Bernt Holtsmark: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
(→‎Familie: lokalhistorisk interesse)
Linje 6: Linje 6:
| etterfølger = [[Erik Enge]]
| etterfølger = [[Erik Enge]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets2 = Akershus' 4. krets,<br />[[Mellem Romerike|Midtre Romerike]]
| valgkrets2 = [[Akershus amt]]s 4. krets,<br />[[Mellem Romerike|Midtre Romerike]]
| periode2 = 1. januar 1916–31. desember 1921
| periode2 = 1. januar 1916–31. desember 1921
| valgkrets3 = Akershus' 1. krets,<br />[[Bærum og Follo]]
| valgkrets3 = [[Akershus amt]]s 1. krets,<br />[[Bærum og Follo]]
| periode3 = 1. januar 1907–31. desember 1909
| periode3 = 1. januar 1907–31. desember 1909
| valgkrets4 = Akershus
| valgkrets4 = [[Akershus amt]]
| periode4 = 1. januar 1904–31. desember 1906
| periode4 = 1. januar 1904–31. desember 1906
}}
}}
'''Bernt Holtsmark''' (født [[27. desember]] [[1859]] i [[Asker]], død [[20. april]] [[1941]] på [[Bygdøy]]) var en norsk landbruksskolebestyrer, gårdbruker og politiker. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Akershus amt]] i 12 år og [[Liste over Norges landbruksministre|Norges landbruksminister]] fra 1910 til 1912, men huskes best for sin innsats for landbruksskolevesenet.
'''Bernt Holtsmark''' (1859–1941) var en norsk landbruksskolebestyrer og politiker. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Akershus amt]] i 12 år og [[Liste over Norges landbruksministre|Norges landbruksminister]] fra 1910 til 1912.


== Familie, utdannelse og yrke ==
== Liv og virke ==
=== Familie ===
Han vokste opp som odelsgutt på storgården Tveiter i Asker. Foreldrene var gårdbruker og ordfører [[Bent Holtsmark]] og hustru Anne Elisabeth Gabrielsen. Han var bror av gårdbruker, ordfører og stortingsmann [[Torger Holtsmark]], gårdbruker og ordfører [[William Holtsmark]] og fysiker [[Gabriel Gabrielsen Holtsmark|Gabriel Holtsmark]]. Søsteren Laura var konsertpianist og gift med grossist og kommunepolitiker [[Tollef Bredal]].<ref>{{Kilde bok|redaktør=Bull, Edvard; Krogvig, Anders; Gran, Gerhard|utgivelsesår=1934|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=1|bind=6|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=324–325}}</ref><ref name="gårdshistorie">{{Kilde bok|forfatter=Torgersen, Halvard|år=1941|tittel=Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Grøndahl & Søn|side=116–119|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306069}}</ref> Deres mors søster Laura var gift til storgården Blakstad i Asker. Stortingsmennene [[Finn Blakstad|Finn]] og [[Wilhelm Blakstad]] og industribyggeren [[Ragnvald Blakstad]] var Bernts søskenbarn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torgersen, Halvard|år=1941|tittel=Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Grøndahl & Søn|side=330|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306069}}</ref>
Han vokste opp som odelsgutt på storgården Tveiter i Asker. Faren, Bent Holtsmark, var også ordfører i bygda. To av Bernts brødre, [[Torger Bentsen Holtsmark|Torger]] og [[William Holtsmark]], ble også politikere. Søsteren Laura var konsertpianist og gift med grossist og kommunepolitiker [[Tollef Bredal]].<ref name="nbl">{{Kilde bok|forfatter=Skappel, Simen|artikkel=Holtsmark, Bernt|redaktør=Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard|år=1934|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=1|bind=6|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=324–325}}</ref><ref name="gårdshistorie">{{Kilde bok|forfatter=Torgersen, Halvard|år=1941|tittel=Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Grøndahl & Søn|side=116–119|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306069}}</ref> Mosteren Laura var gift til storgården Blakstad i Asker. Stortingsmennene [[Finn Blakstad|Finn]] og [[Wilhelm Blakstad]] og industribyggeren [[Ragnvald Blakstad]] var Bernts søskenbarn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torgersen, Halvard|år=1941|tittel=Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Grøndahl & Søn|side=330|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306069}}</ref>


