisl adipiscing sapien, sed malesuada diam lacus eget erat. Cras mollis scelerisque nunc. Nullam arcu. Aliquam consequat. Curabitur augue lorem, dapibus quis, laoreet et, pretium ac, nisi. Aenean magna nisl, mollis quis, molestie eu, feugiat in, orci. In hac habitasse platea dictumst.
Fusce convallis, mauris imperdiet gravida bibendum, nisl turpis suscipit mauris, sed placerat ipsum urna sed risus. In convallis tellus a mauris. Curabitur non elit ut libero tristique sodales. Mauris a lacus. Donec mattis semper leo. In hac habitasse platea dictumst. Vivamus facilisis diam at odio. Mauris dictum, nisi eget consequat elementum, lacus ligula molestie metus, non feugiat orci magna ac sem. Donec turpis. Donec vitae metus. Morbi tristique neque eu mauris. Quisque gravida ipsum non sapien. Proin turpis lacus, scelerisque vitae, elementum at, lobortis ac, quam. Aliquam dictum eleifend risus. In hac habitasse platea dictumst. Etiam sit amet diam. Suspendisse odio. Suspendisse nunc. In semper bibendum libero.
Proin nonummy, lacus eget pulvinar lacinia, pede felis dignissim leo, vitae tristique magna lacus sit amet eros. Nullam ornare. Praesent odio ligula, dapibus sed, tincidunt eget, dictum ac, nibh. Nam quis lacus. Nunc eleifend molestie velit. Morbi lobortis quam eu velit. Donec euismod vestibulum massa. Donec non lectus. Aliquam commodo lacus sit amet nulla. Cras dignissim elit et augue. Nullam non diam. Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas. In hac habitasse platea dictumst. Aenean vestibulum. Sed lobortis elit quis lectus. Nunc sed lacus at augue bibendum dapibus.
Slekten på 1600- og 1700-tallet[rediger | rediger kilde]
Slekten på 1800- og 1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Slektens offiserstradisjon[rediger | rediger kilde]
Offiserstradisjonen har stått sterkt i alle slektens linjer, der slektens militære tradisjoner strekker seg tilbake til senmiddelalderen. I 1901 skrev den norske militærhistorikeren og generalmajoren Carl Oscar Munthe om de tyske, skotske, franske og danske offisersslektene som innvandret til Norge under Hannibalfeiden (1643–1645):
«(...) men heldigere var han (stattholder Hannibal Sehested) i at knytte de dygtigere af de under krigen inkaldte fremmede officerer til de norske nationale regimenter. At der blandt disse tilbageholdte indvandrere dog også fandtes enkelte, som heller burde have fået løbepas, er selvfølgeligt. Af sådanne uheldige subjekter skal kun nævnes oberstløjnant Creetz. Derimod har bl.a. navne som Michelet, Ziegler, Mackensee, Gersdorff, Fleischer, Brockendorff, Lemvig og Opitz god klang.[22]»
Våpenskjold[rediger | rediger kilde]
Standsforfremmelser[rediger | rediger kilde]
- En gren av slekten i Schlesien ble av Fredrik Vilhelm IV av Preussen opphøyet til friherrelig verdighet den 15. oktober 1840 med kongelig prøyssisk regjeringsråd Ludwig Heinrich Wilhelm, Freiherr von Ziegler und Klipphausen-Dambrau (1770–1845).[9]
- En gren av slekten i Oberlausitz ble av Frans Josef I av Østerrike-Ungarn opphøyet til friherrelig verdighet den 4. februar 1883 med feltmarskalkløytnant Friedrich Wilhelm Otto, Freiherr von Ziegler und Klipphausen (1824–1907).[9]
Riddergods, gårder, borger og slott[rediger | rediger kilde]
Meissen[rediger | rediger kilde]
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Curabitur pretium tincidunt lacus. Nulla gravida orci a odio. Nullam varius, turpis et commodo pharetra, est eros bibendum elit, nec luctus magna felis sollicitudin mauris. Integer in mauris eu nibh euismod gravida. Duis ac tellus et risus vulputate vehicula. Donec lobortis risus a elit. Etiam tempor. Ut ullamcorper, ligula eu tempor congue, eros est euismod turpis, id tincidunt sapien risus a quam. Maecenas fermentum consequat mi. Donec fermentum. Pellentesque malesuada nulla a mi. Duis sapien sem, aliquet nec, commodo eget, consequat quis, neque. Aliquam faucibus, elit ut dictum aliquet, felis nisl adipiscing sapien, sed malesuada diam lacus eget erat. Cras mollis scelerisque nunc. Nullam arcu. Aliquam consequat. Curabitur augue lorem, dapibus quis, laoreet et, pretium ac, nisi. Aenean magna nisl, mollis quis, molestie eu, feugiat in, orci. In hac habitasse platea dictumst.
Landkreisgrenser (2020)
Nærliggende byer
Riddergods
Riddergods med befestning (forverk)
Borg
Vannborg
Slott
-
Slottet Gauernitz
Foto: {{{1}}} -
Vannborgen Schönfeld
Foto: {{{1}}} -
Slottet Nickern
Foto: {{{1}}} -
Slottet Lockwitz
Foto: {{{1}}} -
Riddergodset Zscheckwitz
Foto: {{{1}}}
_Rittergut_Herrenhaus.jpg)
-
Borgen Pillnitz (replikert ruin)
Foto: {{{1}}} -
Riddergodset Gorbitz
Foto: {{{1}}} -
Riddergodset Struppen
Foto: {{{1}}} -
Riddergodset Polenz
Foto: {{{1}}} -
Slottet Taubenheim
Foto: {{{1}}}
_Rittergut_Schlo%C3%9F_Oberpolenz.jpg)
-
Slottet Klipphausen
Foto: {{{1}}} -
Riddergodset Proschwitz
Foto: {{{1}}} -
Prelathuset Rote Stufen 3
Foto: {{{1}}} -
Vannborgen Berbisdorf
Foto: {{{1}}}
_Schlo%C3%9F_Weingut.jpg)
-
Slottet Blankenhain
Foto: {{{1}}} -
Slottet Nöthnitz
Foto: {{{1}}}
.jpg)
_(02).jpg)
Sachsen[rediger | rediger kilde]
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Curabitur pretium tincidunt lacus. Nulla gravida orci a odio. Nullam varius, turpis et commodo pharetra, est eros bibendum elit, nec luctus magna felis sollicitudin mauris. Integer in mauris eu nibh euismod gravida. Duis ac tellus et risus vulputate vehicula. Donec lobortis risus a elit. Etiam tempor. Ut ullamcorper, ligula eu tempor congue, eros est euismod turpis, id tincidunt sapien risus a quam. Maecenas fermentum consequat mi. Donec fermentum. Pellentesque malesuada nulla a mi. Duis sapien sem, aliquet nec, commodo eget, consequat quis, neque. Aliquam faucibus, elit ut dictum aliquet, felis nisl adipiscing sapien, sed malesuada diam lacus eget erat. Cras mollis scelerisque nunc. Nullam arcu. Aliquam consequat. Curabitur augue lorem, dapibus quis, laoreet et, pretium ac, nisi. Aenean magna nisl, mollis quis, molestie eu, feugiat in, orci. In hac habitasse platea dictumst.
-
Slottet Berthelsdorf
Foto: {{{1}}} -
Vannslottet Wurschen
Foto: {{{1}}} -
Slottet Daubitz
Foto: {{{1}}} -
Slottet Joachimstein
Foto: {{{1}}}
_Wasserschlo%C3%9F.jpg)
Norge[rediger | rediger kilde]
Kommunegrenser
Fylkesgrense
Riksgrensen
Nærliggende byer
Herregård eller gods
Gårdsbruk
Kirke
Sagbruk (Se også Plankeadel)
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Curabitur pretium tincidunt lacus. Nulla gravida orci a odio. Nullam varius, turpis et commodo pharetra, est eros bibendum elit, nec luctus magna felis sollicitudin mauris. Integer in mauris eu nibh euismod gravida. Duis ac tellus et risus vulputate vehicula. Donec lobortis risus a elit. Etiam tempor. Ut ullamcorper, ligula eu tempor congue, eros est euismod turpis, id tincidunt sapien risus a quam. Maecenas fermentum consequat mi. Donec fermentum. Pellentesque malesuada nulla a mi. Duis sapien sem, aliquet nec, commodo eget, consequat quis, neque. Aliquam faucibus, elit ut dictum aliquet, felis nisl adipiscing sapien, sed malesuada diam lacus eget erat. Cras mollis scelerisque nunc. Nullam arcu. Aliquam consequat. Curabitur augue lorem, dapibus quis, laoreet et, pretium ac, nisi. Aenean magna nisl, mollis quis, molestie eu, feugiat in, orci. In hac habitasse platea dictumst.
-
Lesja jernverk
Foto: {{{1}}} -
Lesjaskog kirke
Foto: {{{1}}} -
Sakslund gods
Foto: {{{1}}} -
Lysgård
Foto: {{{1}}}
-
Holleby gods
Foto: {{{1}}} -
Veden hovedgård
Foto: {{{1}}} -
Eskeviken gård
Litografi: {{{1}}} -
Gamle Tune kirke
Foto: {{{1}}} -
Ullerøy kirke
Foto: {{{1}}}
[rediger | rediger kilde]
Foto: {{{1}}}
Flere stedsnavn og gater er oppkalt etter slekten, eller enkeltpersoner i slekten.
Zieglerstraße, Dresden
Zieglerstraße er en gate i byen Dresden oppkalt etter slekten. Gaten ligger i bydelen Kleinpestitz, området direkte sør for hvor det gamle riddergodset Räcknitz lå, hvor rådsherre Wigand Ziegler († 1348) og sønnene hans var herrer på 1300-tallet.[3][6]
Zieglertal, Cunewalde
Zieglertal (tysk Zieglerdal) er en ortsteil i gemeinde Cunewalde oppkalt etter slekten. I 1624 ervervet Joachim Jacob Ernst von Ziegler und Klipphausen († 1682) landområdene Ober- og Mittelcunewalde, og i 1651 anskaffet han også godset Niedercunewalde. Landsbyen Zieglertal ble grunlagt i 1781 av godsherre Friedrich Wilhelm von Ziegler und Klipphausen (1723–1792) på land tilhørende tilhørende godset Niedercunewalde.[24]
Klipphausen, Cunewalde
Klipphausen er en ortsteil i gemeinde Cunewalde oppkalt etter slekten. I 1681 gav den sachsiske kurfyrsten Johann Georg III. eieren av riddergodset Niedercunewalde, Wolf Rudolph von Ziegler und Klipphausen (1622–1685), tillatelse til å etablere en landsby. Han gav landsbyen navnet Klipphausen, etter hans eget navnesuffiks. Slektslinjene etter Hieronymus Ziegler (1485–1553) som i 1528 oppførte slottet Klipphausen ved landsbyen Kleinröhrsdorf i Sachsen, benyttet ofte navnene Ziegler von Klipphausen eller von Ziegler und Klipphausen etter slottet.
