Jacob Regnart: Forskjell mellom sideversjoner
(standard rekkefølge på seksjoner) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 23. jan. 2025 kl. 16:12
Jacob Regnart |
---|
Jakob Regnart (mellom 1540 og 1545 – 1599) var en fransk-flamsk renessansekomponist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Jakob Regnart ble født inn i en musikerfamilie. Etter egne uttalelser tjenestegjorde han som korgutt hos habsburgerne. Høyst sannsynlig var han i Praha ved hoffkapellet til erkehertug og senere keiser Maximilian II av Det tysk-romerske rike, under ledelse av Jacobus Vaet. Maxmillians hoffregnskaper belegger at Regnart fra 1560 var aktiv som tenor i Praha.
Etter at Maximilian var innsatt som keiser, fulgte Regnart ham til Wien og til keiserens hoffkapell. Regnart var blant de musikerne som Maximilian i 1566 tok med til riksdagen i Augsburg. I 1568 reiste Regnart på en to års studietur til Italia, sannsynligvis returnerte han i oktober 1570. Den 1. november 1570 ble han innsatt i posten som preceptor for korguttene ved hoffkapellet.
Keiser Maximilian II døde i 1576 og Regnart gikk i tjeneste hos sønnen og etterfølgeren Rudolf II av Det tysk-romerske rike. I 1576 kan det belegges at Regnart var visekapellmester i Praha, som etterfølgeren til Alard Gaucquier (1534–1582).
Ragnart avviste et tilbud om tjeneste ved det kursaksiske hoffet i Dresden, men var fra 1582 i erkehertug Ferdinand II av Østerrikes tjeneste i Innsbruck, først som Alexander Utendals etterfølger i visekapellmesterposten, senere ble han kapellmester. Under Regnarts ledelse ble hoffkapellet både større og bedre. Flere italienske og framfor alt nederlandske sangere ble engasjert, og hoffkapellet hadde i 1594 32 sangere og 15 instrumentalister. Erkehertug Matthias adlet i 1596 Regnart for hans fortjenstfulle virke.
Etter tjenesteherrens død, vendte Regnart tilbake til keiser Rudolf IIs hoff i Praha, der han var visekapellmester under Philippe de Monte fram til sin død i 1599.
Verk[rediger | rediger kilde]
Det er bevart 37 messer, 195 motetter og to bøker med canzoni italiane etter Regnart. Mest kjent ble han for sine trestemmige tyske sanger, som første gang ble trykt i tre deler i 1576, 1577 og 1579 i Nürnberg. Regnarts samtidige, Leonhard Lechner, som oppholdt seg i Nürnberg fra 1575, bearbeidet Regnarts sanger, bl.a. ved å utvide dem til fem stemmer.
Regnarts verk ble gitt ut flere ganger til langt inn på 1600-tallet, og musikken han ble høyt verdsatt av teoretikere som Michael Praetorius og Jacob Burmeister. Den første moderne utgaven av Regnarts verk kom i 1895 og en ny utgave ble i 1970-årene utgitt i serien Corpus Mensurabilis Musicae.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Robert Eitner: «Regnart, Jacob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 568–570.
- (de) Bernhold Schmid: «Regnart, Jacob.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 273 f. (digitalisering).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Omfangsrikt notemateriale, Tiroler Landesmuseums Ferdinandeum
- Diskografi i utvalg
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Jacob Regnart i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Jacob Regnart i International Music Score Library Project