Bernt Holtsmark giftet seg i 1887 med Johanne Amalie Koller, datter av landbrukshøyskolens direktør [[Carl Theodor Fredrik Koller]]. Som enkemann giftet han seg på nytt i 1919 med Ingeborg Mathilde Bye. Bernt Holtsmarks datter fra første ekteskap, Henriette (Henny), giftet seg med fylkesmann og landbruksminister [[Håkon Five]]. Sønnen Torger Holtsmark overtok som gårdbruker på Tveiter og giftet seg med Benedicte (Benny) [[Flood]].<ref name="gårdshistorie" />
Bernt Holtsmark giftet seg i 1887 med Johanne Amalie Koller, datter av landbrukshøyskolens direktør. Deres datter Henriette (Henny) giftet seg med fylkesmann og landbruksminister [[Håkon Five]]. Sønnen Torger og svigerdatteren Benny (Benedicte) Holtsmark overtok Tveiter.<ref name="gårdshistorie" />


=== Utdannelse og landbruksfaglig innsats ===
Bernt Holtsmark gikk sin fetter [[Haakon Tveter]]s private landbruksskole[[Østensjø gård]]. Deretter forpaktet han en gård i [[Østre Aker]] og assisterte Tveters arbeid som sekretær i [[Selskabet for Norges Vel]]. Holtsmark studerte videre på landbrukshøyskolene på [[Norges landbrukshøgskole|Ås]] og i Berlin, i tillegg til flere studiereiser.<ref name="gårdshistorie" />
Bernt Holtsmark gikk landbruksskole hos sin fetter [[Haakon Tveter]] på Østensjø. Deretter assisterte han Tveters arbeid som sekretær i [[Selskabet for Norges Vel]]. Holtsmark studerte videre ved [[Norges landbrukshøgskole]] på Ås og ved landbrukshøyskolen i Berlin.<ref name="nbl" /><ref name="gårdshistorie" />
I 1887 opprettet han [[Sem landbruksskole]] sammen med sin bror William.<ref name="gårdshistorie" /> Bernt Holtsmark fungerte som bestyrer frem til 1914.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Blangstrup, Chr.|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|utgave=2|bind=13|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=København|forlag=J.H. Schultz Forlagsboghandel|side=388–389|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/23/0396.html}}</ref> Han utarbeidet læremateriell, først og fremst ''Husdyrlære for landbruksskolerne'', først utgitt i 1897, som lenge ble brukt av gårdbrukere og utkom i mange opplag. Han skrev om landbruk for en rekke aviser og tidsskrifter. Fra 1893 til 1923 var han også gårdbruker på Tveiter.<ref name="gårdshistorie" />


I 1887 opprettet han [[Sem landbruksskole]] sammen med sin bror William.<ref name="nbl" /><ref name="gårdshistorie" /> Til sammen 1&nbsp;000 elever gikk ved skolen frem til staten kjøpte Sem i 1914 og opprettet Statens småbrukslærerskole der. Han skrev mange lærebøker og faglige artikler, blant annet med fast spalter i flere aviser. Holtsmarks ''Husdyrlære for landbruksskolerne'', først utgitt i 1897,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Holtsmark, Bernt|utgivelsesår=1897|tittel=Husdyrlære|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Grøndahl|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020203009}}</ref> ble brukt flittig av mange bønder og utkom i mange opplag.<ref name="nbl" />
== Politisk og organisatorisk arbeid ==
I 1890-årene satt Holtsmark i hovedstyret for partiet [[Centrum]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vedi, Sten F.|år=1976|artikkel=De moderate partier|tittel=Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?|isbn=82-519-0177-4|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070506012|side=88}}</ref> Etter at dette partiet gikk inn i Høyre i 1900, representerte han Høyre på Stortinget 1904–1906, innvalgt fra Akershus amt. I den neste perioden var han innvalgt fra [[Bærum og Follo]] krets i Akershus amt, valgt for [[Samlingspartiet]], hvor Høyre og moderate krefter fra [[Venstre]] hadde funnet sammen. Holtsmark var sekretær og senere nestformann i [[Stortingets landbrukskomité]].