I 1685 var landsbyen Klipphausen i Cunewalde befolket av evangelisk-lutherske böhmiske familier i landsflyktighet på grunn av religiøs forfølgelse, og i 1692 lot Carl Gottlob von Ziegler und Klipphausen (1650–1715) flere familier som flyktet fra religiøs forfølgelse, denne gangen i Schlesien, bosette seg i landsbyen. I 1840 bestod Klipphausen i Cunewalde av 30 hus.
Zieglershuben (i dag Ławny Lasek)
Zieglershuben (tysk Zieglers jordbruksmark) var en ortsteil i østpreussen som eksisterte fra 1938 til 1945. Området hadde tidligere gått under navnet Lawnilassek, men ble omdøpt Zieglershuben av politiske og ideologiske grunner som et ledd i det tredje rikets germanisering av stedsnavn av polsk og slavisk opprinnelse.[25] Navnet Zieglershuben ble valgt da riddergodset Ławny Lasek, og den tilhørende landsbyen ved samme navn hadde blitt sjenket Christoph Johann Ziegler von Klipphausen (ca. 1540–1621) i 1618 av kurfyrsten av Brandenburg-Preussen. I 1945, etter den andre verdenskrig, gikk Zieglershuben og resten av landområdene i østpreussen til Polen som følge av Potsdamkonferansen. Ved den polske anneksjonen ble navnet igjen endret til det opprinnelige Ławny Lasek, og er i dag en del av det ermlandskmasuriske voivodskap.
Reinhold Zieglers veg, Molde
Reinhold Zieglers veg er en gate i Molde oppkalt etter oberstløytnant Reinhold Ziegler (1839–1918). Gaten starter i Peter Solemdals veg og går sørvestover. Gaten ligger i nærheten av Romsdalsmuseet, et område hvor flere gater er oppkalt etter personer for deres innsats for museet. Allerede i 1890-årene var Reinhold Ziegler kanskje den første som tenkte ideen om et friluftsmuseum i Molde, og var en ivrig talsmann for det nye museumskonseptet i Norge.[26] Han var oberstløytnant, samtidig Fortidsminneforeningens og Norsk Folkemuseums representant i Molde.[26]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ↑ På norsk «Dresdensk rådsslekt i middelalderen».
- ↑ Omtales også som «Henschel» og Johannes, hvor sistnevnte antageligvis er døpenavnet. «Henschel» er en diminutiv form av Hans, og Hans er igjen en diminutiv form av Johannes.
- ↑ Schockgroschen var en regnemynt, det vil si at den bare ble brukt som en regneenhet for en viss mengde sølvmynt
- ↑ Sønner av tidligere myntmester Hans Ziegler († 1392)
- ↑ På norsk «Presentasjon eller kort beskrivelse av den høyadelige urgamle slekten, von Ziegler und Kipphausen»
- ↑ På norsk Historien til de kur- og fyrstlige sachsiske landene
- ↑ På norsk «Ziegler, dresdensk rådsslekt i middelalderen».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3. Verlag von W. T. Bruer. 1899. s. 973.
- ↑ Perthes, Justus (1930). Gothaisches genealogisches Taschenbuch der adeligen Häuser: Deutscher Uradel.
- ↑ 3,0 3,1 Codex diplomaticus Saxoniae regiae II 4, Nr. 198
- ↑ von Uechtritz, August Wilhelm Bernhard (1792). Diplomatische Nachrichten adelicher Familien, als derer ... betreffend - 3: (...) v. Ziegler und Kliphaußen. Leipzig.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 Kreysig, Georg Christoph; Francke, Heinrich Gottlieb (1756). Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande. Richter.
- ↑ 6,0 6,1 Poenicke, Gustav Adolf (1861). Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen. Leipzig: Sturm und Koppe von August Dennhardt.
- ↑ «Sächsische biografie: Bernhard Ziegler». Institut für Sächsische Geschichte und Volkskunde e.V., Dresden.
- ↑ Bergmann, Jan (2011). Laterensis – Ein Kurzporträt des Hebraisten, Theologen und fast vergessenen Reformators Bernhard Ziegler (1496–1552). Archiv für Familiengeschichtsforschung. s. 61-66.
- ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 Bergmann, Jan (2010). Kliphausen heis ich, in Gotes Hant ste ich, wer mich hast, der meidi mich.“ – Zur Geschichte und Genealogie der Herren und Freiherren von Ziegler und Klipphausen. Archiv für Familiengeschichtsforschung. s. 4-10, s. 89–96, s. 123–130.
- ↑ 10,0 10,1 Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi.
- ↑ 11,0 11,1 Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss.
- ↑ Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] (1997). Herregårder i Østfold. Valdisholm forl. ISBN 8274120493.
- ↑ Eidsaune, Thor Helge. Malm og menn under 1700-tallet. Rana historielag.
- ↑ 14,0 14,1 Kroonen, Guus (2013). Etymological Dictionary of Proto-Germanic. Boston: Brill.
- ↑ 15,0 15,1 Pokorny, Julius (1959). Indogermanisches etymologisches Wörterbuch. Bern, München: Francke Verlag. s. 1013.
- ↑ Smith, William (1890). A Dictionary of Greek and Roman Antiquities. London: William Wayte. G. E. Marindin.
- ↑ 17,0 17,1 Benseler, Gustav Eduard (1843). Geschichte Freibergs und seines Bergbaues. Engelhardt.
- ↑ Götz, Christian Jacob (1811). Beyträge zum Groschen-Cabinet nach Anleitung der Hinterlaßnen Sammlung Deutscher Münzen des Königlich Sächsischen Finanz-Secretair Christoph Friedrich Pohl. Dresden: Walthersschen Hofbuchhandlung.
- ↑ 19,0 19,1 19,2 19,3 Vries, Oebele (1999). De Heeren van den Raede. Biografieën en groepsportret van de raadsheren van het Hof van Friesland, 1499–1811. Hilversum.
- ↑ 20,0 20,1 20,2 Volkmar, Christoph (2017). Catholic Reform in the Age of Luther: Duke George of Saxony and the Church, 1488-1525 (Studies in Medieval and Reformation Traditions, Band 209). Studies in Medieval and Reform.
- ↑ Donath, Matthias (2005). Die Grabmonumente im Dom zu Meißen. Leipzig: Leipziger Uni-Vlg.
- ↑ Munthe, C.O. (1901). Hannibalsfejden 1644-1645. Kristiania: Grøndahl. s. 231.
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnPönickeRittergüter - ↑ Zwischen Strohmberg, Czorneboh und Kottmar (Werte unserer Heimat. Band 24). Berlin: Akademie Verlag. 1974. s. 102.
- ↑ Zipplies, Helmut (1983). Ortsnamenänderungen in Ostpreußen. Eine Sammlung nach dem Gebietsstand vom 31.12.1937. Hamburg: VfFOW. s. 37.
- ↑ 26,0 26,1 Amdam, Per (1961). Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961..
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Benseler, Gustav Eduard (1843). Geschichte Freibergs und seines Bergbaues. Engelhardt.
- Bergmann, Jan (2010). Kliphausen heis ich, in Gotes Hant ste ich, wer mich hast, der meidi mich.“ – Zur Geschichte und Genealogie der Herren und Freiherren von Ziegler und Klipphausen. Archiv für Familiengeschichtsforschung. s. 4-10, s. 89–96, s. 123–130.
- Bergmann, Jan (2011). Laterensis – Ein Kurzporträt des Hebraisten, Theologen und fast vergessenen Reformators Bernhard Ziegler (1496–1552). Archiv für Familiengeschichtsforschung. s. 61-66.
- von Boetticher, Walter (1919). Geschichte des Oberlausitzischen Adels und seiner Güter 1635–1815. Görlitz. s. 181-208.
- Deutsche Adelsgenossenschaft (1899). Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3. Verlag von W. T. Bruer. s. 973.
- Donath, Matthias (2005). Die Grabmonumente im Dom zu Meißen. Leipzig: Leipziger Uni-Vlg.
- von Feilitzsch, Heinrich Erwin Ferdinand (1896). Zur Familiengeschichte des Deutschen insonderheit des Meissnischen Adels von 1570 bis ca. 1820. Leipzig. s. 368.
- Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi.
- Kreysig, Georg Christoph; Francke, Heinrich Gottlieb (1756). Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande. Richter.
- Leisering, Eckhart (2006). Die Wettiner und ihre Herrschaftsgebiete 1349-1382: Landesherrschaft zwischen Vormundschaft, gemeinschaftlicher Herrschaft und Teilung. Sächsisches Staatsarchiv/Mitteldeutscher Verlag Halle.
- Nummedal, Tara E. (2001). Alchemical Reproduction and the Career of Anna Maria Zieglerin.
- Nummedal, Tara E. (2019). Anna Zieglerin and the Lion's Blood: Alchemy and End Times in Reformation Germany. University of Pennsylvania Press.
- Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Norsk Slektshistorisk Forening.
- Parelius, Nils (1912-1995) (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler: 1839-1918 : et minneskrift. Molde: Romsdal sogelag.
- Perthes, Justus (1930). Gothaisches genealogisches Taschenbuch der adeligen Häuser: Deutscher Uradel.
- Poenicke, Gustav Adolf (1861). Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen. Leipzig: Sturm und Koppe von August Dennhardt.
- Tenzel, Wilhelm Ernst (1737). Vorstellung oder Kurtze Beschreibung des Hochadeligen uhralten Geschlechts derer von Ziegler und Kliphausen.
