Nic. Stang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Fjerner Portal:litteratur)
Linje 7: Linje 7:


=== Karriere===
=== Karriere===
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i [[Tanum]]-systemet, var [[lektor]] 1935-38 og redaksjonssekretær i [[Fritt ord]] 1936-37.
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i [[Tanum_bokhandel|bokhandlerkjeden Tanum]], var [[lektor]] 1935-1938 og redaksjonssekretær i [[Fritt ord]] 1936-1937.


Under [[andre verdenskrig]] drev han med spionringer og ble fengslet på [[Grini fangeleir|Grini]] med [[Francis Bull]].
Under [[andre verdenskrig]] ble han fengslet på [[Grini fangeleir|Grini]] sammen med [[Francis Bull]].


Etterpå ble han kulturmedarbeider i ''[[Arbeiderbladet]]'' 1945-47 og 1952-58. Han grunnla det litterære tidsskriftet ''[[Vinduet]]'', og var dets første redaktør 1947-51. Sammen med [[Hjalmar Helgesen]] var han redaktør for leksikonet ''[[Skattkista]]'' (4 bind, 1951-53).
Etter krigen ble han kulturmedarbeider i ''[[Arbeiderbladet]]'' 1945-1947 og 1952-1958, senere i ''[[Dagbladet]]''. Han grunnla det litterære tidsskriftet ''[[Vinduet]]'' og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med [[Hjalmar Helgesen]] var han redaktør for leksikonet ''[[Skattkista]]'' (4 bind, 1951-1953).


Med kona reiste han på ferie til Italia, den første 1951-52. De bosatte seg i [[Firenze]], i likhet med svigerfaren [[Jens Thiis]] (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i [[Firenze]] for å komme i gang med sin bok om [[Leonardo da Vinci]], som ekteparet ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som [[Firenze]]-medarbeider for [[NRK]] med serien «Glimt fra Italia».
Med sin kone [[Ragna Stang]] reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i [[Firenze]], i likhet med svigerfaren [[Jens Thiis]] (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i [[Firenze]] for å komme i gang med sin bok om [[Leonardo da Vinci]], som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som [[Firenze]]-medarbeider for [[NRK]] med serien «Glimt fra Italia».


I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia», men frasa seg gjenvalg. Flere turer ble det 1953 og 1956-1957, og med [[Mai Sewell Costetti]] var paret en pådriver for kulturutveksling mellom hjemlandet og Italia. Stang ble [[dr.philos.]] i 1957 med avhandlingen ''Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken''. Den ble oversatt til italiensk i 1965 etter at han ble en slags borger av [[Firenze]]. Kona [[Ragna Stang]] fikk sin [[dr.philos.]] i 1960 på bind 2.
I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med [[Mai Sewell Costetti]] var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia.


Nic. Stang ble [[dr.philos.]] i 1957 med avhandlingen ''Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken''. Den ble oversatt til italiensk i 1965. Hans kone Ragna Stang ble [[dr.philos.]] i 1960 på bind 2.
⚫
På 1960-tallet var Nicolay lokalpolitiker for [[Sosialistisk Folkeparti]] og doserte blant over hårmotens historie for Oslo skolestyre før han spurte: «Mener skolestyret at elever bør nektes undervisning eller bortvises fra timer på grunn av utseende eller påkledning?» Saken gjaldt [[Teisen videregående skole]].<ref>{{Cite news|title=Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo|date=15.9.1966|publisher=[[VG]]}}</ref>


⚫
På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.<ref>{{Cite news|title=Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo|date=15.9.1966|publisher=[[VG]]}}</ref>
⚫
Nic. Stang var aktiv i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' og døde i 1971 i [[Rostock]], der han frem til [[Berlinmurens fall]] i 1989 hadde gaten Dr. Nic. Stang-Strasse oppkalt efter seg.<ref>{{Cite news|title=Kjære kamerat!|publisher=[[Dagsavisen]]|date=2.4.2011}}</ref> Han var altså gift med kunsthistoriker [[Ragna Stang]] (1909-78) som omkom i en bilkollisjon sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde jobbet for [[NORAD]] og [[Fredskorpset]]. Også jusprofessor [[Tove Stang Dahl]] (1938-93) var deres datter, gift med historiker [[Hans Fredrik Dahl]].

Nic. Stang var aktiv i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]''. Han var en sterk motstander av [[NATO]] og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av [[DDR]] (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til [[Rostock]] i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter [[Berlinmurens fall]] i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.<ref>{{Cite news|title=Kjære kamerat!|publisher=[[Dagsavisen]]|date=2.4.2011}}</ref><ref>[https://nbl.snl.no/Nic_Stang Nic. Stang] - Norsk biografisk leksikon</ref>

Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.

⚫
Han var gift med kunsthistoriker [[Ragna Stang]] (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for [[NORAD]] og [[Fredskorpset]]. Også jusprofessor [[Tove Stang Dahl]] (1938-1993) var deres datter, gift med historiker [[Hans Fredrik Dahl]].


== Premier ==
== Premier ==
Linje 53: Linje 59:
* Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)
* Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)


{{Portal|litteratur|kunst}}
{{Portal|kunst}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Sideversjonen fra 13. okt. 2024 kl. 22:38

Nic. Stang

Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[1] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.

Liv og virke

Bakgrunn

Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.

Karriere

Han arbeidet som redaktør for varierte serier i bokhandlerkjeden Tanum, var lektor 1935-1938 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-1937.

Under andre verdenskrig ble han fengslet på Grini sammen med Francis Bull.

Etter krigen ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-1947 og 1952-1958, senere i Dagbladet. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-1953).

Med sin kone Ragna Stang reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».

I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med Mai Sewell Costetti var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia.

Nic. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965. Hans kone Ragna Stang ble dr.philos. i 1960 på bind 2.

På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.[2]

Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering. Han var en sterk motstander av NATO og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av DDR (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til Rostock i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter Berlinmurens fall i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.[3][4]

Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.

Han var gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-1993) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.

Premier

Utgivelser

Referanser

  1. ↑ (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
  2. ↑ «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966. 
  3. ↑ «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011. 
  4. ↑ Nic. Stang - Norsk biografisk leksikon
  5. ↑ «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961. 

Litteratur

  • Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
  • Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nic._Stang&oldid=392223»