Transperson

Fotokollasje av noen kjente transpersoner. Fra venstre til høyre, ovenfra og ned: Lili Elbe, Laverne Cox, Thomas Beatie, Chaz Bono, Balian Buschbaum og Lynn Conway.

Transperson, eller transkjønnet person, er en person som har en kjønnsidentitet som skiller seg fra sitt fødselskjønn. Transperson er en paraplybetegnelse som omfatter transkvinner, transmenn og ikke-binære transpersoner. Det motsatte av å være transperson er å være cisperson, som betegner personer med kjønnsidentitet som samsvarer med fødselskjønn.

Det å være transperson er uavhengig av seksuell orientering. Transpersoner kan identifisere seg som heterofile, homofile, lesbiske, bifile, aseksuelle eller på andre måter, eller de kan velge å ikke sette noen merkelapp på sin orientering.

Omfanget av transpersoner i befolkningen er vanskelig å fastslå, delvis på grunn av definisjonene varierer. Enkelte land samler inn folketellingsdata. Canada var i 2021 det første landet som innførte registrering av trans- og ikke-binære personer i sin folketelling. Globalt anslås omtrent 1 % av befolkningen å være transpersoner, med estimater som varierer fra under 0,1 % til 1,3 %.

Transpersoner har kjønnsinkongruens, og mange opplever kjønnsdysfori. Noen søker medisinsk behandling, som hormonbehandling, kjønnsbekreftende kirurgi eller psykoterapi. Ikke alle ønsker slike tiltak, og enkelte kan ikke gjennomføre dem av juridiske, økonomiske eller medisinske grunner.

Den rettslige statusen til transpersoner varierer mellom ulike land og jurisdiksjoner. Mange opplever transfobi i form av vold eller diskriminering, blant annet på arbeidsplassen, i møte med offentlige tjenester og i helsevesenet. I flere områder finnes det ingen lovfestet beskyttelse mot diskriminering. Samtidig markeres transpersoners synlighet og minne gjennom årlige arrangementer, som den internasjonale transpersondagen og den internasjonale transpersonminnedagen.

Begrepet transperson

Definisjon

Den norske regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» definerer begrepet transperson slik i kapittel «2.2 Lhbt-begrepet»:

I denne handlingsplanen brukes betegnelsen «transpersoner» om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner.

Rettskrivning

Formen transperson ble anbefalt av det norske statlige forvaltningsorganet Språkrådet. (Dette framfor transeperson med en ekstra e).

Historie

Svensk og tysk benytter det engelske fremmedordet transgender, men i Norge ønsket man isteden å finne et norsk ord. Man oversatte derfor transgender til transkjønnet.

23. april 2005 skiftet Landsforeningen for transseksuelle navn til Landsforeningen for transkjønnete og vedtok samtidig at den skal bruke begrepet transkjønnet istedenfor transseksuell fordi det handler om kjønnsidentitet og ikke seksualitet.

Begrepet transperson, som et norsk utrykk, ble til ved at Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N) i samråd med Språkrådet gikk inn for transperson som det norske begrepet for transgender. Dette begrepet er siden tatt i bruk av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og norske myndigheter.

Uenighet

Det er uenighet om hvilke grupper begrepet transperson omfatter.

Noen personer som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling betrakter seg selv kun som kvinner eller menn og identifiserer seg derfor ikke med begrepene transperson eller transseksuell.^{[trenger referanse]} Dette er Harry Benjamin Ressurssenters (HBRS) offisielle syn.

Rettslig status

Norge er et av få land i verden som har et system med kjønnsbestemt personnummer. Det tredje siste sifferet er partall for kvinner og oddetall for menn. For å kunne registreres som en juridisk fysisk person i det norske folkeregisteret er det et krav om å angi enten mannlig eller kvinnelig kjønn. Barns kjønn fastsettes som regel ved fødsel. Ved uavklart kjønn ved fødsel blir dette utredet innen to uker. Denne sosiale praksisen framstilles med et sosiologisk blikk som at noen "uten kjønnsidetitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt". For en identitet, eller sett med identiteter, som beveger seg utenfor eller mellom de gitte kjønnskategoriene, vil disse kategoriene kunne oppfattes som begrensende, krenkende og uten representasjon. I Norge er det ingen krav til medisinsk behandling for å bytte juridisk kjønn.

Diskriminering

Transvestitter og transkjønnede er vernet mot diskriminering i norske lover.

Denne lovbeskyttelsen har sin forhistorie blant annet i det regjeringsoppnevnte diskrimineringslovutvalg («Graverutvalget») som i 2007 fikk i mandat å utarbeide et forslag til en styrket og mer samlet diskrimineringslovgivning, eventuelt innkorporering av diskrimineringsvern i grunnloven og utrede spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Utvalget ble ledet av professor Hans Petter Graver og besto av forskere og eksperter innen diskriminering, menneskerettigheter eller arbeidsrett.

