Undersøkelseskommisjonen av 1945: Forskjell mellom sideversjoner
m –portal (disse fases ut), plukk |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 4. feb. 2026 kl. 06:57
Undersøkelseskommisjonen av 1945 var en granskningskommisjon nedsatt ved kgl. res. 3. august 1945[1] i samsvar med et stortingsvedtak av 13. juni 1945.[2] for å granske norske sivile og militære myndigheters handlinger i forbindelse med andre verdenskrig. Ifølge mandatet skulle kommisjonen «undersøke Stortingets, Regjeringens, Høyesteretts, Administrasjonsrådets og sivile og militære myndigheters forhold før og etter 9. april 1940».
Kommisjonen ble ledet av høyesterettsadvokat Gustav Heiberg, de andre medlemmene var Arnold Holmboe, professor Ole Hallesby, jurist (senere høyesterettsdommer) Ernst Fredrik Eckhoff, Nils N. Thune (jurist, fylkesmann) og historikerne professor Arne Bergsgård, professor Sverre Steen og Helge Sivertsen (kommisjonens sekretær). Bergsgård deltok i kommisjonen frem til oktober 1946.[3] Johs. Andenæs skulle opprinnelig være kommisjonens sekretær, men kunne ikke tiltre. Helge Sivertsen tok hans plass.[4]
Kommisjonen avga i alt seks innstillinger i 1946 og 1947, og på Stortinget ble dens innstillinger behandlet i to omganger, i 1948 og 1949.
Fem innstillinger med åtte bilag ble offentliggjort høsten 1946. Kommisjonen kritiserte regjeringen, spesielt utenriksminister Halvdan Koht, Stortingets presidentskap og stortingsrepresentantene. Administrasjonsrådet ble godtatt, mens Høyesteretts opptreden fikk full anerkjennelse. Kommisjonens rapporter danner basis for forståelsen av hva som skjedde på norsk side ved den tyske invasjonen i 1940.
Den sjette innstillingen, om regjeringen Nygaardsvolds virksomhet fra 7. juni 1940 til 25. juni 1945, ble lagt frem for Stortingets presidentskap i juni 1947.[5]
Kommisjonens innstillinger
[rediger | rediger kilde]Innstillingene fra Undersøkelseskommisjonen av 1945 med bilag og Stortingets behandling av saken er samlet i tre bind med som inneholder kommisjonens innstillinger, bilag til innstillingene samt redegjørelser fra statsminister Johan Nygaardsvold om den norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945, og de ulike departementenes meldinger om virksomheten i departementet fra 9. april 1940 til 22. juni 1945.
De seks innstillingene er (innstilling I–V ble avgitt i 1946, mens innstilling VI kom i 1947):
- I. Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940
- II. Administrasjonsrådet
- III. Riksrådsforhandlingene
- IV. Høyesterett
- V. Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940
- VI. Regjeringen Nygaardsvolds virksomhet fra 7. juni 1940 til 25. juni 1945
Bilag
[rediger | rediger kilde]Det finnes i alt ni bilag til innstillingene.
Til innstilling I finnes det åtte bilag:
- Helge Sivertsen: Tysklands planer om overfall på Norge
- J.H. Nordlie: Kort oversikt over kampene i Norge våren 1940
- Arne Bergsgård: Utrikspolitikken til april 1940
- «Altmark»-saken
- Arnold Holmboe: Norsk forsvarspolitikk før 9. april 1940
- Den sivile beredskapspolitikk til april 1940
- Aprildagene
- Norsk politikk 9. april—7. juni 1940
Til innstilling VI finnes det ett bilag:
Stortingets behandling av innstillingene
[rediger | rediger kilde]Behandlingen av kommisjonenes innstillinger ble lagt til Odelstinget og ikke Stortinget i plenum. Dette kan skyldes at mange forventet at kunne aktuelt med riksrett som følge av funnene som kommisjonen la frem i sine innstillinger,[6] og det var Odelstinget som reiste tiltale i riksrettssaker.[7]
Protokollkomiteen (som ble valgt av Odelstinget blant dets medlemmer) avga to innstillinger om Undersøkelseskommisjonens innstillinger, disse ble avgitt i juni 1948 og april 1949. Odelstinget behandlet dem i oktober 1948 og juli 1949.
Protokollkomiteens første innstilling, til innstilling I–V
[rediger | rediger kilde]Protokollkomiteens første innstilling fra 1948 omhandler de fem første innstillingene kommisjonen avga i 1946.
I protokollkomiteens første innstilling, Innst. O. IX A (1948),[8] innstilte komiteen på at statsminister Johan Nygaardsvold, utenriksminister Halvdan Koht og forsvarsminister Birger Ljungbergs handlinger og unnlatelser ikke ga grunnlag for tiltale ved riksrett.[9]
Mindretallet i protokollkomiteen (de borgerlige representantene) innstilte heller ikke på å reise tiltale for riksrett, men foreslo fire punkter som innebar kritikk mot den tidligere regjeringen Nygaardsvold.[10]
Behandlingen i Odelstinget
[rediger | rediger kilde]Den 18. oktober 1948 begynte Odelstinget å behandle innstillingene fra Undersøkelseskommisjonen av 1945.