- von Uechtritz, August Wilhelm Bernhard (1792). Diplomatische Nachrichten adelicher Familien, als derer ... betreffend - 3: V. Brandenstein. v. Braxein. v. Burgsdorff. v. Carlowitz. v. Carlsburg. v. Derschau. v. Einsiedel. v. Felgenhauer. v. Hartmann. v. der Heyden. Grf. v. Hohenthal. v. Kiesewetter. Edler v. der Planitz. Reichbrod v. Schrenckendorff. v. Salza u. Lichtenau. v. Schierbrand. v. Schönberg. v. Seebach. v. Seyffertitz. v. Witzleben. v. Zanthier. v. Ziegler und Kliphaußen. Leipzig.
- Vries, Oebele (1999). De Heeren van den Raede. Biografieën en groepsportret van de raadsheren van het Hof van Friesland, 1499–1811. Hilversum.
- Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss.
Senere, i 1454 er Wigand IV Ziegler († 1486) oppgitt som borgermester i Freiberg.
I løpet av det 15. og 16. århundre var en rekke av slektens medlemmer i tjeneste for markgrevene av Meissen, og senere kurfyrstene av Sachsen. Caspar Ziegler († 1515) var én av fire rådsherrer med betegnelsen «regent» under det sachsiske stattholderskapet i Friesland (Nederland). Teologen Bernhard Ziegler (1496-1552) ble en tidlig støttespiller for Martin Luther, og ble i 1529 satt til å lede reformasjonsarbeidet i Ansbach.
Slektens stamfar, Wigand Ziegler († 1348), var herre av landsbyen Räcknitz[lower-alpha 1] og rådsherre[lower-alpha 2] i Dresden.
Under og etter religionskrigene i sentraleuropa i det sekstende og søttende århundre, led flere grener av slekten under vanskelige økonomiske forhold, og noen av slektens eldste slott, Gauernitz, Pillnitz og Klipphausen slott ble solgt.[1][2] En landløs gren av slekten innvandret følgende til dobbeltmonarkiet Danmark-Norge med oberstløytnant Gregorius Ziegler († 1659) som offiser i dansk-norsk tjeneste. I Norge gjorde slekten igjen lykke med bergverksdrift, og ble med Reinhold Ziegler (1677–1729) formuende gods- og jernverkseiere. I det søttende, attende og nittende århundre ble medlemmer av slekten blant annet yrkesoffiserer, sorenskrivere, fogd, kammer- og kanselliråd i Norge.
De gjenværende slektsgrenene i kurfyrstedømmet Sachsen var alle etterkommere av Hieronymus Ziegler (1485–1553) som i 1528 oppførte Klipphausen slott ved landsbyen Kleinröhrsdorf. Hieronymus umiddelbare etterkommere tok navnet Ziegler von Klipphausen etter slottet. I første halvdel av det søttende århundre begynte enkelte etterkommere også å benytte navneformen von Ziegler und Klipphausen til tross for at slottet Klipphausen forsvant ut av slektens eie allerede i 1564.
I 1616 arvet Joachim Johann von Ziegler und Klipphausen (1592–1630) det Böhmiske herskapet og slott ved samme navn, Rokitnitz (i dag Rokytnice i Tsjekkia). I 1618 tok Joachim Johann del i det bøhmiske opprør (1618–1620), et opprør av den protestantiske adelen som ble slått ned av Habsburgmonarkiet. I 1628 ble han av keiser Ferdinand II dømt til å betale 2000 rhinske gylden for sin deltakelse i opprøret, men fikk beholde herredømme over Rokitnitz. I påvente av dommen hadde Joachim Johann allerede i 1627 inngått en avtale med Nikolaus von Nostitz om å gi fra seg Rokitnitz i bytte mot herskapet Obercunewalde i Oberlausitz, i tillegg til å motta 5000 böhmiske daler i kompensasjon. Med dette etablerte slekten seg i Oberlausitz, hvor Cunewalde ble slektlinjens hovedsete frem til 1919. I det attende og nittende århundre ble mange av slektens oberlausitzske slott, riddergods og andre eiendommer samlet i et fideikommiss. I 1919 gikk arven, grunnet fideikommissets statutter, til en kognatisk etterkommer av slekten Ziegler, tilhørende slekten von Witzleben, som gjennom navneforening tok navnet von Ziegler-Witzleben.
Tidlig i det søttende århundre utvandret en gren av slekten fra Sachsen til hertugdømmet Preussen med Christoph Johann Ziegler von Klipphausen (ca. 1540–1621), hvor han ble en del av kammeret i Königsberg. Som takk for tro tjeneste ble han i 1618 tildelt et riddergods og gjort til herre av landsbyene Lawnilassek (i dag Ławny Lasek i Polen) og Nieden (i dag Nida i Polen) i østpreussen. I 1765 ble Johann Georg Ziegler von Klipphausen (1737–1807) tatt opp i ridderstanden i hertugdømmet Schlesien under kongeriket Preussen, og gjort til herre av landsbyen Pawonkau (i dag Pawonków i Polen). Gjennom sitt ekteskap til komtesse Schack von Wittenau, ervervet Johann Georg landsbyen og slottet Dambrau (i dag Dąbrowa i Polen). I 1840 ble kongelig prøyssisk regjeringsråd Ludwig Heinrich Wilhelm Friherre von Ziegler und Klipphausen-Dambrau (1770–1845) tatt opp i den prøyssiske friherrestanden og tok navnesuffikset Dambrau etter slottet.
I 1883 ble feltmarskalkløytnant Friedrich von Ziegler und Klipphausen (1824–1907) tatt opp i den østerriksk-ungarske friherrestanden, og ble der Friherre von Ziegler und Klipphausen.
Offiserstradisjonen har stått sterkt i alle slektens linjer, og slektens militære tradisjoner strekker seg tilbake til senmiddelalderen. I 1901 skriver militærhistoriker og generalmajor Carl Oscar Munthe om de innvandrede tyske, franske og danske offisersslektene under Hannibalfeiden (1643–1645):
«(...) men heldigere var han (Hannibal Sehested) i at knytte de dygtigere af de under krigen inkaldte fremmede officerer til de norske nationale regimenter. At der blandt disse tilbageholdte indvandrere dog også fandtes enkelte, som heller burde have fået løbepas, er selvfølgeligt. Af sådanne uheldige subjekter skal kun nævnes oberstløjnant Creetz. Derimod har bl.a. navne som Michelet, Ziegler, Mackensee, Gersdorff, Fleischer, Brockendorff, Lemvig og Opitz god klang.[3]»
C. O. Munthe
- Räcknitz riddergods, med tilhørende landsby og forverk (tidlig 1300-tallet)
- Reick riddergods, med tilhørende landsby og forverk (midten av 1300-tallet)
- Gauernitz slott (1390-tallet)
- Helfenberg borg (slutten av 1300-tallet)
- Schönfeld vannborg (ca. 1400)
- Nickern slott (1402)
- Lockwitz slott (1411)
- Zscheckwitz riddergods (1411)
- Pillnitz slott (1435)
- Zaschwitz (1445)
- Röhrsdorf riddergods (rundt 1450)
- Senftenberg (1464)
- Gorbitz riddergods (rundt 1465)
- Struppen riddergods og slott (1470)
- Polenz riddergods (slutten av 1400-tallet)
- Taubenheim slott (1514)
- Frauendorf (tidlig 1500-tallet)
- Klipphausen slott (1528)
- Proschwitz riddergods og slott (1544)
- Berbisdorf vannborg (andre halvdel av 1500-tallet)
- Blankenhain slott (1567)
- Berthelsdorf slott (1672)
- Wurschen slott (1696)
- Daubitz slott (1716)
- Joachimstein slott (1722)
.jpg)
- Wigand Ziegler († 1348), meissensk patrisier og rådsherre i Dresden.
- Hans Ziegler († 1392), meissensk myntmester i Freiberg.
- Wigand II Ziegler († 1384), meissensk myntmester i Freiberg.
- Nikolaus Ziegler († 1429), meissensk domherre og prost i Wurzen.
- Thilemann Ziegler († 1451), meissensk domherre og doktor i kirkerett.
- Wigand IV Ziegler († 1486), meissensk landfogd og borgermester i Freiberg.
- Christoph Ziegler († 1517), sachsisk ridder og amtmann.
- Caspar Ziegler († 1515), sachsisk amtmann og regent i Friesland.
- Balthasar Ziegler († 1559), sachsisk befalingsmann under Den tyske bondekrigen.
- Bernhard Ziegler (1496–1552), sachsisk reformator og teolog.
- Hans Ziegler († ca. 1580), sachsisk røverridder under Grumbachfeiden.
- Anna Maria Ziegler (1545–1575), sachsisk bedragerinne og alkymist.
- Hieronymus Ziegler von Klipphausen (1485–1553), sachsisk doktor i kirkerett og biskoppelig sendemann til det kursachsiske hoff.
- Gregorius Ziegler († 1659), oberstløytnant i dansk-norsk krigstjeneste under Hannibalfeiden og Karl Gustav-krigene, underkommandant på Bohus fästning.
- Gregorius Ziegler († 1700), oberstløytnant i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig og Den store nordiske krig, visekommandant i Glückstadt.
- Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706), kaptein i engelsk krigstjeneste under Niårskrigen og Vilhelmskrigen i Irland.
- Heinrich Ziegler (1651–1690), fyrverker ved Akershus festning og geschworener ved Kongsberg Sølvverk.
- Reinhold Ziegler (1677–1729), kartkonduktør i Den danske Fortifikations-Etat, gods- og jernverkseier.
- Jens Ziegler (1716–1787), godseier og sorenskriver.
- Theodor Georg Ziegler (1722–1800), mineralog og sorenskriver.
- Caspar Reinhold Ziegler (1719–1799), kaptein i Nordenfjeldske Dragonregiment.
- Reinhold Ziegler (1748–1807), asessor og godseier.
- Hermann Heinrich Ziegler (1749–1814), byskriver og kanselliråd i Fredrikshald.
- Caspar Johan Ziegler (1765–1803), kaptein i Aggershusiske Brigade.
- Jacob Ziegler (1788–1836), kaptein i Aggershusiske Brigade og sjef for Ekerske kompani.
- Jens Gregorius Ziegler (1790–1860), løytnant i fransk krigstjeneste under Napoleonskrigene.
- Ulrich Reinhold Ziegler (1791–1854), oberstløytnant og sjef for Ringebuske Kompani.
- Hermann Theodore Ziegler (1824–1897), volontør i dansk krigstjeneste under den Første slesvigske krig.
- Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831–1875), kaptein i amerikansk krigstjeneste under Den amerikanske borgerkrigen.
- Reinhold Ziegler (1839–1918), oberstløytnant og arkeolog.
- Ulrik Herman Gregorius Ziegler (1883–1971), kaptein i norsk krigstjeneste under Kampene i Hallingdal og distriktssjef ved Norges Statsbaner.
- Ulrik Reinholdt Ziegler (1915–1999), fenrik i norsk krigstjeneste under Kampene ved Kvam og Slaget ved Dombås, senere brannsjef i Kristiansand.
- Hans Kristian Ziegler (1915–1989), billedkunstner og utstillingsleder for Riksgalleriet.
- Hans Ole Ziegler (1948–), rådmann i Grimstad fra 1991 til 2009.
Fargelegging av navnefeltet indikerer at personen ble såret i strid. Fargelegging av navnefeltet kombinert med korssymbolet †, indikerer at personen falt i strid. Fargelegging av navnefeltet indikerer at personen tilhører en kognatisk slektsgren.
Fargelegging av navnefeltet indikerer at personen ble såret i strid. Fargelegging av navnefeltet kombinert med korssymbolet †, indikerer at personen falt i strid. Fargelegging av navnefeltet indikerer at personen tilhører en kognatisk slektsgren.
| Militærmenn fra slekten i tjeneste for kurfyrstedømmet Sachsen | 
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Navn | Bilde | Høyeste grad | Kriger | Slag | Kommandantskap | Merknad |
| 4 | Wigand V Ziegler († ca. 1472) |
Ridder | Befalingsmann og landfogd for Senftenberg | ||||
| 1 | Christoph Ziegler († 1517) |
|
Ridder | Kökeritzfeiden (1509) | Befalings- og amtmann i Meissen | Bror til Caspar Ziegler († 1515) | |
| 2 | Caspar Ziegler († 1515) |
Ridder | Sachserfeiden (1514–1517) | Kastellan i Sloten (1498) Befalingsmann og regent for Øst-Friesland Befalings- og amtmann i Harlingen (1501–1503) Befalings- og amtmann i Schellenberg (1501–1503) Øverste befalingsmann i Øst-Friesland (1514–1515) |
Bror til Christoph Ziegler († 1517) | ||
| 3 | Balthasar Ziegler († 1559) |
Ridder | Den tyske bondekrigen (1524–1525) | Slaget ved Frankenhausen (1525) | Befalingsmann for landsknektene fra Meissen og Dresden | Sønn av Christoph Ziegler († 1517) | |
| 4 | Caspar Ziegler († 1547) |
 |
Ridder | ||||
| 5 | Christoph Ziegler (1549–1583) |
.png) |
Ridder | Sønn av Balthasar Ziegler († 1559) | |||
| Militærmenn fra slekten i tjeneste for kongeriket Danmark-Norge | .svg)
| ||||||
| Nr. | Navn | Bilde | Høyeste grad | Kriger | Slag | Kommandantskap | Merknad |
| 1 | Gregorius Ziegler († 1659) |
 |
Oberstløytnant | Hannibalfeiden (1643–1645) Karl X Gustavs første danske krig (1657–1658) Karl X Gustavs andre danske krig (1658–1660) |
Slaget ved Ranängen (1645) Slaget ved Nyborg (1659) |
Vagtmester på Halmstad slott (før 1641) Kompanisjef i Tunbergiske regiment (1642) Kompanisjef i Båhusiske regiment (1644) Regimentsjef for Båhusiske regiment (1645) Underkommandant på Bohus fästning (1643–1645) |
Falt i strid under slaget ved Nyborg (1659) |
| 2 | Gregorius Ziegler († 1700) |
 |
Oberstløytnant | Den skånske krig (1675–1679) Den store nordiske krig (1700–1721) |
Slaget om Wismar (1675) Stormen av Landskrona slott (1676) |
Offiser i Den Kongelige Livgarde til Fods (1655–1667) Major (dragon) i Dronningens Livregiment (1676–1683) Kommandant på Krempe festning (1683–1691) Visekommandant i Glückstadt (1691–1700) |
|
| Militærmenn fra slekten i tjeneste for kongeriket England | .svg)
| ||||||
| Nr. | Navn | Bilde | Høyeste grad | Kriger | Slag | Kommandantskap | Merknad |
| 3 | Christian Adolf Heinrich Ziegler († ca. 1706) |
Kaptein | Vilhelmskrigen i Irland (1689–1691) Niårskrigen (1688–1697) |
Slaget ved Boyne (1690) Beleiringen av Limerick (1690) Slaget ved Fermoy (1691) Beleiringen av Athlone (1691) Slaget ved Aughrim (1691) Beleiringen av Limerick (1691) Beleiringen av Namur (1692) Slaget ved Steenkerque (1692) |
Kompanisjef i Prins Georgs Regiment (1675–1698) | Sønn av Gregorius Ziegler († 1659) | |
- Gregorius (I.) Ziegler († 1659), oberstløytnant og kommandant på Bohus fästning (1645)[4], deltok i Hannibalfeiden (1643-1645), falt i strid i Karl Gustav-krigene under Slaget ved Nyborg (1659), g.m. Margarethe von Platen[5].
- Corfitz Hendrich Ziegler, fenrik i Den Kongelige Livgarde til Fods (1661).
- Gregorius (II.) Ziegler († 1700), oberstløytnant i Den Kongelige Livgarde, deltok i Den skånske krig (1675–1679)[lower-alpha 3], kommandant på Krempe festning (1683) og visekommandant i Glückstadt (1691), g.m. Gesche Jurgensdatter (1657)[lower-alpha 4].
- Gregorius Ziegler (usikker), Capitaine des armes hos Kaptein Gregorius Ziegler i 1676.
- Gregorius Ziegler (f.1673), sønn av Maren Nielsdatter i Nakskov. Public absolveret.
- Jacob Ziegler (usikker) (f. 1666) i Nakskov. muligens g.m. Dorothea Engel Kuhlmann
- Johann Christian Ziegler (f. 1729) i Helsingør (Kronborg?)
- Christian Ziegler (f. 1667) i Nakskov.
- Hendrich Ziegler (f. 1670) i Nakskov.
- Engelke Ziegler (f. 1680) i Nakskov, g.m. Frederich Gotsche.
- Johan Gregorius Frederich Gotsche (f. 1710) i København.
- Hans Jørgen Ziegler (usikker) († 1710), premierløytnant (1701) i Vestsjællandske Nationale Infanteriregiment, falt i strid i Den store nordiske krig under Slaget ved Helsingborg (1710).
- Gregorius Ziegler (usikker), Capitaine des armes hos Kaptein Gregorius Ziegler i 1676.
- Oberstiende von Gray[lower-alpha 5] († e. 1691); g.m. oberstløytnant og kommandat på Bergenhus festning, Thomas Gray.
- Christian (Adolf, Heinrich eller Friderich)[lower-alpha 6] Ziegler († e. 1706), kaptein i Prins Georgs regiment[lower-alpha 7], deltar i Vilhelmskrigen i Irland (1689-1691) og Niårskrigen i Flandern (1688-1697)[lower-alpha 8].
- Heinrich Ziegler (1651-1690), underoffiser og fyrverker ved Akershus slott og festning (1681), senere geschworener[lower-alpha 9] ved Kongsberg Sølvverk (1683).
- Reinhold Ziegler (1677-1729), offiser i Den danske Fortifikations-Etat[8], senere gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken, g.m. Anne Marie Flor (1682–1755).[lower-alpha 10]
- Johan Heinrich Ziegler (1714-1787), bergkadett på Røros[lower-alpha 11], senere gods- og jernverkseier.
- Friedrich Johan Henriksen Ziegler (1748-1813), gårdbruker.
- Johan Heinrich Ziegler (1786–1810), furer.
- Jens Ziegler Fredriksen Stavem (1748–1813), gårdbruker.
- Anne Jensdatter Ziegler (1834–1909), g.m. Knut Andreas Olsen Kavli (1836–1912).
- Fredrik Ziegler Kavli (1878–1930), arkitekt.
- Anne Jensdatter Ziegler (1834–1909), g.m. Knut Andreas Olsen Kavli (1836–1912).
- Anne Ziegler (1750–1813), g.m. Menzt Olssøn Schjelderup (1732–1792).
- Se Schjelderup (slekt) for ytterlige etterkommere
- Reinholdt Ziegler (1756–1837)
- Anders Ziegler (f. 1792)
- Mathias Reinholdsen Ziegler Unhjem (f. 1865), gullsmedmester.
- Rudolf Unhjem (1892–1977)
- Reinholdt Mathias Ziegler Unhjem (f. 1925)
- Reinhold Ziegler, smykkekunster
- Reinholdt Mathias Ziegler Unhjem (f. 1925)
- Rudolf Unhjem (1892–1977)
- Mathias Reinholdsen Ziegler Unhjem (f. 1865), gullsmedmester.
- Anders Ziegler (f. 1792)
- Caspar Johan Ziegler (1765-1803), kaptein i 2. Aggershusiske Brigade.
- Friedrich Johan Henriksen Ziegler (1748-1813), gårdbruker.
- Jens Ziegler (1717-1787), sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, senere kammerråd, gods-[lower-alpha 12] og kirkeeier[lower-alpha 13] i Tune, g.m. Barthe Sophie Heyer[lower-alpha 14].
- Reinhold Ziegler[lower-alpha 15] (1748-1807), jurist, asessor, gods-[lower-alpha 16] og kirkeier, g.m. Jacobine Carlsen[lower-alpha 17].
- Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814), jurist, byskriver og kanselliråd i Fredrikshald (1782), eier av Veden hovedgård, g.m. Dorothea Marie Andersen Blix Heiberg[lower-alpha 18][lower-alpha 19].
- Jens Gregorius Ziegler (1790-1860), leiesoldat i fransk krigstjenste under Napoleonskrigene, senere offiser i østerriksk og tyrkisk krigstjeneste.
- Hermann Theodore Ziegler (1824-1897), underoffiser[12], deltok i den første slesvigske krig (1848–1851)[lower-alpha 20][12], senere bergmester i Froland[12].
- Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854), kaptein[lower-alpha 21] og kompanisjef[lower-alpha 22], g.m. Kristine Margrethe Bjerregaard (1796–1882)[lower-alpha 23].
- Mads Henrik Bjerregaard Ziegler (1822-1905), jurist (1848), lensmann i Skoger (1853) og kopist i Kirkedepartementet (1865).
- Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831-1875), kaptein[lower-alpha 24][lower-alpha 25] i 15th Wisconsin Volunteer Infantry, deltok i Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865)[15][16].
- Reinhold Ziegler (1839-1918), oberstløytnant[17], kartograf[17], arkeolog[17] og redaktør for Romsdals Budstikke (1881)[17], g.m. Marie Katarine Brambani Onsum (1869–1935)[17].
- Harald Ulrik Reinhold Ziegler (1882-1967), kaptein i nordenfjeldske feltartilleribataljon[17] og senere fylkesrevisor for Møre og Romsdal[17].
- Ulrik Herman Gregorius Ziegler (1883-1971), kaptein i Søndmøre infanteriregiment nr. 11[17][lower-alpha 26], senere distriktssjef ved Norges Statsbaner[17].
- Ulrik Reinholdt Ziegler (1915-1999), fenrik[lower-alpha 27], og senere brannsjef i Kristiansand (1957–1982).
- Christian Frederik Ziegler (1801–1840), lensmann i Skjeberg.
- Emilie Ziegler (f. 1827), g.m. kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge.
- Marie Octavia Nielsen Hauge (1864–1931), kunstmalerinne.
- Harald Emil Nielsen Hauge (1865–1942), høyesterettsadvokat[18] (1900) og politiker[lower-alpha 28].
- Emilie Ziegler (f. 1827), g.m. kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge.
- Jens Gregorius Ziegler (1790-1860), leiesoldat i fransk krigstjenste under Napoleonskrigene, senere offiser i østerriksk og tyrkisk krigstjeneste.
- Lars Ziegler (1749-1788), forpakter ved Wedelslund gods i Danmark, senere gods- og kirkeeier[lower-alpha 29] i Tune og Sarpsborg (1786), g.m. Elisabeth Marie Nærup (1757–1819).
- Jens von Ziegler, R.D.O.[lower-alpha 30] (1784-1834), stabsadjutant ved 1. Aggershusiske Brigade (1818), kaptein i arméen (1822), senere overtollbetjent i Christiania (1827). g.m. Adolphine Frederikke von Schleppegrell (1818)[lower-alpha 31].
- Jacob Ziegler (1788-1836), kaptein i 2. Aggershusiske Brigade og sjef for Ekerske kompani (1833).
- Se Broch (slekt) for etterekommer av Nærups andre ekteskap med kaptein Lorentz von Broch, hvor enkelte bar navnet Ziegler (uten agnatisk eller kognatisk bånd til slekten)
- Marie Margrethe Ziegler (1752-1820), g.m. borgermester i Fredrikshald, Christian von Leth (omkr. 1740–1803).
- Barthe Sophie Ziegler von Leth (1777–1795), g.m. statsråd Carsten Tank (1766–1832).
- Se Tanche (slekt) for etterkommere av statsråd Tanks andre ekteskap, med Cathrine von Cappelen
- Jens Ziegler von Leth, R.D.O. (1780-1816), kaptein i Søndenfjeldske infanteriregiment[lower-alpha 32], deltok i Krigen med Sverige (1808–1809).[21]
- Barthe Sophie Ziegler von Leth (1777–1795), g.m. statsråd Carsten Tank (1766–1832).
- Caspar Reinhold von Ziegler (1719-1799), kaptein i Nordenfjeldske gevorbne regiment, g.m. Helle Margrethe Lobes (omkr. 1711–1762).
- Thomas Reinhold Ziegler (1753-1817), aufseher[lower-alpha 33] ved det Kongelige Modumske Blaafarveværk (1799), senere oberstiger ved Kongsberg Sølvverk.
- Ulrich Ferdinand Ziegler (1779-1860), stiger (1831), g.m. (1774) Christiane Wilhelmine Klüwer[lower-alpha 34] (1753–1796).
- Kasper Ulriksen Ziegler (1821-1870), jordbruker.
- Kristian Kaspersen Ziegler (1855-1920), jordbruker.
- Hans Kristiansen Ziegler (1885-1916), d. i ung alder av blodforgiftning[22], g.m. Maria Torkildsen Leland[23][22].
- Hans Kristian Ziegler (1915-1989), kunstmaler[23], utstillingsleder (1964–1982)[23] og styremedlem i Riksgalleriet (1979–1983)[23], g.m. Lilli Hallbjørg Hjortland[23][24][lower-alpha 35].
- Torkild Martin Kristoffer Ziegler (1917-1997), sosialkurator.
- Hans Kristiansen Ziegler (1885-1916), d. i ung alder av blodforgiftning[22], g.m. Maria Torkildsen Leland[23][22].
- Kristian Kaspersen Ziegler (1855-1920), jordbruker.
- Kasper Ulriksen Ziegler (1821-1870), jordbruker.
- Ulrich Ferdinand Ziegler (1779-1860), stiger (1831), g.m. (1774) Christiane Wilhelmine Klüwer[lower-alpha 34] (1753–1796).
- Thomas Reinhold Ziegler (1753-1817), aufseher[lower-alpha 33] ved det Kongelige Modumske Blaafarveværk (1799), senere oberstiger ved Kongsberg Sølvverk.
- Birgithe Marie Ziegler (1723-1778), g.m. jernverkseier Hans Jenssen Holmboe (1721–1756), gift andre gang med jernverkseier Poul Holst Irgens (1724–1784).
- Jens Holmboe (1752–1804), fogd i Senjen og Tromsø fogderi, g.m. Anna Margrethe Irgens (1766–1851).
- Birgitte Marie Holmboe (1789–1871), g.m. Jens Andreas Stoltenberg (1786–1856)
- Se Stoltenberg (slekt) for etterkommere
- Hans Holmboe (1798–1868), skole- og stortingsmann.
- Leonhard Christian Borchgrevink Holmboe (1802–1887), prest og stortingsmann.
- Se Holmboe (slekt) for ytterlige etterkommere
- Birgitte Marie Holmboe (1789–1871), g.m. Jens Andreas Stoltenberg (1786–1856)
- Se Irgens (slekt) for ytterlige etterkommere
- Jens Holmboe (1752–1804), fogd i Senjen og Tromsø fogderi, g.m. Anna Margrethe Irgens (1766–1851).
- Theodor Georg Ziegler (1722-1800), mineralog[lower-alpha 36] og sorenskriver i Lofoten og Vesterålen (1773).
- Johan Heinrich Ziegler (1714-1787), bergkadett på Røros[lower-alpha 11], senere gods- og jernverkseier.
- Reinhold Ziegler (1677-1729), offiser i Den danske Fortifikations-Etat[8], senere gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken, g.m. Anne Marie Flor (1682–1755).[lower-alpha 10]
Fotnoter
- ↑ I dag en bydel i Dresden.
- ↑ Medlem av byrådet/bystyret.
- ↑ Kjempet blant annet i Slaget om Wismar (1675) og Beleiringen av Helsingborg (1678)[6].
- ↑ Gift i slottskirken på Kronborg slott 10. mai 1657.
- ↑ Fornavn kjennes ikke, nevnes i brev 14. mars 1691 der Gregorius (II.) Ziegler († 1700) skriver «(...) har en Arv i Vente efter min Søster Oberstinde v Gray.».
- ↑ Signerer med varierende bruk av de tre mellomnavne i løpet av sin militære karriere.
- ↑ Regimentet inngikk i det danske hjelpekorps som under kommando av hertug Ferdinand Vilhelm av Württemberg-Neuenstadt var på utlån til kong Vilhelm III av England i perioden 1689–1697.[7]
- ↑ Kjempet blant annet i Slaget ved Boyne (1690), Beleiringen av Limerick (1690), Slaget ved Aughrim (1691), Beleiringen av Namur (1692), Slaget ved Steenkerque (1692) og Slaget ved Landen (1693).
- ↑ Tittel på bergembetsmann (bergmesterens assistent).
- ↑ Datter av major og kommandant på Christiansfjeld festning Jens Olsen Flor (1656–1710) og Birgitte Marie Olsdatter Huus (1642–1736).
- ↑ Sannsynligvis han som omtales av Johan Falkberget i romanen «Christianus Sextus: Tårnvekteren» som «Johan Ziegler» og «kadett Ziegler».
- ↑ Jens Ziegler kjøpte Holleby gods av generalmajor Frantz Vilhelm Sehested for 11600 riksdaler i 1765.[9]
- ↑ Tune kirke (den eldste) ble anskaffet av Jens Ziegler i 1766.[10]
- ↑ Datter av oberstløytnant Herman Heinrich Heyer († 1731) og Marie Margrethe Coucheron, hvor sistnevnte var datter av oberstløytnant Iver Coucheron (omkr. 1665–1725) og Catharina Dorothea von Schlanbusch, datter av overberghauptmann og direktør for Kongsberg Sølvverk Heinrich von Schlanbusch som gav Reinhold Ziegler bestyrelsen av Vik jernverk i 1698.
- ↑ Reinhold Ziegler skal ved en anledning ha angrepet Hans Nilsen Hauge, og omtales i Hauges egne skrifter; «Foruden de trende Gange jeg til denne Tid havde været arresteret, havde jeg og trende Gange været slagen; den første Gang af en Person (...) Den tredje Gang var af en Assessor Ziegler, der kom til sin Landbonde, hvor jeg var, og da slog han mig græsselig med en svær Stok (...)»[11]
- ↑ Reinhold Ziegler kjøpte Holleby gods av sin far, Jens Ziegler, i 1781.[9]
- ↑ Datter av skipsreder Niels Carlsen (1734–1809) og Martha Zacariassen (1743–1821), hvor sistnevnte var datter av skipsreder Zacharias Simonsen Wesseltoft (1701–1777) og Inger Nielsdatter Bugge (1712–1754).
- ↑ Datter av kjøpmann Christian Andersen og Annichen Ulrikka von Genschauen, hvor sistnevnte var datter av oberstløytnant Ernst Friederich von Genschauen.