Fra 1893 til 1923 var han, ved siden av skoledriften, gårdbruker på Tveiter.<ref name="gårdshistorie" />
Senere gikk han inn i [[Frisinnede Venstre]], en slags arvtager etter Samlingspartiet og et haleheng til Høyre, og 1918–1922 var han formann i partiets hovedstyre. Han var [[liste over Norges landbruksministre|landbruksminister]] i [[Wollert Konows regjering]] 1910–1912. Han kom tilbake til Stortinget 1916–1921, innvalgt fra [[Mellem Romerike|Midtre Romerike]] krets i Akershus amt. Han var først medlem av [[Stortingets lønningskomité]] 1919–1920, deretter formann i landbrukskomiteen 1920–1921.


=== Politisk og organisatorisk arbeid ===
Holtsmark påtok seg en rekke oppgaver for landbrukets organisasjoner samt kreditt- og forsikringsvesenet, deriblant direktør og styreformann i [[Norges Hypotekbank]] 1927–1936, styremedlem i [[Norsk Landmandsforbund]], styremedlem i Selskabet for Norges Vel, styremedlem i [[Det norske hageselskap|Selskapet Havedyrkningens Venner]], styremedlem i [[Den Norske Husflidsforening]], styremedlem i [[Kristiania Hypotek- og Realkreditbank]], ordfører i representantskapet i [[Livsforsikringsselskabet Brage]], styreformann i [[Gjensidige Forsikring|Akershus Gjensidige Brandassuranseforening]] og formann i [[Norsk brannvernforening|Norsk Brandvern Forening]].
I 1890-årene satt Holtsmark i hovedstyret for det moderate venstrepartiet [[Centrum]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vedi, Sten F.|år=1976|artikkel=De moderate partier|tittel=Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?|isbn=82-519-0177-4|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070506012|side=88}}</ref> Etter at dette partiet ble oppslukt i Høyre omkring 1900, representerte han Høyre på Stortinget 1904–1906. Ved stortingsvalget i 1906 fant Høyre og moderate venstrekrefter nytt sammen i [[Samlingspartiet]], og Holtsmark ble gjenvalgt til Stortinget.<ref name="Haffner">{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=329–333}}</ref> Han søkte ikke gjenvalg i 1909, av hensyn til sin private virksomhet.<ref>Kunngjøring fra Holtsmark i ''Akershus'' 2. februar 1909.</ref>

Da [[Frisinnede Venstre]] ble dannet i 1909, som en slags arvtager etter Samlingspartiet, sluttet Holtsmark seg til det nye partiet. Fra 1910 til 1912 var han [[liste over Norges landbruksministre|landbruksminister]] i [[Wollert Konows regjering]], som var utgått av Høyre og Frisinnede Venstre.<ref name="Haffner" />

Holtsmark var på nytt stortingsmann i periodene 1916–1918 og 1919–1921, den første som eneste representant for sitt parti, men i nært samarbeid med Høyre. Han var formann i Frisinnede Venstres hovedstyre fra 1918 til 1922 og fikk sitt fremste tillitsverv som parlamentariker som formann i [[Stortingets landbrukskomité]] 1920 til 1921.<ref name="Haffner" />

