Bersoglisvisur

Bersoglisvisur er et skaldekvad laget av Sigvat Tordsson for kong Magnus den gode.

Det er et unikt politisk dikt som Sigvat, i egenskap av oppnevnt talsmann for de norske bøndene, fremførte for kongen. Diktet fikk navnet sitt fra ordet bersǫgli i vers 9, som betyr rett eller åpen tale.

Basert på informasjonen i diktet og historiske kilder kan Bersǫglisvisur dateres til omkring 1035-1040, og trolig mer presist til omkring 1038.

Bakgrunn

Sigvat Tordsson brukte sin posisjon som betrodd skald til å gi kong Magnus den gode direkte kritikk. Diktet ble foranlediget av Magnus' hardhendte behandling av de norske bøndene som hadde deltatt i styrtingen av hans far, kong Olav Haraldsson. Diktet advarer kongen mot å føre borgerkrig, bryte løftene sine til folket, plyndre sine egne undersåtter, og gi bort norsk arvejord til utenlandske grever (greifum). Sigvat minner kongen om farens (Olav den helliges) dyder og advarer om at bøndene er misfornøyde og i ferd med å gjøre opprør.

Versene i Bersoglisvisur

Versene lyder:

• Vers 1: Jeg hører at Sigvat har overtalt kongen fra å føre borgerkrig i sør blant sogningene; jeg skal dra dit hvis vi likevel må kjempe. La oss ta på oss våpen og la oss forsvare hans land med sverd, ivrige; konge, hvor lenge skal man gruble så svært stille over dette?
• Vers 2: Jeg var med kongen som ga gull til sine lojale menn og åtsler til ravnene, gjennom hele livet til den kongen; han vant berømmelse. Jeg så den tapreste hæren falle; kongens sønn ga mange falne krigere til den gråe, skarpsyntе ulven ved hjelp av sverd.
• Vers 3: Jeg fulgte din far vel, den gavmilde kongen, som ønsket mitt selskap; nå er folk glade for freden. Det var ingen åpning i rekkene der jeg sto stolt midt i hans mannskap med mitt sverd; man må gjøre skogen tettere med kvist.
• Vers 4: Magnus, din far gikk med stort mot sammen med sine menn helt gjennom flokken der sjøkrigerne kjempet. Han forsvarte fyrstenes arv heftig, og høymodige hjerter banket hardt ved det; Olav presset seg frem slik.
• Vers 5: Håkon, som falt på Fitjar, ble kalt svært rettferdig, og han straffet fiendtlig plyndring, og folk elsket ham. Senere holdt menn fast på lovene til den vennligste fostersønnen til Adalstein [= Håkon]; bøndene er fortsatt trege med å gi slipp på det de husker.
• Vers 6: Jeg tror at både bønder og jarler visste å velge riktig, fordi de to Olavene brakte beskyttelse til folks eiendommer. Den svært pålitelige arvingen til Harald [= Olav Haraldsson] og sønnen til Tryggve lot de rettferdige lovene bli opprettholdt, som menn mottok fra disse navnebrødrene.
• Vers 7: Unge fyrste, jeg var med deg den høsten da du kom fra øst; herre, du alene kan sikre hele landet; det vil bli hørt. Landets folk trodde da at de hadde fanget den lyse himmelen med hendene når du krevde landene, kongesønn, og var i live.
• Vers 8: Jeg lot Magnus' far [= Olav Haraldsson] høre de skjulte ordene til fyrstens fiender, som mine ører hørte, hvordan de planla svik. Jeg bar hvert budskap med oppriktig hjerte, for jeg forrådte ikke vår lensherre; jeg visste likevel at det var fare.
• Vers 9: Herre, dine rådgivere må ikke bli rasende over min rette tale; den kongelige befaling vil åpne vei for ære, konge. Bøndene hevder at de har andre, dårligere lover, med mindre landets folk lyver, enn du lovet folk tidligere i Ulvesundet.
• Vers 10: Du som styrter tyven [= rettferdig hersker], legg merke til mennenes snakk som nå sprer seg her; hånden må holdes tilbake av moderasjon. Han er en venn som tilbyr en advarsel, men du, som gleder ravnen av varme sårs blod [= kriger], må lytte til hva bøndene vil.
• Vers 11: Hvem egger deg, kampfremmende [= kriger], til å slakte dine undersåtters buskap? Det er frekkhet for en fyrste å gjøre det i sitt eget land. Ingen hadde tidligere rådet en ung hersker på en slik måte; jeg tror dine tropper er lei av plyndring; folk er sinte, konge.
• Vers 12: Trusselen er farlig når alle gråhårede menn, som jeg hører, har tenkt [å gjøre opprør] mot herskeren; det må forebygges på forhånd. Det er ganske dystert når tingsmedlemmer henger med hodet og stikker nesene sine inn i kappene; stillhet har senket seg over dine følgere.
• Vers 13: Hvem egger deg, hevngjerrige herre, til å gå tilbake på dine løfter? Ofte prøver du slanke sverd. En velstående fyrste for folket må være trofast mot sitt ord; det er aldri passende for deg å bryte dine løfter, kampøkende [= kriger].
• Vers 14: De sier alle det samme: 'min herre tilegner seg sine undersåtters arveeiendommer'; stolte bønder gjør opprør. Den mannen som deler ut sin arv til kongens grever i henhold til overilede dommer, vil kalle det ran.
• Vers 15: Slik ber jeg om en rask endring i Olavs sønns [= Magnus'] saker; de sier at den forsiktige mannens ærend må vente til sent på kvelden; alt er herlig mellom oss to. Magnus, vi er velvillige; jeg ønsker å leve og dø med deg, gavmilde; du beskytter Haralds haukeøy [= Norge] med sverdet.
• Vers 16: Olav, som ikke avtok i fyrstelige ærе, lot meg bli forfremmet med ringer; den tjukke herrens eiendeler viste seg varige. Gjennom hele hans levetid bar jeg stadig gullet fra sjøkrigernes sender [= konge] på begge armer, og jeg var sjelden trist.
• Vers 17: Sigvats hjerte vil være der i Hardeknuts hall med mindre den gavmilde kong Magnus tar godt imot skalden. Jeg fulgte fedrene til dem begge; da var jeg fortsatt helt skjeggløs; min tunge brakte meg gull som ungdom.
• Vers 18: La både fattige og velstående nå nyte dine lover, Norges senior [= Magnus], og gi gavmildt; hold dine løfter.

Oppbygging av kvadet

Versemålet har strofer med åtte linjer, hver linje med seks stavelser, og benytter seg av både allitterasjon og interne rim. I oddetallslinjene brukes skothending (halvrim), mens i partallslinjene brukes aðalhending (helrim). Metrikken og rimene er fullt ut bevart i den norrøne teksten.

Rekkefølgen på versene varierer noe mellom de ulike håndskriftene.

Referanser

Autoritetsdata