Med utgangspunkt i dette våpenet fikk Hans Hagerup i adelsbrev av 1781, et våpen med kors og krone i skjoldets fire hovedfelter, tillegg av palmekvister i et hjerteskjold, samt det nye navnet navnet Gyldenpalm.[3]
Det var Anna Hagerup som ga Hagerupnavnet til stesønnene. En alternativ forklaring på Hagerupnavnet ble lansert på 1920-tallet av slektsgransker S. H. Finne-Grønn. To av av stesønnene ble gift med to søstre, hvis far var presten i Bud, Søfren Andersson, som skal ha kommet fra Hagerup.[4][trenger bedre kilde] Sånn kan også Hagerupnavnet ha blitt introdusert.
Spørsmaalet er nu hvorfra tilnavnet Hagerup, navnet paa en sjællandsk landsby, er kommet ind i denne slekt. Det maa selvsagt være kommet ad kognatisk vei og det kunde da tænkest at tolderen i Romsdalen Rickert Rickertsen hustru Gjertrud Sørensdatter og hans bror sagbrukeren i Bolsø Hans Rickertsens hustru Anne Sørensdatter har været søstre og at det er disse, som har medført ”Hagerup”, siden begges barn optar dette tilnavn. At saa har været tilfælde er nok neppe sandsynlig. Gjertrud og Anne har nok været søstre og rimeligvis døtre av hr. Søren Andersen, som var sogneprest til Bud i Romsdalen frå 1601 til sin død 1621, og det er jo en mulighet for at denne igjen kan ha været søn av hr. Anders Christensen, sogneprest til Hjørlunde pa Sjælland, i hvilket landsbyen Hagerup ligger, men denne sidste kombination er vel sterkt vovet. Spørsmålet maa visstnok derfor søkes løst paa andet vis og her foreligger forhold som likefrem indbyr, til dette. I Trondhjem levet nemlig en nordlandshandler Hans Hansen Hagerup, som var født ca. 1600 – 1610 og ved sin død i 1664 efterlot stor familie. Han staar som det synes fuldstændig isolert frå den i det foregaend omhandlede Hagerup-slegt og kan verken sjølv eller gjennom sine barn sees at ha hat forbindelse med medlemmer av denne. Det kan imidlertid ikkje vel tænkes at en mand i Trondhjem med dette den gang elles i Noreg ikkje forekomende tilnavn skulde være ganske utan slegtsforbindelse med den fra same by Trondhjem utgaaende slegt med selvsamme namn Hagerup. Da Hans Hansen Hagerup er født saa tidlig som i det første decennium av 1600-tallet, blir han jevngammel med raadmand Rickert Petersens tre sønner Peter, Hans og Rickert, og da den ene av raadmandens sønner har fornavnet Hans, hvilket tidligere ikke kjendes i hans slekt, vil det være naturlig at søke forbindelse her, ved at anta at raadmanden har været gift med en [Anne] Hansdatter Hagerup, som har skrevet sig fra den sjællandske landsby av dette navn, og at Hans Hansen Hagerup har været hendes brorsøn. For et saadant forhold passer alle data og altsaa ogsaa navnefølgen. Og forholder det sig saaledes, vil alle personer som her i landet har baaret familienavnet Hagerup kunne føres tilbake til et fælles navneutspring. Nordlandshandler Hans Hansen Hagerup var gift med Anne Esche [Eske]
Stian Herlofsen Finne-Grønn, Norsk tidsskrift for Genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie, Bind III, 1926
Anne Hansdatter Hagerup (født c. 1585) var fra Hagerup. Gift med Ricket Pedersen Falkener (født etter 1559, død før 1620), fogd og kjøpmann i Trondheim. Han var gift 1) med Margrethe (1570–1606) tre av Annes stesønner fikk Hagerupnavnet
Peter Rickertsen Rickertsen (1600–52). Gift med Sara von Wiven. Ingen barn.
Rickard Richardsen Hagerup (1604–73), toller i Romsdal (Molde). Gift 1630 med Gjertrud Sørensdatter Remmen (søster til broren Hans' fremtidige kone)
Søren Rickertsen Hagerup (1647–1702) fra Vestnes, gift med Lucie Stensdatter Meldal (født c.1650) til Frosta
Anna Hagerup (1685–1720) fra Frosta, gift med Aage Olsen Lehn (1680–1756)
Søren Hagerup (1710) gift med Anna Riborg Luytkis
Aage Sørensen Hagerup (1740–1820) gift med Gunhild Kaasbøll Rosenvinge
Eilert Aagesen Hagerup (1783–1867) fra Frosta, gift med Jonetta Torstensdatter Vange
Aage Hagerup (1817–1899) ordfører i Frosta, gift med Mette Kvarme
Mathias Hagerup Stabell (1768–1824) sorenskriver i Solør og Odalen
Peter Richardson Hagerup (1650–93), født på Vestnes, bergskriver ved Røros kobberverk fra 1687. Gift med Elisabeth Sophie Irgens (1656–93), dattera til Johannes Irgens
Hans Ricketsøn Hagerup (1605–60), sageier på Remmen (Vestnes), gift 1640 med Anne Gjertrud Sørensdatter Remmen (1620–70), søster til bror Rickard sin kone Gjertrud.
