Juan Francisco Fresno Larraín: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 24. jun. 2025 kl. 15:00

Juan Francisco Fresno Larraín

Juan Francisco Fresno Larraín (1914–2004) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Santiago de Chile 1983–1990. Han ble kreert til kardinal av pave Johannes Paul II i 1985.

Han spilte en nøkkelrolle i arbeidet med å gjenopprette demokratiet i Chile under Augusto Pinochets militærdiktatur ved å ta kontakt med opposisjonsledere og overtalte dem til å forene seg i en pro-demokratisk innsats som inkluderte marxister og den demokratiske høyresiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som det fjerde av fem barn i en velstående familie. Han var sønn av Luis Alfredo Fresno Ingunza og Elena Larraín Hurtado. Han var fetter av Ana María Fresno Ovalle, ektefelle til Bernardo Leighton; kristendemokratenes nestleder og regjeringsminister i to departementer.[1] Det var han og hans hustru som i 1975 begge ble alvorlig skadet under et drapsforsøk under et besøk i Roma.[2][3]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han studerte teologi i Santiago og Roma (Gregoriana), og ble ordinert til prest for erkebispedømmet Santiago de Chile den 18. desember 1937 av erkebiskop José Horacio Campillo Infante i metropolitankatedralen i Santiago de Chile. Her arbeidet han i katedralmenighetens pastorale omsorg.

Biskop av Copiapó[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte den 15. juni 1958 til den første biskop av Copiapó bispedømme, som hadde blitt opphøyet fra prelatur til et bispedømme den 31. oktober året før. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av La Serena, Alfredo Cifuentes Gómez, den 15. august samme år i Verneenglenes kirke i Santiago. Medkonsekratorer var Francisco de Borja Valenzuela Ríos, biskop av Antofagasta, og José Manuel Santos Ascarza, biskop av Valdivia. Innsettelsen i Copiapó fant sted elleve dager senere.

Som biskop var han konsilfader i alle fire sesjoner i Det andre Vatikankonsil.

Erkebiskop av La Serena[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til erkebiskop av La Serena den 28. juni 1967. Innsettelsen fant sted 28. september samme år.

Erkebiskop av Santiago de Chile[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Santiago 3. mai 1983. Innsettelsen fant sted 10. juni samme år.

Der ble han i utgangspunktet ansett som mer forsiktig og konservativ enn forgjengeren Raúl Silva Henríquez, som åpent hadde fordømt drapene under general Pinochets diktatur,[4] og fant gunst hos Augusto Pinochet, som hadde mange innflytelsesrike venner i Roma. Men på grunn av sin innsats for å oppnå balanse på alle sider, fikk han snart kallenavnet «den røde».

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 25. mai 1985 ble han utnevnt til kardinalprest av pave Johannes Paul II i kardinalkollegiet med titulærkirken Santa Maria Immacolata di Lourdes a Boccea

Kardinal Fresno spilte en nøkkelrolle i anstrengelsene for å reetablere demokratiet i Chile under general Augusto Pinochet Ugarte] militærdiktatur, ved den modererte den nasjonale samstemhet mellom de forbudte partiene for gjenopprettelse av demokratiet. Han at han tok kontakt med opposisjonsledere og fikk den til å gå sammen som en prodemokratisk kraft som inkluderte også marxistene og den prodemokratiske høyrefløy. Deretter hjalp ham dem med deres første anstrengte kontakter med regjeringen, og var en av dem som støttet Acuerdo Nacional para la Transición a la Democracia Plena («Den nasjonale overenskomst for overgang til fullt demokrati»).

I 1987 besøkte pave Johannes Paul II, på kardinalens initiativ, Chile, noe som ble oppfattet som en vanskelig balansegang.

Dette førte til folkeavstemningen i 1988 som markerte begynnelsen på slutten for militærregimet - det var et valg Pinochet tapte.

Fratreden[rediger | rediger kilde]

I året for det første virkelig demokratiske valget pensjonerte Fresno seg den 30. mars 1990 av aldersgrunner (75 år gammel), og forble høyt aktet over hele verden. I løpet av årene som erkebiskop emeritus viet han seg til flere oppgaver i Melipilla bispedømme.

Han var senere president i Caritas-Chile mellom 1991 og 2000.

Han tilbrakte sine siste år med det kristne fellesskapet i kapellet til Sagrada Familia, i Lo Barnechea, hvor han var da han døde.

Han døde i sin hjembyi 2004. Kroppen hans hviler i erkebiskopens krypt i metropolitankatedralen i Santiago. En skole i San Miguel de Puente Alto ble oppkalt etter ham.[5]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Este martes se efectuará el funeral de la viuda de Bernardo Leighton, lest 26. desember 2021, La Segunda 21. mars 2011
  2. ↑ Philip Willan (11.03.1993). «Agent of Chilean secret service convicted of murder attempt». United Press International. Besøkt 24.01.2025. 
  3. ↑ «Una pareja que volvió de la muerte» (PDF). Centro de Estudios. 14.11.1985. Besøkt 24.01.2025. 
  4. ↑ Aimé Savard: La population a appris à dominer sa peur. I: L’Actualité religieuse dans le monde, årg. 1983, hefte 5, s.10–12, her s.11.
  5. ↑ «Colegio Cardenal Juan Francisco Fresno Larrain en Metropolitana de Santiago, Puente Alto» (på español). colegiosenchile.cl. Besøkt 12. desember 2022. 
  6. ↑ www.catholic-hierarchy.org fresla, lest 10. februar 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Juan_Francisco_Fresno_Larraín&oldid=628039»