Nafta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
(korrigert ref til SNL) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forveksles|NAFTA}} |
{{forveksles|NAFTA}} |
||
'''Nafta''' (via [[latin]] ''naphtha'', fra [[gresk]] νάφθα, ''naphtha'' «fin petroleum», fra [[persisk]] ''naft'', «våt»)<ref name="naob"/><ref> MacKenzie, David Neil (1971): ''A Concise Pahlavi Dictionary''. Oxford University Press. ISBN 978-1-934768-59-4; s. 57.</ref> er en klar, lettflytende og brennbar væske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. [[Fraksjon (kjemi)|Fraksjonen]] omfatter kokeområdet 70–140 ℃, det vil si bensin/parafinområdet. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin ved hjelp av såkalt reforming. Det er også den viktigste råvaren for fremstilling av petrokjemiske produkter i Europa.<ref name="naob"/><ref>[https://afpm.org/industries/operations/how-petrochemical-produced «How A Petrochemical Is Produced»], ''American Fuel & Petrochemical Manufacturers''</ref> Nafta skal være enkelt og billig å produsere i normale raffinerier<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/nafta-er-losningen/272119|tittel=Nafta er løsningen|besøksdato=2023-12-19|dato=2000-06-22|verk=Tu.no}}</ref> og i 2020 hadde Norge en produksjon på 34 kb/d (tusen fat per dag).<ref>{{Kilde pressemelding|tittel= |
'''Nafta''' (via [[latin]] ''naphtha'', fra [[gresk]] νάφθα, ''naphtha'' «fin petroleum», fra [[persisk]] ''naft'', «våt»)<ref name="naob"/><ref> MacKenzie, David Neil (1971): ''A Concise Pahlavi Dictionary''. Oxford University Press. ISBN 978-1-934768-59-4; s. 57.</ref> er en klar, lettflytende og brennbar væske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. [[Fraksjon (kjemi)|Fraksjonen]] omfatter kokeområdet 70–140 ℃, det vil si bensin/parafinområdet. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin ved hjelp av såkalt reforming. Det er også den viktigste råvaren for fremstilling av petrokjemiske produkter i Europa.<ref name="naob"/><ref>[https://afpm.org/industries/operations/how-petrochemical-produced «How A Petrochemical Is Produced»], ''American Fuel & Petrochemical Manufacturers''</ref> Nafta skal være enkelt og billig å produsere i normale raffinerier<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/nafta-er-losningen/272119|tittel=Nafta er løsningen|besøksdato=2023-12-19|dato=2000-06-22|verk=Tu.no}}</ref> og i 2020 hadde Norge en produksjon på 34 kb/d (tusen fat per dag).<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Norqway 2022|url=https://iea.blob.core.windows.net/assets/de28c6a6-8240-41d9-9082-a5dd65d9f3eb/NORWAY2022.pdf|dato=juni 2022|nyhetsbyrå=International Energy Agency|utgiver=International Energy Agency|år=2022|sitat=Production consisted of 119 kb/d of diesel, 81 kb/d of gasoline, 37 kb/d of LPG, 34 kb/d of naphtha, 26 kb/d.}}</ref> |
||
Nafta brukes som [[halvfabrikat]] for å produsere høy[[oktan]] [[bensin]]komponent ved bruk av den [[katalytisk reforming|katalytiske reformerings]]prosessen. Nafta brukes også i [[petrokjemi]]sk industri for å produsere [[olefin]]er i [[krakking|krakkere]] og i kjemisk industri for [[løsningsmiddel]] (rengjøring) formål. |
Nafta brukes som [[halvfabrikat]] for å produsere høy[[oktan]] [[bensin]]komponent ved bruk av den [[katalytisk reforming|katalytiske reformerings]]prosessen. Nafta brukes også i [[petrokjemi]]sk industri for å produsere [[olefin]]er i [[krakking|krakkere]] og i kjemisk industri for [[løsningsmiddel]] (rengjøring) formål. |
||
Nafta var tidligere et trivialnavn for [[dietyleter]]<ref>{{Kilde www|tittel=Nafta - eter|url=https://snl.no/nafta_-_eter|verk=Store Norske Leksikon}}</ref> |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 19:27
Må ikke forveksles med NAFTA.
Nafta (via latin naphtha, fra gresk νάφθα, naphtha «fin petroleum», fra persisk naft, «våt»)[1][2] er en klar, lettflytende og brennbar væske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. Fraksjonen omfatter kokeområdet 70–140 ℃, det vil si bensin/parafinområdet. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin ved hjelp av såkalt reforming. Det er også den viktigste råvaren for fremstilling av petrokjemiske produkter i Europa.[1][3] Nafta skal være enkelt og billig å produsere i normale raffinerier[4] og i 2020 hadde Norge en produksjon på 34 kb/d (tusen fat per dag).[5]
Nafta brukes som halvfabrikat for å produsere høyoktan bensinkomponent ved bruk av den katalytiske reformeringsprosessen. Nafta brukes også i petrokjemisk industri for å produsere olefiner i krakkere og i kjemisk industri for løsningsmiddel (rengjøring) formål.
Nafta var tidligere et trivialnavn for dietyleter[6]
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 19. desember 2023.
- ↑ MacKenzie, David Neil (1971): A Concise Pahlavi Dictionary. Oxford University Press. ISBN 978-1-934768-59-4; s. 57.
- ↑ «How A Petrochemical Is Produced», American Fuel & Petrochemical Manufacturers
- ↑ «Nafta er løsningen». Tu.no. 22. juni 2000. Besøkt 19. desember 2023.
- ↑ «Norqway 2022» (PDF) (pressemelding). International Energy Agency. International Energy Agency. juni 2022. «Production consisted of 119 kb/d of diesel, 81 kb/d of gasoline, 37 kb/d of LPG, 34 kb/d of naphtha, 26 kb/d.»
- ↑ «Nafta - eter». Store Norske Leksikon.
Autoritetsdata