Søren Hansen Hagerup (1642–81) til Kvernes
Hans Hansen Hagerup (1645–97), sogneprest i Kvernes, gift med Ellen Eilertsdatter Schøller (1657–89)
Søren Hansen Hagerup (1684–1735) sogneprest i Ås
Caspar Andreas Hagerup (1715–67), kaptein
Søren Andreas Hagerup (1745–1829) generalmajor fra Kongsvinger til Kristiansand
Casper Peter Hagerup (1777–1840) sorenskriver, gift med Ulrikke Eleonore Steffens (1775–1852), søsteren til filosofen Henrik Steffens
Anne Hansdatter Hagerup (1654–1719). Gift med enkemann Hans Frantzen Stochberg (1649–1729) og ga Hagerupnavnet til Niels P. Hagerup (1730–89, se under)
Peder Jetmundsen Honningdal (1690–1766), lensmann, handelsmann og skipsreder i Honningdal, Skodje. Gift med Emte Hansdatter Stochberg (1685–1776), dattera til Hans Frantzen Stochberg (1649–1729), hvis siste kone var Anne Hansdatter Hagerup (1654–1719; se over)[10][trenger bedre kilde]
Niels Pettersen Hagerup (1730–89) fra Skodje, kjøpte øya Giske i 1760. Gift med Charlotte Amalia Christophersdatter Abelseth (1727–1804).[11] Tok navnet Hagerup etter hans mors stemor Anne Hansdatter Hagerup (1654-1719), se over[12]
Christopher Abelset Hagerup (1765–1803) gift med Anne Christine Danholm
Ferdinand Abelseth Hagerup (1795–1865) fra Giske, gift med Bolette Johanne Meldal
Peder Nicolai Hagerup (1836–95) fra Borgund til Bud, gift 1) med Cathrine Gran (1827–65)
Ferdinand Konrad Hagerup (1862–1939) fra Ålesund til Bergen, gift med Jeanne Marie Askevold (1863–1928)
Eiler Bertelsen Kongel (1665–1750) handelsmann (navn fra Kungälv)
Eiler Hagerup d.y. (1718–89) ble oppdratt av biskop Eiler Hagerup d.e. (se over) i Trondheim, som var gift med hans kusine. Tok biskopens familienavn og ble senere biskop i Bjørgvin og Christianssand. Gift 2) i 1777 med Edvardine Magdalene Margrethe Christie (1755–1830), søstera til Werner Christie (1746–1822) (se Christie for slektsinfo)
Edvard Hagerup (1781–1853), stiftamtmann, lagtingspresident
Christine Benedicte Hagerup (1810–71) gift med Boye Kristoffer Riis (1790–1851)
Wilhelm Christie Hagerup (1818–1894) gift 1850 med Constance Amalie Therese Carlsen (1824–1891) fra Oslo
Ingeborg Benedicte Hagerup (1851–1919) fra Stavern gift med Johan Joseph Müller (1849–1891) agent i Kristiania, se Müller (slekt)
Ingeborg Müller (1877–1949) sykepleier, gift 1906 i Kristiania med lege Harald Wilhelm (Willie) Widmark Holmboe (1876–1949, se Holmboe-slekten). Bosatt på Mesnali.
↑Bernt Moe: «Familien Gyldenpalm», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, 1. hefte, Christiania 1840, side 63 ff, og Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973.
Spørsmaalet er nu hvorfra tilnavnet Hagerup, navnet paa en sjællandsk landsby, er kommet ind i denne slekt. Det maa selvsagt være kommet ad kognatisk vei og det kunde da tænkest at tolderen i Romsdalen Rickert Rickertsen hustru Gjertrud Sørensdatter og hans bror sagbrukeren i Bolsø Hans Rickertsens hustru Anne Sørensdatter har været søstre og at det er disse, som har medført ”Hagerup”, siden begges barn optar dette tilnavn. At saa har været tilfælde er nok neppe sandsynlig. Gjertrud og Anne har nok været søstre og rimeligvis døtre av hr. Søren Andersen, som var sogneprest til Bud i Romsdalen frå 1601 til sin død 1621, og det er jo en mulighet for at denne igjen kan ha været søn av hr. Anders Christensen, sogneprest til Hjørlunde pa Sjælland, i hvilket landsbyen Hagerup ligger, men denne sidste kombination er vel sterkt vovet. Spørsmålet maa visstnok derfor søkes løst paa andet vis og her foreligger forhold som likefrem indbyr, til dette. I Trondhjem levet nemlig en nordlandshandler Hans Hansen Hagerup, som var født ca. 1600 – 1610 og ved sin død i 1664 efterlot stor familie. Han staar som det synes fuldstændig isolert frå den i det foregaend omhandlede Hagerup-slegt og kan verken sjølv eller gjennom sine barn sees at ha hat forbindelse med medlemmer av denne. Det kan imidlertid ikkje vel tænkes at en mand i Trondhjem med dette den gang elles i Noreg ikkje forekomende tilnavn skulde være ganske utan slegtsforbindelse med den fra same by Trondhjem utgaaende slegt med selvsamme namn Hagerup. Da Hans Hansen Hagerup er født saa tidlig som i det første decennium av 1600-tallet, blir han jevngammel med raadmand Rickert Petersens tre sønner Peter, Hans og Rickert, og da den ene av raadmandens sønner har fornavnet Hans, hvilket tidligere ikke kjendes i hans slekt, vil det være naturlig at søke forbindelse her, ved at anta at raadmanden har været gift med en [Anne] Hansdatter Hagerup, som har skrevet sig fra den sjællandske landsby av dette navn, og at Hans Hansen Hagerup har været hendes brorsøn. For et saadant forhold passer alle data og altsaa ogsaa navnefølgen. Og forholder det sig saaledes, vil alle personer som her i landet har baaret familienavnet Hagerup kunne føres tilbake til et fælles navneutspring. Nordlandshandler Hans Hansen Hagerup var gift med Anne Esche [Eske]
Stian Herlofsen Finne-Grønn, Norsk tidsskrift for Genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie, Bind III, 1926