Under behandlingen ble forslaget fra både flertallet og mindretallet i protokollkomiteen trukket tilbake.[11]
I stedet ble det votert over et forslag som lød «Saken gir ikke anledning til noen forføyning fra Odelstingets side.» Det nye forslaget ble enstemmig vedtatt i Odelstinget 22. oktober 1948.[12]
I forbindelse med Odelstingets behandling kom C.J. Hambro med en uttalelse som skulle bli kjent i ettertiden:[6]
«… det vil bli historiens dom, at de gjorde det så godt de kunne. Deri ligger deres unnskyldning, og deri ligger deres dom.[13]»
Protokollkomiteens andre innstilling: Innstilling VI fra Undersøkelseskommisjonen
[rediger | rediger kilde]Den andre innstillingen fra protokollkomiteen (Innst. O. IX (1949))[14] tar for seg kommisjonens sjette innstilling (fra 1947) som omhandlet regjeringen Nygaardsvolds utenlandsvirksomhet under okkupasjonen, og ble behandlet av Odelstinget i juli 1949.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Innstilling VI side 6.
- ↑ Kongeriket Norges niogåttiende ordentlige stortings fortsatte forhandlinger 1945. Forhandlinger i Stortinget side 131–132
- ↑ Innstilling VI side 7.
- ↑ Innstilling VI side 7.
- ↑ Innstilling VI ble overlevert presidentskapet 30. juni 1947, se Innst. S. nr. 172 (1947) Innstilling fra Stortingets presidentskap om Innstilling II fra Undersøkelseskommisjonen av 1945. (MERK: Innstilling VI er her feilaktig benevnt som innstilling II.)
- ↑ 6,0 6,1 Hans Fredrik Dahl: Den store undersøkelsen. Forord til bokutgivelse av innstilling I til V i 2010, utgitt av Familieforlaget, ISBN 9788282140737, side IV.
- ↑ Grunnloven § 86.
- ↑ Innst. O. IX A (1948) Tilråding frå protokollkomiteen om «Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945.», avgitt 22. juni 1948.
- ↑ Innst. O. IX A (1948) side 33. Protokollkomiteens innstilling til vedtak lød:
I. Odelstinget finner at de foran nevnte klagemål mot statsminister Nygaardsvold, utenriksminister Koht og forsvarsminister Ljungberg ikke omfatter handlinger eller unnlatelser av rettstridig karakter og at de derfor heller ikke kan danne grunnlag for tiltale ved riksrett. Klagemålene bør for øvrig ikke gi anledning til noe vedtak fra Odelstingets side.
- ↑ Innst. O. IX A (1948) side 31 sp. 2 og side 32 sp. 2. De fire punktene lød:
Regjeringa burde:
1. ha gjort meir effektive tiltak til å styrkja nøytralitetsvernet vinteren 1939/40.
2. ha sytt for den såmråding og koordinasjon som ho måtte vita var turvande for forsvarsførebuingane.
3. ha mobilisert hæren i Sør-Norge seinast 5. april 1940 og gjort mobiliseringsvedtaket så klårt at det ikkje var tvil om kva riksstyret ville.
4. ha gjeve ordre om utlegging av miner. - ↑ Odelstinget 22. oktober 1948. Se Stortingstidende inneholdende toognittiende ordentlige Stortings forhandlinger 1948. Forhandlinger i Odelstinget på side 614. Formann i protokollkomiteen Laurits Grønland uttalte:
«Etter de henstillinger som er kommet fram i Odelstingets møte i dag, har komiteen på ny behandlet de forslag som foreligger i saken, og er kommet fram til en enstemmig konklusjon, og trekker samtidig de foreliggende voteringsgrunnlag tilbake — unntatt hr. Martin Andersens særforslag. Etter en fire dagers debatt har alle partier hatt anledning til å legge fram sitt syn, og hr. Johan Nygaardsvold har redegjort for sin regjerings politikk. Komiteen er merksam på den betydning det vil ha for løsningen av dagens og fremtidens oppgaver at Odelstinget når fram til enstemmighet i denne sak.»
- ↑ 108 representanter stemte for; tre representanter hadde forfall og Nygaardsvold hadde fratrådt. Se Stortingstidende. Forhandlinger i Odelstinget 1948 side 617.
- ↑ C.J. Hambro i Odelstinget 22. oktober 1948. Forhandlinger i Odelstinget 1948 side 611.
- ↑ Innst. O. IX (1949) Innstilling fra Protokollkomiteen om Undersøkelseskommisjonen av 1945’s innstilling VI: Regjeringen Nygaardsvolds virksomhet fra 7. juni 1940 til 25. juni 1945, samt Protokollkomiteens gjennomgåelse av regjeringsprotokollene fra 7. juni 1940 til 12. juni 1945, avgitt 29. april 1949.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Undersøkelseskommisjonen av 1945. I. Oslo: Aschehoug. 1946. [Utgitt av Stortinget]
- Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945 : Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940 ; Administrasjonsrådet ; Riksrådsforhandlingene ; Høyesterett ; Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940. Oslo: Aschehoug. 1946. [utgitt av Stortinget]
- Innst. O. IX A (1948) Tilråding frå Protokollkomiteen om «Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945.». Oslo. 1948.