- ↑ Gift andre gang med kanselliråd og borgermester i Fredrikshald Gregorius Heiberg (1744–1822).
- ↑ Kjempet blant annet i Slaget ved Fredericia (1849) hvor han ble skadet i høyre kne av en granatsplint. Mottok erindringsmedaljen i 1875.[12]
- ↑ Var en periode adjutant for Prins Christian August.[13]
- ↑ Kompanisjef for Vaageske (1812), Bergske (1835), Ringebuske (1837) og Vangske kompani (1840).
- ↑ Datter av sorenskriver Mads Bjerregaard (1761–1831) og søster til forfatter og jurist Henrik Anker Bjerregaard.
- ↑ Han ble utnevnt til kaptein, men mønstret aldri som dette, var premierløytnant i perioden 1862–1864.[14]
- ↑ Tjenestegjorde også som provost marskalk (1863) ved hovedkvarteret til brigadegeneral Jefferson Columbus Davis første divisjon.[15]
- ↑ Deltok i kampene i Hallingdal som militær og jernbanemann under angrepet på Norge i 1940.
- ↑ Deltok i slaget ved Dombås under angrepet på Norge i 1940.
- ↑ Formann i arbeidsutvalget for dannelsen av Frisinnede Venstre (1909) og ble partiets første nestformann.[19]
- ↑ Ullerøy kirke ble anskaffet av Lars Ziegler i 1786.[20]
- ↑ Hvid ridder av Dannebrog (28. juni 1809).
- ↑ Datter av generalmajor Otto Heinrich von Schleppegrell (1729–1800) og søster av generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell (1792–1850).
- ↑ Kompanisjef Vestre Laurvigske jegerkompani (1811).
- ↑ Oppsynsmann ved verket.
- ↑ Datter av kaptein Ulrich Ferdinand Klüwer (1721–1789), eldste sønn av Johan Wilhelm Klüwer (1689–1755), og Christiane Christine Harboe (1734–1753), hvor sistenevnte var datter av oberst Christian Frandsen Harboe (1684–1753) og søster av general Henrik Christian Harboe (1728–1813).
- ↑ Datter av forfatterinnen Bertha Serine Hjortland (1879–1958).
- ↑ Foretok den første statlige kartleggingen av malmforekomster i Norge i perioden 1760–1763.
Referanser
- ↑ Pönicke (Hrsg.), Gustav Adolf (1856). Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen. Band 2. Leipzig: Expedition des Albums Sächsischer Rittergüter und Schlösser. s. 14–15, 121–122, 129–130.
- ↑ Stieglitz, Christian Ludwig (1832). Bericht an die Mitglieder des sächsischen Vereines für Erforschung und Bewahrung vaterländischer Alterthümer, Volum 7. Leipzig: Vogel. s. 16.
- ↑ Munthe, C.O. (1901). Hannibalsfejden 1644-1645. Kristiania: Grøndahl. s. 231.
- ↑ Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi.
- ↑ Wrangel, Fredrik Ulrik (1901). Personhistorisk tidsskrift - andra årgången 1900. Stockholm: Svenska Autografsällskapet. s. 35.
- ↑ Vaupell, Otto (1876). Danske Hærs Historie til Nutiden og den Norske Hærs Historie indtil 1814. Gyldendal. s. 667.
- ↑ Jahn, Jens Harald Fibiger (1840). De danske Auxiliairtropper. København.
- ↑ Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Norsk Slektshistorisk Forening.
- ↑ 9,0 9,1 Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] (1997). Herregårder i Østfold. Valdisholm forl. s. 103. ISBN 8274120493.
- ↑ «Norges kirker: Tune Kirke». Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ Hauge, Hans Nielsen (1952). Hans Nielsen Hauges skrifter. Oslo: Andaktsbokselskapet. s. 11–12.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Anker, Carl Johan (1887). Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64. Kristiania: Steen. s. 219–220.
- ↑ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 20.
- ↑ «Wisconsin Historical Society; Henry Siegel». State of Wisconsin. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ 15,0 15,1 Buslett, Ole A. (1894). Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige. Decorah, Iowa: Trykt paa Forfatterens Forlag. s. 340–341.
- ↑ Ager, Waldemar (1916). Oberst Heg og hans gutter. Eau Claire, Wisconsin: Fremad Pub. Co. s. 267.
- ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 17,4 17,5 17,6 17,7 17,8 Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 1–35.
- ↑ Finne-Grønn, S.H. (1940). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Den norske sakførerforening. s. 79.
- ↑ «Drammen kommune - Drammen byleksikon; Hauge, Harald Emil Nielsen (1868 – 1942)». Drammen kommune. 01.01.2004. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ «Norges kirker: Ullerøy Kirke». Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ Oppegaard, Tore Hiorth (1996). Østfold regiment. Elanders forl. s. 166. ISBN 8290545592.
- ↑ 22,0 22,1 Fiane, Egil (1990). Froland. Froland kommune. s. 66–67.
- ↑ 23,0 23,1 23,2 23,3 23,4 «Norsk kunstnerleksikon; Hans Kristian Ziegler». Store norske leksikon. 21. desember 2014. Besøkt 28. januar 2019.
- ↑ Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1957. s. 576.
- ↑ 25,0 25,1 Grimstad Adressetidende 1991.06.01. Grimstad. 1991. s. 7.
- ↑ Grimstad Adressetidende 2009.10.03. Grimstad. 2009. s. 8.
| I. | 🜲 ⚖ Wigand († 1348) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Eldre meissniske linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| II. | 🜲 ⚖ ⚒ | 🜲 ⚖ ⚒ | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| III. | 🕀 Nikolaus († 1429) | 🜲 ⚖ Wigand (III.) | 🜲 Michael († 1456) ⚭ | 🜲 Paul († 1422) ⚭ | 🜲 Gabriel († 1400) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| IV. | 🜲 ⚖ Wigand (IV.) († 1486) ⚭ | 🜲 Nicolaus († 1443) | 🜲 Andreas († 1443) | 🜲 Wigand Michael († 1461) |
| 🜲 Caspar | 🜲 Hans († 1465) | 🜲 🕀 🕮 Thilemann († 1451) | 🕀 Katharina | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| V. | Christoph († 1533) |
|
|
|
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| VI. |
|
|
|
|
|
| Caspar Christoph († 1571) |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| VII. | Hans | Anna Maria (1545–1575) | Christoph Ziegler von Klipphausen († 1584) | Balthasar († 1573) | Caspar († 1560) |
| Christoph | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oberlausitzske linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| VIII. |
| Kaptein Christoph Johann (c.1540–1621) |
| Heinrich (1562–1571) | Franz († 1601) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Østpreussiske linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| IX. | Hoff-, Justis- og Geheimeråd Dr. Joachim Johann von Ziegler und Klipphausen (1592–1630) | Rentemester Johann Christoph Rudolf († 1658) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dansk-norske linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| X. |
|
| 🜲 ⚖ Wolf Rudolph (1622–1685) ⚭ |
|
| Kurfyrstelig råd Kammerherre Joachim Jacob Ernst († 1682) | Stallmester Johann Karl († 1699) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XI. | Fyrverker Heinrich (1651–1690) |
| Kammerjunker Oberstløytnant Ferdinand Rudolph (1653–1720) | Friedrich Adolph (1658–1707) |
| Heinrich Anselm (1663–1696) | Kaptein Heinrich Adolph (1652–1708) | Johann Rudolf (1666–1745) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XII. |
| Fenrik Carl Christian (1687–1706) | Kammer- og jaktjunker Christian August (1692–1750) | Carl Gottlob (1699–1770) | Kammerjunker Wolf Rudolph (1693–1756) | Gottlob Ehrenreich (1696–1757) | Johann († 1776) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XIII. | Johann Heinrich (1714–1789) | Sorenskriver Kammerråd Jens (1717–1786) | Kaptein Caspar Reinhold (1719–1799) | Sorenskriver Theodor Georg (1726–1807) | Major Carl Friedrich Traugott (1726–1793) | Løytnant Friedrich Wilhelm (1723–1792) | Løytnant Johann Georg (1737–1807 | Christian Heinrich (1745–1810) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Schlesiske linje | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XIV. | Kaptein Caspar Johan (1765-1803) | Assessor Reinhold (1748–1807) | Kanselliråd Hermann Heinrich (1749–1814) | Thomas Reinhold (1753–1817) | Kammerjunker Carl Ernst George (1754–1823) | Johanna Maximiliane Margarethe (1765–1815) | Overstallmester Generalløytnant August Adolph Gottlob Ehrenreich (1776–1836) | Regjeringsråd Rittmester Ludwig Heinrich Wilhelm Friherre von Ziegler und Klipphausen-Dambrau (1770–1845) | Kaptein Ernst Heinrich Ludwig (1788–1845) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
"Huset Niethen" | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XV. | Løytnant Jens Gregorius (1790-1860) | Kaptein Ulrich Reinhold (1791-1854) | Ulrich Ferdinand (1779–1860) | Friedrich Georg (1798–1861) |
|
| Kammerherre Theodor Ludwig Karl Erdmann Friherre von Ziegler und Klipphausen-Dambrau (1814–1892) | Oberst Ernst August Iwan Hermann (1827–1884) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XVI. | Korporal Hermann Theodor (1824–1897) |
|
| Kasper (1821–1870) |
| Oberstløytnant Kurt Wigand (1845–1931) | Friedrich Adolph Rudolph Friherre von Ziegler und Klipphausen (1879–1919) | Oberst Ludwig Maximilian Joseph Klemens Theodor Erdmann (1842–1895) | Oberstløytnant Maximilian Theodor Joseph Kurt Wilhelm Erdmann (1846–1902) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XVII. |
|
| Kristian (1855-1920) | Oberstløytnant Erwin Wigand (1874–1946) |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XVIII. |
|
| Oberst Heinz-Wigand Sylvester (1903–1981) | Oberstløytnant Götz Wigand Erwin (1918–1944) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| XIX. |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Senere generasjoner | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fortsatt eksisterende grener av slekten Ziegler | Romsdalsgrenen | Sørlandsgrenen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.jpg){kind=small}
_(cropped).png){kind=small}
_(cropped).png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.jpg){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.png){kind=small}
_(cropped).jpg){kind=small}
_(cropped)_(cropped).png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.png){kind=small}
.jpg){kind=small}
Slekten Zieglers dansk-norske gren | ||
|---|---|---|
Generasjonene er nummerert etter avstamning fra Wigand Ziegler, rådsherre i Dresden | ||
| 1. generasjon |  | |
| 2. generasjon | ||
| 3. generasjon | ||
| 4. generasjon | ||
| 5. generasjon | ||
| 6. generasjon | ||
| 7. generasjon | ||
| 8. generasjon | ||
| 9. generasjon | ||
| 10. generasjon | ||
| 11. generasjon | ||
| 12. generasjon | ||
| 13. generasjon | ||
| 14. generasjon | ||
| 16. generasjon | ||
| 18. generasjon | ||
| 19. generasjon | ||
*Not Mountbatten or Battenberg by birth. Adopted the surname Mountbatten from his maternal line on abandoning his patrilineal Greek and Danish princely titles. | ||
- Navigasjonsboksens synlighet
- Bruk
{{Mzmadsen |state=collapsed}}for å vise malen mens den er lukket (gjemt). - Bruk
{{Mzmadsen |state=expanded}}for å vise malen mens den er åpen (synlig). - Bruk
{{Mzmadsen |state=autocollapse}}for å vise malen mens den er lukket (gjemt), men kun om det er en annen mal av samme type der. - Om ingen parametere er satt vil den bli lukket automatisk.
- Gregorius (I.) Ziegler († 1659), oberstløytnant og kommandant på Bohus fästning (1645)[1], deltok i Hannibalfeiden (1643-1645), falt i strid i Karl Gustav-krigene under Slaget ved Nyborg (1659), g.m. Margarethe von Platen[2].
- Corfitz Hendrich Ziegler, fenrik i Den Kongelige Livgarde til Fods (1661).
- Gregorius (II.) Ziegler († 1700), oberstløytnant i Den Kongelige Livgarde, deltok i Den skånske krig (1675–1679)[lower-alpha 1], kommandant på Krempe festning (1683) og visekommandant i Glückstadt (1691), g.m. Gesche Jurgensdatter (1657)[lower-alpha 2].
- Hans Jørgen Ziegler († 1710), premierløytnant (1701) i Vestsjællandske Nationale Infanteriregiment, falt i strid i Den store nordiske krig under Slaget ved Helsingborg (1710).
- Oberstiende von Gray[lower-alpha 3] († e. 1691); g.m. oberstløytnant og kommandat på Bergenhus festning, Thomas Gray.
- Christian (Adolf, Heinrich eller Friderich)[lower-alpha 4] Ziegler († e. 1706), kaptein i Prins Georgs regiment[lower-alpha 5], deltar i Vilhelmskrigen i Irland (1689-1691) og Niårskrigen i Flandern (1688-1697)[lower-alpha 6].
- Heinrich Ziegler (1651-1690), underoffiser og fyrverker ved Akershus slott og festning (1681), senere geschworener[lower-alpha 7] ved Kongsberg Sølvverk (1683).
- Reinhold Ziegler (1677-1729), offiser i Den danske Fortifikations-Etat[5], senere gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken, g.m. Anne Marie Flor (1682–1755).[lower-alpha 8]
- Johan Heinrich Ziegler (1714-1787), bergkadett på Røros[lower-alpha 9], senere gods- og jernverkseier.
- Friedrich Johan Henriksen Ziegler (1748-1813), gårdbruker.
- Johan Heinrich Ziegler (1786–1810), furer.
- Jens Ziegler Fredriksen Stavem (1748–1813), gårdbruker.
- Anne Jensdatter Ziegler (1834–1909), g.m. Knut Andreas Olsen Kavli (1836–1912).
- Fredrik Ziegler Kavli (1878–1930), arkitekt.
- Anne Jensdatter Ziegler (1834–1909), g.m. Knut Andreas Olsen Kavli (1836–1912).
- Anne Ziegler (1750–1813), g.m. Menzt Olssøn Schjelderup (1732–1792).
- Se Schjelderup (slekt) for ytterlige etterkommere
- Reinholdt Ziegler (1756–1837)
- Anders Ziegler (f. 1792)
- Mathias Reinholdsen Ziegler Unhjem (f. 1865), gullsmedmester.
- Rudolf Unhjem (1892–1977)
- Reinholdt Mathias Ziegler Unhjem (f. 1925)
- Reinhold Ziegler, smykkekunster
- Reinholdt Mathias Ziegler Unhjem (f. 1925)
- Rudolf Unhjem (1892–1977)
- Mathias Reinholdsen Ziegler Unhjem (f. 1865), gullsmedmester.
- Anders Ziegler (f. 1792)
- Caspar Johan Ziegler (1765-1803), kaptein i 2. Aggershusiske Brigade.
- Friedrich Johan Henriksen Ziegler (1748-1813), gårdbruker.
- Jens Ziegler (1717-1787), sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, senere kammerråd, gods-[lower-alpha 10] og kirkeeier[lower-alpha 11] i Tune, g.m. Barthe Sophie Heyer[lower-alpha 12].
- Reinhold Ziegler[lower-alpha 13] (1748-1807), jurist, asessor, gods-[lower-alpha 14] og kirkeier, g.m. Jacobine Carlsen[lower-alpha 15].
- Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814), jurist, byskriver og kanselliråd i Fredrikshald (1782), eier av Veden hovedgård, g.m. Dorothea Marie Andersen Blix Heiberg[lower-alpha 16][lower-alpha 17].
- Jens Gregorius Ziegler (1790-1860), leiesoldat i fransk krigstjenste under Napoleonskrigene, senere offiser i østerriksk og tyrkisk krigstjeneste.
- Hermann Theodore Ziegler (1824-1897), underoffiser[9], deltok i den første slesvigske krig (1848–1851)[lower-alpha 18][9], senere bergmester i Froland[9].
- Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854), kaptein[lower-alpha 19] og kompanisjef[lower-alpha 20], g.m. Kristine Margrethe Bjerregaard (1796–1882)[lower-alpha 21].
- Mads Henrik Bjerregaard Ziegler (1822-1905), jurist (1848), lensmann i Skoger (1853) og kopist i Kirkedepartementet (1865).
- Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831-1875), kaptein[lower-alpha 22][lower-alpha 23] i 15th Wisconsin Volunteer Infantry, deltok i Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865)[12][13].
- Reinhold Ziegler (1839-1918), oberstløytnant[14], kartograf[14], arkeolog[14] og redaktør for Romsdals Budstikke (1881)[14], g.m. Marie Katarine Brambani Onsum (1869–1935)[14].
- Harald Ulrik Reinhold Ziegler (1882-1967), kaptein i nordenfjeldske feltartilleribataljon[14] og senere fylkesrevisor for Møre og Romsdal[14].
- Ulrik Herman Gregorius Ziegler (1883-1971), kaptein i Søndmøre infanteriregiment nr. 11[14][lower-alpha 24], senere distriktssjef ved Norges Statsbaner[14].
- Ulrik Reinholdt Ziegler (1915-1999), fenrik[lower-alpha 25], og senere brannsjef i Kristiansand (1957–1982).
- Christian Frederik Ziegler (1801–1840), lensmann i Skjeberg.
- Emilie Ziegler (f. 1827), g.m. kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge.
- Marie Octavia Nielsen Hauge (1864–1931), kunstmalerinne.
- Harald Emil Nielsen Hauge (1865–1942), høyesterettsadvokat[15] (1900) og politiker[lower-alpha 26].
- Emilie Ziegler (f. 1827), g.m. kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge.
- Jens Gregorius Ziegler (1790-1860), leiesoldat i fransk krigstjenste under Napoleonskrigene, senere offiser i østerriksk og tyrkisk krigstjeneste.
- Lars Ziegler (1749-1788), forpakter ved Wedelslund gods i Danmark, senere gods- og kirkeeier[lower-alpha 27] i Tune og Sarpsborg (1786), g.m. Elisabeth Marie Nærup (1757–1819).
- Jens von Ziegler, R.D.O.[lower-alpha 28] (1784-1834), stabsadjutant ved 1. Aggershusiske Brigade (1818), kaptein i arméen (1822), senere overtollbetjent i Christiania (1827). g.m. Adolphine Frederikke von Schleppegrell (1818)[lower-alpha 29].
- Jacob Ziegler (1788-1836), kaptein i 2. Aggershusiske Brigade og sjef for Ekerske kompani (1833).
- Se Broch (slekt) for etterekommer av Nærups andre ekteskap med kaptein Lorentz von Broch, hvor enkelte bar navnet Ziegler (uten agnatisk eller kognatisk bånd til slekten)
- Marie Margrethe Ziegler (1752-1820), g.m. borgermester i Fredrikshald, Christian von Leth (omkr. 1740–1803).
- Barthe Sophie Ziegler von Leth (1777–1795), g.m. statsråd Carsten Tank (1766–1832).
- Se Tanche (slekt) for etterkommere av statsråd Tanks andre ekteskap, med Cathrine von Cappelen
- Jens Ziegler von Leth, R.D.O. (1780-1816), kaptein i Søndenfjeldske infanteriregiment[lower-alpha 30], deltok i Krigen med Sverige (1808–1809).[18]
- Barthe Sophie Ziegler von Leth (1777–1795), g.m. statsråd Carsten Tank (1766–1832).
- Caspar Reinhold von Ziegler (1719-1799), kaptein i Nordenfjeldske gevorbne regiment, g.m. Helle Margrethe Lobes (omkr. 1711–1762).
- Thomas Reinhold Ziegler (1753-1817), aufseher[lower-alpha 31] ved det Kongelige Modumske Blaafarveværk (1799), senere oberstiger ved Kongsberg Sølvverk.
- Ulrich Ferdinand Ziegler (1779-1860), stiger (1831), g.m. (1774) Christiane Wilhelmine Klüwer[lower-alpha 32] (1753–1796).
- Kasper Ulriksen Ziegler (1821-1870), jordbruker.
- Kristian Kaspersen Ziegler (1855-1920), jordbruker.
- Hans Kristiansen Ziegler (1885-1916), d. i ung alder av blodforgiftning[19], g.m. Maria Torkildsen Leland[20][19].
- Hans Kristian Ziegler (1915-1989), kunstmaler[20], utstillingsleder (1964–1982)[20] og styremedlem i Riksgalleriet (1979–1983)[20], g.m. Lilli Hallbjørg Hjortland[20][21][lower-alpha 33].
- Torkild Martin Kristoffer Ziegler (1917-1997), sosialkurator.
- Hans Kristiansen Ziegler (1885-1916), d. i ung alder av blodforgiftning[19], g.m. Maria Torkildsen Leland[20][19].
- Kristian Kaspersen Ziegler (1855-1920), jordbruker.
- Kasper Ulriksen Ziegler (1821-1870), jordbruker.
- Ulrich Ferdinand Ziegler (1779-1860), stiger (1831), g.m. (1774) Christiane Wilhelmine Klüwer[lower-alpha 32] (1753–1796).
- Thomas Reinhold Ziegler (1753-1817), aufseher[lower-alpha 31] ved det Kongelige Modumske Blaafarveværk (1799), senere oberstiger ved Kongsberg Sølvverk.
- Birgithe Marie Ziegler (1723-1778), g.m. jernverkseier Hans Jenssen Holmboe (1721–1756), gift andre gang med jernverkseier Poul Holst Irgens (1724–1784).
- Jens Holmboe (1752–1804), fogd i Senjen og Tromsø fogderi, g.m. Anna Margrethe Irgens (1766–1851).
- Birgitte Marie Holmboe (1789–1871), g.m. Jens Andreas Stoltenberg (1786–1856)
- Se Stoltenberg (slekt) for etterkommere
- Hans Holmboe (1798–1868), skole- og stortingsmann.
- Leonhard Christian Borchgrevink Holmboe (1802–1887), prest og stortingsmann.
- Se Holmboe (slekt) for ytterlige etterkommere
- Birgitte Marie Holmboe (1789–1871), g.m. Jens Andreas Stoltenberg (1786–1856)
- Se Irgens (slekt) for ytterlige etterkommere
- Jens Holmboe (1752–1804), fogd i Senjen og Tromsø fogderi, g.m. Anna Margrethe Irgens (1766–1851).
- Theodor Georg Ziegler (1722-1800), mineralog[lower-alpha 34] og sorenskriver i Lofoten og Vesterålen (1773).
- Johan Heinrich Ziegler (1714-1787), bergkadett på Røros[lower-alpha 9], senere gods- og jernverkseier.
- Reinhold Ziegler (1677-1729), offiser i Den danske Fortifikations-Etat[5], senere gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken, g.m. Anne Marie Flor (1682–1755).[lower-alpha 8]
Fotnoter
- ↑ Kjempet blant annet i Slaget om Wismar (1675) og Beleiringen av Helsingborg (1678)[3].
- ↑ Gift i slottskirken på Kronborg slott 10. mai 1657.
- ↑ Fornavn kjennes ikke, nevnes i brev 14. mars 1691 der Gregorius (II.) Ziegler († 1700) skriver «(...) har en Arv i Vente efter min Søster Oberstinde v Gray.».
- ↑ Signerer med varierende bruk av de tre mellomnavne i løpet av sin militære karriere.
- ↑ Regimentet inngikk i det danske hjelpekorps som under kommando av hertug Ferdinand Vilhelm av Württemberg-Neuenstadt var på utlån til kong Vilhelm III av England i perioden 1689–1697.[4]
- ↑ Kjempet blant annet i Slaget ved Boyne (1690), Beleiringen av Limerick (1690), Slaget ved Aughrim (1691), Beleiringen av Namur (1692), Slaget ved Steenkerque (1692) og Slaget ved Landen (1693).
- ↑ Tittel på bergembetsmann (bergmesterens assistent).
- ↑ Datter av major og kommandant på Christiansfjeld festning Jens Olsen Flor (1656–1710) og Birgitte Marie Olsdatter Huus (1642–1736).
- ↑ Sannsynligvis han som omtales av Johan Falkberget i romanen «Christianus Sextus: Tårnvekteren» som «Johan Ziegler» og «kadett Ziegler».
- ↑ Jens Ziegler kjøpte Holleby gods av generalmajor Frantz Vilhelm Sehested for 11600 riksdaler i 1765.[6]
- ↑ Tune kirke (den eldste) ble anskaffet av Jens Ziegler i 1766.[7]
- ↑ Datter av oberstløytnant Herman Heinrich Heyer († 1731) og Marie Margrethe Coucheron, hvor sistnevnte var datter av oberstløytnant Iver Coucheron (omkr. 1665–1725) og Catharina Dorothea von Schlanbusch, datter av overberghauptmann og direktør for Kongsberg Sølvverk Heinrich von Schlanbusch som gav Reinhold Ziegler bestyrelsen av Vik jernverk i 1698.
- ↑ Reinhold Ziegler skal ved en anledning ha angrepet Hans Nilsen Hauge, og omtales i Hauges egne skrifter; «Foruden de trende Gange jeg til denne Tid havde været arresteret, havde jeg og trende Gange været slagen; den første Gang af en Person (...) Den tredje Gang var af en Assessor Ziegler, der kom til sin Landbonde, hvor jeg var, og da slog han mig græsselig med en svær Stok (...)»[8]
- ↑ Reinhold Ziegler kjøpte Holleby gods av sin far, Jens Ziegler, i 1781.[6]
- ↑ Datter av skipsreder Niels Carlsen (1734–1809) og Martha Zacariassen (1743–1821), hvor sistnevnte var datter av skipsreder Zacharias Simonsen Wesseltoft (1701–1777) og Inger Nielsdatter Bugge (1712–1754).
- ↑ Datter av kjøpmann Christian Andersen og Annichen Ulrikka von Genschauen, hvor sistnevnte var datter av oberstløytnant Ernst Friederich von Genschauen.
- ↑ Gift andre gang med kanselliråd og borgermester i Fredrikshald Gregorius Heiberg (1744–1822).
- ↑ Kjempet blant annet i Slaget ved Fredericia (1849) hvor han ble skadet i høyre kne av en granatsplint. Mottok erindringsmedaljen i 1875.[9]
- ↑ Var en periode adjutant for Prins Christian August.[10]
- ↑ Kompanisjef for Vaageske (1812), Bergske (1835), Ringebuske (1837) og Vangske kompani (1840).
- ↑ Datter av sorenskriver Mads Bjerregaard (1761–1831) og søster til forfatter og jurist Henrik Anker Bjerregaard.
- ↑ Han ble utnevnt til kaptein, men mønstret aldri som dette, var premierløytnant i perioden 1862–1864.[11]
- ↑ Tjenestegjorde også som provost marskalk (1863) ved hovedkvarteret til brigadegeneral Jefferson Columbus Davis første divisjon.[12]
- ↑ Deltok i kampene i Hallingdal som militær og jernbanemann under angrepet på Norge i 1940.
- ↑ Deltok i slaget ved Dombås under angrepet på Norge i 1940.
- ↑ Formann i arbeidsutvalget for dannelsen av Frisinnede Venstre (1909) og ble partiets første nestformann.[16]
- ↑ Ullerøy kirke ble anskaffet av Lars Ziegler i 1786.[17]
- ↑ Hvid ridder av Dannebrog (28. juni 1809).
- ↑ Datter av generalmajor Otto Heinrich von Schleppegrell (1729–1800) og søster av generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell (1792–1850).
- ↑ Kompanisjef Vestre Laurvigske jegerkompani (1811).
- ↑ Oppsynsmann ved verket.
- ↑ Datter av kaptein Ulrich Ferdinand Klüwer (1721–1789), eldste sønn av Johan Wilhelm Klüwer (1689–1755), og Christiane Christine Harboe (1734–1753), hvor sistenevnte var datter av oberst Christian Frandsen Harboe (1684–1753) og søster av general Henrik Christian Harboe (1728–1813).
- ↑ Datter av forfatterinnen Bertha Serine Hjortland (1879–1958).
- ↑ Foretok den første statlige kartleggingen av malmforekomster i Norge i perioden 1760–1763.
Referanser
- ↑ Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi.
- ↑ Wrangel, Fredrik Ulrik (1901). Personhistorisk tidsskrift - andra årgången 1900. Stockholm: Svenska Autografsällskapet. s. 35.
- ↑ Vaupell, Otto (1876). Danske Hærs Historie til Nutiden og den Norske Hærs Historie indtil 1814. Gyldendal. s. 667.
- ↑ Jahn, Jens Harald Fibiger (1840). De danske Auxiliairtropper. København.
- ↑ Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Norsk Slektshistorisk Forening.
- ↑ 6,0 6,1 Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] (1997). Herregårder i Østfold. Valdisholm forl. s. 103. ISBN 8274120493.
- ↑ «Norges kirker: Tune Kirke». Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ Hauge, Hans Nielsen (1952). Hans Nielsen Hauges skrifter. Oslo: Andaktsbokselskapet. s. 11–12.
- ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 Anker, Carl Johan (1887). Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64. Kristiania: Steen. s. 219–220.
- ↑ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 20.
- ↑ «Wisconsin Historical Society; Henry Siegel». State of Wisconsin. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ 12,0 12,1 Buslett, Ole A. (1894). Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige. Decorah, Iowa: Trykt paa Forfatterens Forlag. s. 340–341.
- ↑ Ager, Waldemar (1916). Oberst Heg og hans gutter. Eau Claire, Wisconsin: Fremad Pub. Co. s. 267.
- ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 1–35.
- ↑ Finne-Grønn, S.H. (1940). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Den norske sakførerforening. s. 79.
- ↑ «Drammen kommune - Drammen byleksikon; Hauge, Harald Emil Nielsen (1868 – 1942)». Drammen kommune. 01.01.2004. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ «Norges kirker: Ullerøy Kirke». Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Besøkt 27. januar 2019.
- ↑ Oppegaard, Tore Hiorth (1996). Østfold regiment. Elanders forl. s. 166. ISBN 8290545592.
- ↑ 19,0 19,1 Fiane, Egil (1990). Froland. Froland kommune. s. 66–67.
- ↑ 20,0 20,1 20,2 20,3 20,4 «Norsk kunstnerleksikon; Hans Kristian Ziegler». Store norske leksikon. 21. desember 2014. Besøkt 28. januar 2019.
- ↑ Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1957. s. 576.
- ↑ 22,0 22,1 Grimstad Adressetidende 1991.06.01. Grimstad. 1991. s. 7.
- ↑ Grimstad Adressetidende 2009.10.03. Grimstad. 2009. s. 8.