Holtsmark påtok seg en rekke oppgaver for landbrukets organisasjoner samt kreditt- og forsikringsvesenet, som styreformann i [[Norges Hypotekbank]] 1927–1936, styremedlem i [[Norsk Landmandsforbund]], [[Selskabet for Norges Vel]], [[Det norske hageselskap|Selskapet Havedyrkningens Venner]], ordfører i representantskapet i Livsforsikringsselskabet Brage, styreformann i [[Gjensidige Forsikring|Akershus Gjensidige Brandassuranseforening]] og formann i [[Norsk brannvernforening|Norsk Brandvern Forening]].<ref name="nbl" /><ref name="Haffner" />


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Holtsmark ble tildelt [[7. juni-medaljen]] i 1906 og var kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] fra 1912<ref>{{Kilde bok|forfatter=Borgen, Per Otto|utgivelsesår=2006|tittel=Asker og Bærum leksikon|utgivelsessted=Drammen|forlag=Forlaget for by- og bygdehistorie|side=233|isbn=82-91649-10-3}}</ref> og kommandør av [[Finlands hvite roses orden]].
Holtsmark ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og kommandør av 1. klasse av [[Finlands hvite roses orden]] i 1930.<ref name="Amundsen">{{Kilde bok|forfatter=Amundsen, O. Delphin|år=1947|tittel=Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|andre=Utgitt av Ordenskanselliet|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søn|side=77}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ordensutnevnelse|avis=Nationen|dato=4. mars 1930|side=1}}</ref> Han ble også tildelt [[7. juni-medaljen]] og [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930]].<ref name="Amundsen" />


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|redaktør=Bull, Edvard; Krogvig, Anders; Gran, Gerhard|utgivelsesår=1934|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=1|bind=6|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=324–325}}
* {{Kilde bok|forfatter=Weber, C.; Holtsmark, Bernt|utgivelsesår=1893|tittel=Ledetraad for Undervisningen i Kemi for Landmænd : til Brug i de lavere Landbrugsskoler, Meieriskoler, og Landsskoler saavelsom til Selvstudium|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Grøndahl|kommentar=Oversettelse med norske tilpasninger}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Holtsmark, Bernt|utgivelsesår=1897|tittel=Nogle iagttagelser over melkens fedtindhold ved turnipsfodring|publikasjon=Tidsskrift for det norske landbrug|nummer=4|side=161–167}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holtsmark, Bernt|utgivelsesår=1897|tittel=Husdyrlære|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Grøndahl|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020203009}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holtsmark, Bernt|utgivelsesår=1906|tittel=2 maal jord, 7 maal til have, ko og gris|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Verdens Gang}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|tittel=Stortinget og Statsraadet 1814-1914|utgivelsessted=Kristiania|utgivelsesår=1914|forlag=Steenske Bogtrykkeri}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}



{{Norges landbruksministre 1900-1945}}
{{Norges landbruksministre 1900-1945}}
Linje 68: Linje 65:
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Personer fra Asker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Asker kommune]]

Sideversjonen fra 3. apr. 2024 kl. 00:23

Bernt Holtsmark
Norges landbruksminister
1. mars 1910–20. februar 1912
RegjeringKonow
ForgjengerWollert Konow
EtterfølgerErik Enge
Stortingsrepresentant
1. januar 1916–31. desember 1921
ValgkretsAkershus amts 4. krets,
Midtre Romerike
1. januar 1907–31. desember 1909
ValgkretsAkershus amts 1. krets,
Bærum og Follo
1. januar 1904–31. desember 1906
ValgkretsAkershus amt

Bernt Holtsmark (1859–1941) var en norsk landbruksskolebestyrer og politiker. Han var stortingsrepresentant for Akershus amt i 12 år og Norges landbruksminister fra 1910 til 1912.