Regjeringen la 2008 frem «Handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner».

1.2 Formål og målsettinger
Handlingsplanens overordnede formål er å få slutt på diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) ble enstemmig vedtatt sommeren 2013, og trådte i kraft 1. januar 2014.

Vold

Fil:Hate Hurts Wales - Portrayal of Transgender Hate Crime.webm Personer er blitt dømt for hatkriminalitet mot transpersoner, hvorav noen av tilfellene har ført til dødsfall. I 2001 brukte Dag Øistein Endsjø uttrykket «myndighetenes unnfallenhet» blant annet om angrepet på Desiree Hafstad, hvor «hun fikk knust neseskilleveggen og lekkasjer av væske fra hjernehinnen» (...) « fordi noen ikke likte at hun var transseksuell».

Eivind Rindal (fra LHH) sa i Byavisa i 2013 at «Norge er et av de dårligste landene i den vestlige verden på transrettigheter. Mange land i den tredje verden, som Nepal og Thailand, er også bedre enn oss (...) Transpersoner er mer utsatt for psykiske plager, overgrep og hatkriminalitet i samfunnet». I 2014 skrev Agderposten at «80–90 prosent av lesbiske, homofile og transseksuelle melder ikke fra til politiet om hatkriminalitet». Amnesty Norge sier at «I en undersøkelse foretatt av LHBT-solidaritetsorganisasjonen Lambda Instanbul i 2010 viste at over 89 prosent av de 104 transseksuelle kvinnene som deltok i undersøkelsen sa at de hadde vært offer for fysisk vold i politiets varetekt».

En studie som ble utført av Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus konkluderer med at det er utført for lite internasjonal og nasjonal forskning omkring omfanget av vold mot blant annet transpersoner til at man kan foreta en kvantitativ kartlegging.

California innførte i 2014 et forbud mot å bruke ofres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet som en formildende omstendighet i drapssaker som ble ført for retten. Gay Panic- og Trans Panic Defense kalles «homopanikk» og «transpanikk» som forsvar.

Organisasjoner

Utdypende artikkel: Liste over transpersonorganisasjoner

De viktigste interesseorganisasjonene som bruker begrepet transperson (i den utvidede betydningen av ordet som også omfatter transseksuelle) i Norge er:

• Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN)
• Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
  • Skeiv Ungdom (SkU, LLHs ungdomsorganisasjon)
  • Skeiv Verden (LLHs nettverk for LHBT-innvandrere)

• Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er ikke en organisasjon for transpersoner, men for personer som søker eller har diagnosen transseksualisme. Harry Benjamin ressurssenter bruker ikke begrepet transperson i noen sammenheng.
• Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Merkedager

• Den internasjonale transpersondagen markeres hvert år 30. mai
• Den internasjonale transpersonminnedagen markeres hvert år 20. november

Litteratur

• Prieur, Annick: Iscenesettelser av kjønn: Transvestitter og macho-menn i Mexico by. Pax, Oslo, 1994. ISBN 82-530-1652-2
• Almås, Elsa, Benestad, Esben Esther Pirelli: Kjønn i bevegelse. Universitetsforlaget, Oslo, 2001. ISBN 82-15-00076-2
• Hansen, Jan-Erik Ebbestad, Møller, Kari: Kjønn – og androgynitet. Gyldendal Fakta, Oslo, 2001. ISBN 82-05-27640-4
• Benestad, Esben Esther Pirelli: Transseksualisme – hvor går vi og hvor står vi? Landsforeningen for transseksuelle, Oslo, 2002
• Benestad, Esben Esther Pirelli: Transekjønn og diagnoser. Hertervig forlag Stiftelsen psykiatrisk opplysning, Stavanger, 2004. ISBN 82-92023-15-1
• Benestad, Esben Esther Pirelli og Almås, Elsa: «De overlevende. Transkjønnete og andre transpersoner.» i Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtjenesta. Ohnstad, Anbjørg og Malterud, Kirsti (redaktører). Samlaget, Oslo, 2006. ISBN 978-82-521-6574-6, 82-521-6574-5
• Arntzen, Marion, og Kahrs, Kari: "Mann er da kvinne". ISBN 978-82-814-33038

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Forbundet for transpersoner i Norge, «FTPN»
• The first Israeli Poetry about Transgenderism, "Tof Ha'kivshan" by Zachi Cohen (2008, Gvanim)Open at the ISRAELI PSYCHOLOGY PORTAL

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata