Bernt Holtsmark: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (https)
 
m (Én sideversjon ble importert)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 10:43

Bernt Holtsmark
Norges landbruksminister
1. mars 1910–20. februar 1912
RegjeringKonow
ForgjengerWollert Konow
EtterfølgerErik Enge
Stortingsrepresentant
1. januar 1916–31. desember 1921
ValgkretsAkershus' 4. krets,
Midtre Romerike
1. januar 1907–31. desember 1909
ValgkretsAkershus' 1. krets,
Bærum og Follo
1. januar 1904–31. desember 1906
ValgkretsAkershus

Bernt Holtsmark (født 27. desember 1859 i Asker, død 20. april 1941 på Bygdøy) var en norsk landbruksskolebestyrer, gårdbruker og politiker. Han var stortingsrepresentant for Akershus amt i 12 år og Norges landbruksminister fra 1910 til 1912, men huskes best for sin innsats for landbruksskolevesenet.

Familie, utdannelse og yrke

Han vokste opp som odelsgutt på storgården Tveiter i Asker. Foreldrene var gårdbruker og ordfører Bent Holtsmark og hustru Anne Elisabeth Gabrielsen. Han var bror av gårdbruker, ordfører og stortingsmann Torger Holtsmark, gårdbruker og ordfører William Holtsmark og fysiker Gabriel Holtsmark. Søsteren Laura var konsertpianist og gift med grossist og kommunepolitiker Tollef Bredal.[1][2] Deres mors søster Laura var gift til storgården Blakstad i Asker. Stortingsmennene Finn og Wilhelm Blakstad og industribyggeren Ragnvald Blakstad var Bernts søskenbarn.[3]

Bernt Holtsmark giftet seg i 1887 med Johanne Amalie Koller, datter av landbrukshøyskolens direktør Carl Theodor Fredrik Koller. Som enkemann giftet han seg på nytt i 1919 med Ingeborg Mathilde Bye. Bernt Holtsmarks datter fra første ekteskap, Henriette (Henny), giftet seg med fylkesmann og landbruksminister Håkon Five. Sønnen Torger Holtsmark overtok som gårdbruker på Tveiter og giftet seg med Benedicte (Benny) Flood.[2]

Bernt Holtsmark gikk på sin fetter Haakon Tveters private landbruksskole på Østensjø gård. Deretter forpaktet han en gård i Østre Aker og assisterte Tveters arbeid som sekretær i Selskabet for Norges Vel. Holtsmark studerte videre på landbrukshøyskolene på Ås og i Berlin, i tillegg til flere studiereiser.[2]

I 1887 opprettet han Sem landbruksskole sammen med sin bror William.[2] Bernt Holtsmark fungerte som bestyrer frem til 1914.[4] Han utarbeidet læremateriell, først og fremst Husdyrlære for landbruksskolerne, først utgitt i 1897, som lenge ble brukt av gårdbrukere og utkom i mange opplag. Han skrev om landbruk for en rekke aviser og tidsskrifter. Fra 1893 til 1923 var han også gårdbruker på Tveiter.[2]

Politisk og organisatorisk arbeid

I 1890-årene satt Holtsmark i hovedstyret for partiet Centrum.[5] Etter at dette partiet gikk inn i Høyre i 1900, representerte han Høyre på Stortinget 1904–1906, innvalgt fra Akershus amt. I den neste perioden var han innvalgt fra Bærum og Follo krets i Akershus amt, valgt for Samlingspartiet, hvor Høyre og moderate krefter fra Venstre hadde funnet sammen. Holtsmark var sekretær og senere nestformann i Stortingets landbrukskomité.

Senere gikk han inn i Frisinnede Venstre, en slags arvtager etter Samlingspartiet og et haleheng til Høyre, og 1918–1922 var han formann i partiets hovedstyre. Han var landbruksminister i Wollert Konows regjering 1910–1912. Han kom tilbake til Stortinget 1916–1921, innvalgt fra Midtre Romerike krets i Akershus amt. Han var først medlem av Stortingets lønningskomité 1919–1920, deretter formann i landbrukskomiteen 1920–1921.

Holtsmark påtok seg en rekke oppgaver for landbrukets organisasjoner samt kreditt- og forsikringsvesenet, deriblant direktør og styreformann i Norges Hypotekbank 1927–1936, styremedlem i Norsk Landmandsforbund, styremedlem i Selskabet for Norges Vel, styremedlem i Selskapet Havedyrkningens Venner, styremedlem i Den Norske Husflidsforening, styremedlem i Kristiania Hypotek- og Realkreditbank, ordfører i representantskapet i Livsforsikringsselskabet Brage, styreformann i Akershus Gjensidige Brandassuranseforening og formann i Norsk Brandvern Forening.

Utmerkelser

Holtsmark ble tildelt 7. juni-medaljen i 1906 og var kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1912[6] og kommandør av Finlands hvite roses orden.

Referanser

  1. ↑ Bull, Edvard; Krogvig, Anders; Gran, Gerhard, red. (1934). Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 324–325. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 116–119. 
  3. ↑ Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 330. 
  4. ↑ Blangstrup, Chr., red. (1927). Salmonsens konversationsleksikon. 13 (2 utg.). København: J.H. Schultz Forlagsboghandel. s. 388–389. 
  5. ↑ Vedi, Sten F. (1976). «De moderate partier». Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?. Trondheim: Tapir. s. 88. ISBN 82-519-0177-4. 
  6. ↑ Borgen, Per Otto (2006). Asker og Bærum leksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 233. ISBN 82-91649-10-3. 

Litteratur

  • Bull, Edvard; Krogvig, Anders; Gran, Gerhard, red. (1934). Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 324–325. 
  • Weber, C.; Holtsmark, Bernt (1893). Ledetraad for Undervisningen i Kemi for Landmænd : til Brug i de lavere Landbrugsskoler, Meieriskoler, og Landsskoler saavelsom til Selvstudium. Kristiania: Grøndahl.  [Oversettelse med norske tilpasninger]
  • Holtsmark, Bernt (1897). «Nogle iagttagelser over melkens fedtindhold ved turnipsfodring». Tidsskrift for det norske landbrug (4): 161–167. 
  • Holtsmark, Bernt (1897). Husdyrlære. Kristiania: Grøndahl. 
  • Holtsmark, Bernt (1906). 2 maal jord, 7 maal til have, ko og gris. Kristiania: Verdens Gang. 
  • Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bernt_Holtsmark&oldid=61407»