Liv og virke

Familie

Han vokste opp som odelsgutt på storgården Tveiter i Asker. Faren, Bent Holtsmark, var også ordfører i bygda. To av Bernts brødre, Torger og William Holtsmark, ble også politikere. Søsteren Laura var konsertpianist og gift med grossist og kommunepolitiker Tollef Bredal.[1][2] Mosteren Laura var gift til storgården Blakstad i Asker. Stortingsmennene Finn og Wilhelm Blakstad og industribyggeren Ragnvald Blakstad var Bernts søskenbarn.[3]

Bernt Holtsmark giftet seg i 1887 med Johanne Amalie Koller, datter av landbrukshøyskolens direktør. Deres datter Henriette (Henny) giftet seg med fylkesmann og landbruksminister Håkon Five. Sønnen Torger og svigerdatteren Benny (Benedicte) Holtsmark overtok Tveiter.[2]

Utdannelse og landbruksfaglig innsats

Bernt Holtsmark gikk landbruksskole hos sin fetter Haakon Tveter på Østensjø. Deretter assisterte han Tveters arbeid som sekretær i Selskabet for Norges Vel. Holtsmark studerte videre ved Norges landbrukshøgskole på Ås og ved landbrukshøyskolen i Berlin.[1][2]

I 1887 opprettet han Sem landbruksskole sammen med sin bror William.[1][2] Til sammen 1 000 elever gikk ved skolen frem til staten kjøpte Sem i 1914 og opprettet Statens småbrukslærerskole der. Han skrev mange lærebøker og faglige artikler, blant annet med fast spalter i flere aviser. Holtsmarks Husdyrlære for landbruksskolerne, først utgitt i 1897,[4] ble brukt flittig av mange bønder og utkom i mange opplag.[1]

Fra 1893 til 1923 var han, ved siden av skoledriften, gårdbruker på Tveiter.[2]

Politisk og organisatorisk arbeid

I 1890-årene satt Holtsmark i hovedstyret for det moderate venstrepartiet Centrum.[5] Etter at dette partiet ble oppslukt i Høyre omkring 1900, representerte han Høyre på Stortinget 1904–1906. Ved stortingsvalget i 1906 fant Høyre og moderate venstrekrefter på nytt sammen i Samlingspartiet, og Holtsmark ble gjenvalgt til Stortinget.[6] Han søkte ikke gjenvalg i 1909, av hensyn til sin private virksomhet.[7]

Da Frisinnede Venstre ble dannet i 1909, som en slags arvtager etter Samlingspartiet, sluttet Holtsmark seg til det nye partiet. Fra 1910 til 1912 var han landbruksminister i Wollert Konows regjering, som var utgått av Høyre og Frisinnede Venstre.[6]

Holtsmark var på nytt stortingsmann i periodene 1916–1918 og 1919–1921, den første som eneste representant for sitt parti, men i nært samarbeid med Høyre. Han var formann i Frisinnede Venstres hovedstyre fra 1918 til 1922 og fikk sitt fremste tillitsverv som parlamentariker som formann i Stortingets landbrukskomité 1920 til 1921.[6]

Holtsmark påtok seg en rekke oppgaver for landbrukets organisasjoner samt kreditt- og forsikringsvesenet, som styreformann i Norges Hypotekbank 1927–1936, styremedlem i Norsk Landmandsforbund, Selskabet for Norges Vel, Selskapet Havedyrkningens Venner, ordfører i representantskapet i Livsforsikringsselskabet Brage, styreformann i Akershus Gjensidige Brandassuranseforening og formann i Norsk Brandvern Forening.[1][6]

Utmerkelser

Holtsmark ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1912 og kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden i 1930.[8][9] Han ble også tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[8]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Skappel, Simen (1934). «Holtsmark, Bernt». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 324–325. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 116–119. 
  3. Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 330. 
  4. Holtsmark, Bernt (1897). Husdyrlære. Kristiania: Grøndahl. 
  5. Vedi, Sten F. (1976). «De moderate partier». Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?. Trondheim: Tapir. s. 88. ISBN 82-519-0177-4. 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 329–333. 
  7. Kunngjøring fra Holtsmark i Akershus 2. februar 1909.
  8. 8,0 8,1 Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 77. 
  9. «Ordensutnevnelse». Nationen: 1. 4. mars 1930. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata