Erlingsflokkr: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
607 redigeringer
m Lenkepuss
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 1. mar. 2026 kl. 17:17

Erlingsflokkr er et skaldekvad som omhandler Erling Skjalgssons kamp med kong Olav Haraldsson og drapet på Erling. Det er laget av Sigvat Tordsson etter slaget i 1027 eller 1028, og før Sigvat døde om lag 1045. Kvadet er på ti vers i verseformen dróttkvætt.

Om diktet

Diktet er sannsynligvis en autentisk skaldisk komposisjon fra perioden 1028-1030, men er bevart i betydelig endret tilstand. Den nåværende teksten bærer tydelige spor av en komplisert overleverings-historie, - gjennom både muntlig og skriftlig tradisjon over flere århundrer.

I vers 8 omtales hendelsene som 'i gamle dager', og vers 7 nevner at drapet førte til ættestrid. Begge strofene kan tyde på at det er laget lenge etter slaget. Dette kan ha blitt lagt til senere, mens strofene om selve slaget og Sigvats personlige reaksjon ved juletider kan være mer autentiske. Det kan ha vært gjort både av Sigvat selv mot slutten av sitt liv og av sagaskrivere etterpå.

Teksthistoriske problemer Diktet viser klare tegn på redaksjonell bearbeiding, særlig gjennom parenteser som "(hart morð vas þat)" og "(iflaut es þat)", som trolig stammer fra sagaskrivere som forsøkte å forklare uklare deler for sine lesere. Mange strofer virker delvis rekonstruert basert på prosareferater i sagalitteraturen, hvor det opprinnelige versemålet er blitt forvrengt.

Metrisk vurdering Diktet har alvorlige metriske uregelmessigheter, inkonsistent stavelsestelling og mangelfulle hendinger og brutte versstrukturer. Dróttkvætt var allerede en teknisk avansert og regelbundet versform på 1000-tallet, og de metriske uregelmessighetene i teksten tyder derfor på senere endringer, - snarere enn opprinnelig dårlig skaldskap.

Historisk autensitet På tross av den metriske forvirringen bevarer diktet historisk presise detaljer om personer, steder og politiske forhold som støtter den som samtidig kilde. Dette mønsteret - pålitelig historisk innhold i metrisk ødelagt form - er karakteristisk for hvordan eldste norske skaldedikt er overlevert.

Plassen til vers 8-10 i diktet er usikker, og den tradisjonelle rekkefølgen er her brukt i mangel på noen bedre. Innholdet i vers 8 antyder klart at den hører hjemme nær slutten av diktet og vers 10 spiller trolig på Erlings siste kamp. Vers 9 viser til Erlings makt og hans svogerskapsforbindelse med Olav Tryggvason, og vers 9 til en ekteskapsforbindelse mellom Olav og Ragnvald jarl Ulfsson. Både vers 9 og 10 kan sees som sammendrag av Erlings karriere, ulikt de andre versene som knytter seg til kampen, derav deres plassering på slutten av diktet.[1]

De ti versene

Diktet er i verseformen dróttkvætt, der bokstavrimene (alliterasjoner) i hovedsak er godt bevart. Oppbyggingen av setningene (syntaksen) er komplisert, som kan tyde på endringer over tid. Versene lyder:[2] [3] [4] [5]

1. Erling satte ut skipet sitt! Han som rødfarget ørnefoten (med blod), mot kongen! Det er utvilsomt! Skipet hans lå etterpå ved siden av kongens skip i den store kampen! Der kjempet raske menn med sverd![6] [7] [8]

2. Den modige fyrsten hugget menn ned! Rasende gikk han over skipet! De falne lå tett på dekket! Kampen var hard ved Tunger! Kongen rødfarget havet foran det brede Jæren i nord! Varmt blod kom ut i det vide hav (den berømte kongen kjempet)![9] [10] [11] [12]

3. Alle Erlings (folk) falt! Unge! Nord for Tungur! Skjoldungen gjorde skipet øde! Skipskamp ved Bokns utkant! Ensom sto sønnen av den raske Skjalg! Fjernt fra venner! I akterenden! Uvillig! På et tomt skip![13] [14] [15] [16]

4. Han ba ikke om grid! Kastet stein! Gjenstridig! (Mot) kongens menn! Selv om angrepene avtok! Kalte seg Skjalgs hevner![17] [18] [19] [20] [21] [22]

5. Dette diktet forteller om Erling fra Jæren! Han som nøye bevoktet! (Og) ikke svekket landvernet! Eller ørnenes klør! Da han samlet seg, (han som var forberedt på forhånd) til å lede (angrepet) ved Utstein, henvendte han seg til Olav med sannferdige ord.[23] [24] [25] [26]

6. Erling falt, men den mektige kongesønnen hadde forårsaket slikt med seier. Ingen opplever en bedre død. Jeg kjenner ingen annen mann som så raskt mistet livet, men som visste å leve hele sitt liv på en mer fullverdig måte.[27] [28] [29]

7. Aslak har øket striden! Han som drepte Hordalands verge (få skulle slik vekke slektsfeiden om landet)! Man må ikke håne ættedrap (de skal se på det)! Slektninger som er født brødre skal holde sammen (det er de gamle reglene)![30] [31] [32] [33] [34]

8. Jeg drakk ikke drikke! Den dagen! De fortalte meg! Om Erlings svik! Ved julen! Lykkelig! Han som styrte Jæren. Det edle mennesket vil få smerte, å føle på grunn av det drapet! Vi gikk med hodene høyt (det var et brutalt mord) i gamle dager![35] [36] [37]

9. Erling var som jarlene! Ættemakt som en skjoldung! Áleifs svoger var fryktinngytende! Trofast mot sønnen av Tryggve! Den kloke høvdingen gav dessuten sin søster til Ulvs far - det var en annen (varig allianse) til Rognvald.[38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45]

10. Erling! Det var ingen annen lendmann! Gavmild! Flere kamper førte ingen! Så dyktig! Gavmild som han var, i mange kamper - og kom sist ut til skipet. Gavmild som han var, i mange kamper - og kom sist ut til skipet.[46] [47] [48] [49]

Sammendrag av Erlingsflokkr

De ti strofene handler i hovedsak om Erling Skjalgssons nederlag i kampen og det påfølgende drapet, utført av kong Olav Haraldssons styrker omkring 1027 eller 1028 i Boknafjorden i Rogaland. Erling var gjentatte ganger i konflikt med kong Olav. Erling var tidligere alliert med Olav Tryggvason gjennom ekteskap (svogerskap), og hadde betydelig makt i Rogaland og som verge for Hordaland. Diktet viser en kompleks politisk situasjon.

Til tross for skaldens nærhet til kong Olav, er diktet en ganske sterkt formulert kritikk av drapet på Erling, med omfattende lovprisning av Erlings heroiske liv og død.[50] Sigvat synes å fange opp de tvetydige følelsene kongen selv hadde om dette drapet, men inkluderer noe formalistisk lovprisning av kong Olav i vers 2. Beundring for Erling som den største nordmannen blant dem uten høyere tittel er tydelig. Diktet synes å være en separat komposisjon fra den enkelte strofen hvor Sigvat tiltaler Erling direkte.[51]

Hovedinnhold

Kampen ved Bokn og Tunge (vers 1-3) Diktet begynner med å beskrive hvordan Erling setter ut skipet sitt mot kongen i en desperat kamp. Hans skip ligger side om side med kongens skip i den store flåten, og heftige kamper utspiller seg. Kong Olav farger havet rødt med blod, og til slutt faller alle Erlings menn. Erling står til slutt helt alene på sitt tomme skip ved Bokn, langt fra venner og hjelp.

Erlings siste motstand (vers 4-5) I sin desperasjon kaster Erling stein mot kongens menn og nekter å be om nåde, selv om angrepene ikke opphører. Han kaller seg "Skjalgs hevner" og vil ikke gi seg. Før kampen hadde Erling møtt Olav ved Utstein og profetisk sagt at "ørnene skulle klø hverandre" - en varsling om den kommende konflikten.

Erlings død og ettermæle (vers 6-8) Erling blir drept av Áslák, og skalden hyller ham som en mann som levde et fullverdig liv og døde en hedersverdig død. Diktet påpeker at Áslák har begått et ættedrap ved å drepe Erling, noe som i følge gamle normer kan føre til ættefeide. Skalden selv forteller hvordan han ikke kunne glede seg over juledrikken da han hørte nyheten om Erlings "svik" (tál) og død - et "brutalt mord" som gjorde inntrykk på alle.

Erlings politiske posisjon (vers 9-10) De siste versene beskriver Erlings mektige stilling: Han var svoger til Olav Tryggvason og hadde så stor makt at han skremte jarleætten på en måte kongen selv ikke kunne. Han var gavmild og dyktig, og ingen annen lendmann hadde ført flere kamper enn ham.

Erlingsflokkr fungerer både som en historisk kilde til hendelsene, og som et kunstnerisk minnesmerke som fremhever Erlings mot og verdighet, samtidig som det antyder at hans død var del av en større feide.

Erling Skjalgsson i Erlingsflokkr

Sigvat Tordsson forteller i Erlingsflokkr blant annet at Erling:

  • Var sønn av Skjalg (vers 3).
  • Var svoger til Olav Trygvasson (vers 9).
  • Hadde ættemakt som en skjoldung (vers 9).
  • Hadde makt som en jarl (vers 9).
  • Var lendmann (vers 10) .
  • Var verge for Hörða (trolig Hordaland) (vers 7). Noen tolker Hörða som hordenes land, og andre som hordene. Det framgår ikke hvem han fungerte som var verge for.
  • Styrte Jæren (vers 8), men gir ingen knytning mot Sola.
  • Hadde alt bestemt seg for å slåss mot Olav (vers 5), før slaget.
  • Kalte seg Skjalgs hevner (vers 4). Han ville hevne farens død mot Olav, som Erling må ha ansett som ansvarlig for farens død.
  • Angrepet var et svik mot kongen (vers 8). Tolkningen av hendelsene som svik, kan være partsinnlegg.
  • Hans menn ble drept nord for Tungur - trolig Tungenes (vers 3).
  • Ble drept ved Bokn (vers 3) av frenden Aslak (vers 7).
  • Sigvat fikk vite om drapet da han feiret jul (vers 8). Så drapet var like før jul.
  • Hadde kjempet i mange slag (vers 10), uten at vi får vite noe om når og hvor det var.

Dette er en samtidskilde, og regnes som mer pålitelig enn sagaberetningene.

Referanser

  1. ↑ Judith Jesch 2012, Sigvatr Þórðarson, Flokkr about Erlingr Skjálgsson in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 629. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1355> (accessed 11 August 2025)
  2. ↑ De norrøne tekstene er fra Sigvatr Þórðarson: Flokkr om Erlingr Skjalgsson - Flokkr um Erl. Skj. – heimskringla.no
  3. ↑ Finnur Jónssons gjengivelseer er fra - Flokkr om Erlingr Skjalgsson (Sigvatr Þórðarson) – heimskringla.no
  4. ↑ De engelske oversettelsene er fra Judith Jesch: Sigvatr Þórðarson, Flokkr about Erlingr Skjálgsson, i Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, 2012, side 640ff - skaldic project :: verses :: sigvatr þórðarson :: flokkr about erlingr skjálgsson :: 1
  5. ↑ Bokmålsoversettelsen bygger på Arne Kvitrud: GÅTEN ERLING SKJALGSSON - En kildekritisk undersøkelse, Stavanger, 2025 - hhttps://kvitrud.no/2025%20G%C3%A5ten%20Erling%20Skjalgsson.pdf
  6. ↑ Út réð Erlingr skjóta eik, sás rauð hinn bleika, (iflaust es þat) jöfri, arnar fót, at móti; skeið hans lá svá (síðan) siklings í her miklum (snarir börðusk þar sverðum) síbyrð við skip (fyrðar).
  7. ↑ Finnur Jónsson gjengir innholdet som: Erling, som rødfarvede ørnenes gule fod, skød sit skib ud for at møde kongen; det er utvivlsomt; hans skib lå så sidebords med kongens skib i den store flåde; siden kæmpede de raske mænd der med sværd.
  8. ↑ Judith Jesch oversetter med: Erlingr, who reddened the pale foot of the eagle, caused the oak vessel to be launched against the ruler [Óláfr]; that is without doubt. His warship lay thus afterwards in the great host of the prince [Óláfr], alongside [his] ship; brisk men fought there with swords....
  9. ↑ Rakkr þengill hjó rekka, reiðr gekk hann of keiðar, valr lá þröngt á þiljum, þung vas sókn fyr Tungum; bragningr rauð fyr breiðan borðvöll Jaðar norðan, blóð kom varmt í víðan (vá frægr konungr) ægi.
  10. ↑ Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Den modige konge fældede krigere; han trængte med kampmod frem på skibet; de faldne lå tæt på rorbænkene; der var en hård kamp udenfor Tunger; fyrsten rødfarvede den brede sø nord for Jæderen; det varme blod strømmede ud i det vide hav; den berømte konge kæmpede.
  11. ↑ Judith Jesch har: All of Erlingr’s ship-crew had fallen by the coast of Bokn; the young ruler [Óláfr] cleared [lit. made empty] the warship to the north of Tunge. The bold, deceit-shunning son of Skjálgr [= Erlingr] stood long alone, far from friends, in the after-deck of his empty ship.
  12. ↑ Aslak Liestøl oversatte slutten med : ... Einsam stod Skjalgs rake sviklause son lenge i lyftinga på det aude skipet sitt. Se Aslak Liestøl: 252 Stavanger III, i Norges innskrifter med de yngre runer. 3, VIII. Aust-Agder fylke, IX. Vest-Agder fylke, X. Rogaland fylke, side 258 - Norges innskrifter med de yngre runer. 3 : VIII. Aust-Agder fylke ; IX. Vest-Agder fylke ; X. Rogaland fylke
  13. ↑ Öll vas Erlings fallin, ungr fyr norðan Tungur, skeið vann skjöldungr auða, skipsókn við þröm Bóknar, einn stóð sonr á sínu snarr Skjalgs, vinum fjarri, í lyptingu lengi lætrauðr skipi auðu.
  14. ↑ Finnur Jónsson: Den modige konge fældede krigere; han trængte med kampmod frem på skibet; de faldne lå tæt på rorbænkene; der var en hård kamp udenfor Tunger; fyrsten rødfarvede den brede sø nord for Jæderen; det varme blod strømmede ud i det vide hav; den berømte konge kæmpede.
  15. ↑ Johan Schreiner: Falt ved Bokns kyst var alle Erlings skipsmenn. Nord for Tunger vant skeiden unge skjoldung. Alene på tomme skip stod i løftingen lenge fjernt fra venner, Skjalgs svikløse sønn. - se Johan Schreiner: Fagrskinna, En norsk kongesaga, 1972, side 186 - Fagrskinna : en norsk kongesaga
  16. ↑ Judith Jesch: All of Erlingr’s ship-crew had fallen by the coast of Bokn; the young ruler [Óláfr] cleared [lit. made empty] the warship to the north of Tunge. The bold, deceit-shunning son of Skjálgr [= Erlingr] stood long alone, far from friends, in the after-deck of his empty ship
  17. ↑ Réð eigi grið, gýgjar, geðstirðr, konungs firða skógs þó at skúrir þyrrit, Skjalgs hefnir sér nefna; en varð keri virði víðbotn né kømr síðan glyggs á gjalfri löggðan geirs ofrhugi meiri.
  18. ↑ Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Skjalgs ukuelige søn bad ikke med et ord om fred og liv, uagtet kongens mænds angreb ikke holdt op; men der har ikke været og der vil aldrig herefter komme nogen modigere mand end krigeren på den havombruste jord
  19. ↑ Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip: Skjalgs stridslystne hevner søkte ei grid hos kongsmenn, enda øksehogg regnte om ham, som skog de felte - se Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip: Snorres kongesagaer, 1979, side 421
  20. ↑ Enok Opsund: Den ubøyelige sonen til Skjalg ville ikkje be om grid, endå åtaket til kongsmennene ikkje slutta... Han mente Den ubøyelege hemnaren til Skjalg var ein utsegnskenning for Erling, og at ”Sonen var den næraste hemnaren til faren” - se Enok Opsund: Island i sogetida, 1954, side 141ff .
  21. ↑ Judith Jesch: The tough-minded avenger of Skjálgr [= Erlingr] did not ask for quarter from the king’s men, even though the showers of the skerry of the axe [SHIELD > BATTLE] did not let up. Hun bruker en annen norrøn tekst som grunnlag: {Geðstirðr hefnir Skjalgs} réð eigi nefna sér grið firða konungs, þótt {skúrir {skers gýgjar}} þyrrit. En meiri {virðir geirs}, ofrhugi, né kømr síðan á {víðbotn {varðkeri glyggs}}, leygðan gjalfri.
  22. ↑ "Gýgjar" (gyger) er erstattet med "grýtir" (kastet stein). Bokstavrimene og forståelsen blir da bedre.
  23. ↑ Öndurða bað, jarðar, Erlengr, sás vel lengi geymði lystr, né lamðisk landvörn, klóask örnu, þás hann at sig sönnum (sá vas áðr búinn) ráða (ats) við Útstein hizi Áleif of tók málum.
  24. ↑ Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Erling, han som længe og godt med lyst bevogtede landet - hans landeværn svækkedes ikke - sagde, at 'ørnene skulde klø hinanden bryst mod bryst', da han talte indholdssande ord til Olav efter kampen hist ved Utsten; før havde han været rede til dyst
  25. ↑ Judith Jesch: Erlingr, who, joyful, ruled the land well for a long time — his defence of territory did not fail — said eagles should fight face to face, when he addressed Óláfr with true words after the battle there by Utstein; he was previously ready to carry out the attack.
  26. ↑ Arne Kvitrud, 2025 skrev: "Ingen har laget en meningsfylt direkte oversettelse av Öndurða bað, jarðar, Erlengr. Jeg har derfor endret første setning til Óðar þá bað Jarðar Erlengr. Det er for å få et forståelig ord ut av jarðar i denne sammenhengen, og endret Öndurða til Óðar þá for at rimet og rytmen skal bli bedre. Min oversettelse er bare en av flere muligheter". Videre: "Slutten på verset gir heller ikke en god mening, og er nok endret over tid. Siden det handler om situasjonen før slaget, og Erling deretter taler til kongen, virker "Da han tok seg sammen" eller "Da han trakk seg tilbake" mest naturlige. Det er som om han først måtte samle seg før han henvendte seg til kongen med kloke ord. En hypotetisk rekonstruksjon kan være: Þás hann til sín tók | (sá vas síðan búinn) R**áða ríkt of ats | at Útstein víði Áleif af málum | miklum sönnum. Dette er bare en mulighet. Problemet er å få både alliterasjonene til å stemme og å få til en forståelig tekst".
  27. ↑ Erlingr fell, en olli allríkr skipat slíku (bíðrat betri dauða) bragna konr með gagni; mann veitk engi annan, allbrátt at fjör látit, enn sás allan kunni aldr fullara at halda.
  28. ↑ Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Erling faldt, og den mægtige fyrste fik det ordnet således tilligemed sejren; ingen bedre mand lider døden; jeg kender ingen anden, som fremdeles vil forstå at værne om sin magt hele sin levetid, uagtet han ikke tidlig lader sit liv.
  29. ↑ Judith Jesch: Erlingr fell, and the most powerful son of kings [RULER = Óláfr] caused such a thing to be brought about by [his] victory; no better man will experience death. I know of no other man who could maintain his standing all his life, even though he lost his life very early.
  30. ↑ Áslákr hefir aukit, es vörðr drepinn Hörða, (fáir skyldu svá) foldar, frændsekju (styr vekja); ættvígi má eigi (á líti þeir) níta, frændr skyli bræði bindask bornir (mál hin fornu).
  31. ↑ Finnur Jónsson: Aslak har gjort sig skyldig i en frændebrøde; Hørdalands bevogter er dræbt; få (ingen) skulde således vække ufred; man kan ikke nægte, at der er tale om frændedrab; fødte slægtninge skulde arve deres ilsind; de skulde huske de gamle ord
  32. ↑ Judith Jesch: Áslákr has increased crime against kindred; the guardian of the land of the Hǫrðar [= Hordaland > = Erlingr] has been killed; few should cause conflict in such a way. Kin-killing cannot be denied; those born as kinsmen should refrain from violence; let them look to the old sayings. Hun bruker er en annen norrøn tekst: Áslákr hefr aukit frændsekju; {vǫrðr {foldar Hǫrða}} es drepinn; fáir skyldu vekja styr svá. Ættvígi má eigi níta; bornir frændr skyli bindask bræði; líti þeir á in fornu môl.
  33. ↑ Vörðr kan tolkes både som verge og vokter over Hordaland. Erling hadde Hordaland, som verge eller vokter for en annen (kongen eller en slektning?). Han styrte ikke over Hordaland, som han gjorde over Jæren.
  34. ↑ Teksten om at Aslaks drap vekker ættestrid tyder på at kvadet er laget en god stund etter drapet. Eller så er teksten i parentesen en god del yngre enn resten av teksten.
  35. ↑ Drakk eigi ek drekku dag þann, es mér sögðu Erlings tál, at jólum allglaðr, þess es réð Jaðri; þess mun dráp of drúpa dýrmennis mér kenna, höfuð bárum vér hæra (hart morð vas þat) forðum.
  36. ↑ Finnur Jónsson: Jeg deltog ikke videre glad i drikkelaget ved jul, den dag, da man fortalte mig om Erlings død ved svigefuld færd, hans, som rådede for Jæderen.
  37. ↑ Judith Jesch: I did not drink my drink very happily [lit. happy] at Christmas on the day when they told me of the betrayal of Erlingr, the one who ruled Jæren. Hun bruker en annen norrøn tekst, men i praksis med samme innhold: Ek drakk eigi drykkju allglaðr at jólum þann dag, es sǫgðu mér tál Erlings, þess’s réð Jaðri. Dráp hans, dýrmennis, mun kenna mér of drúpa; vér bôrum hǫfuð hæra forðum; þat vas hart morð.
  38. ↑ Erlingr vas svá jarla átt es skjöldungr mátti Áleifs mágr at œgði alldyggs sonar Tryggva; næst gaf sína systur snarr búþegna harri Ulfs feðr (vas þat) aðra (aldrgipta) Rögnvaldi.
  39. ↑ Carl Christian Rafn: Erling var den bolde Olaf Tryggvesøns Svoger; Jarlers Æt han skrækked, Som ej Kongen mægted - Flokkr om Erlingr Skjalgsson (Sigvatr Þórðarson) på Heimskringla.no. Se Carl Christian Rafns oversettelse - Flokkr om Erlingr Skjalgsson (Sigvatr Þórðarson) – heimskringla.no
  40. ↑ Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Erling faldt, og den mægtige fyrste fik det ordnet således tilligemed sejren; ingen bedre mand lider døden; jeg kender ingen anden, som fremdeles vil forstå at værne om sin magt hele sin levetid, uagtet han ikke tidlig lader sit liv.
  41. ↑ Johan Schreiner: Erling var en konge blant jarler, hvis makt var så stor at Olav Tryggvasons svoger var fryktinngytende blant folk - se Johan Schreiner: Studier til Olav den helliges historie, Historisk tidsskrift, 1927 Vol. 5 Nr. 6, side 420 - Historisk tidsskrift (Oslo : trykt utg.). 1927 Vol. 5 Nr. 6.
  42. ↑ Ove Moberg: Erling, svåger till Olav, Tryggves duktige son, var sädan, att han skrämde jarlarnas släkte, vilket en konung ej hade kunnat motstå; darefter gav böndernas raske herre sin andra syster at Ragnvald, vilket blev en varaktig lycka før Ulfs fader - se Ove Moberg: Knut den stores motståndare i slaget vid Helgeå, Scandia: Tidskrift för historisk forskning, bind 51, 1985, side 14 - https://journals.lub.lu.se/scandia/article/download/361/218
  43. ↑ Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip: Erling var måg til Olav, den edle sønn til Trygve, han skremte jarleætten da skjoldungen ikke kunne.
  44. ↑ Judith Jesch: Erlingr, brother-in-law of Óláfr, the very worthy son of Tryggvi, behaved in such a way against the kin of the jarls, that he terrified [them], which the king [Óláfr Tryggvason] could not... Hun mente det skulle forstås som at Erling krevde skatter fra Rogaland, som Olav Tryggvasson hadde gitt ham rett til, på tross av motstand fra Eirik jarl Håkonsson. Hun bruker en annen norrøn tekst: Erlingr, mágr Ôleifs, aldyggs sonar Tryggva, vas svá at ôtt jarla, svát œgði, es skjǫldungr máttit…
  45. ↑ Skjoldungr kan tolkes og oversettes forskjellig. Skjoldunger var en eldre mytologisk danske kongefamilie. I Knútsdrápa av Óttarr svarti vers 10, er danskekongen Knut den mektige omtalt som skjoldung. I Erlingsflokkr omtales kong Olav Haraldsson som skjoldung. Det kan forstås som at de hørte til den mytiske danske kongefamilien. Claude forklarer skjoldungr som … en ung kriger eller ædling (av høy rang)... I skaldekvad og gammel nordisk litteratur brukes begrepet ofte om en ung, modig helt eller en kongelig person, særlig knyttet til krigersk ætt. Trolig er det konge som er ment i denne sammenhengen – makt som en konge.
  46. ↑ Erlingi, varð engi annarr lendra manna, örr, sás átti fleiri orrostur, fjölkostigr; þrek bar seggr við sóknir sinn, þvít fyrst gekk innan, mildr, í marga hildi, mest, en ór á lesti.
  47. ↑ Carl Christian Rafn: Flere Kampe ingen Mægtig Lehnsmand førte, End den raske Erling, Djærv han stod i Striden - se Flokkr om Erlingr Skjalgsson (Sigvatr Þórðarson) på Heimskringla.no. Carl Christian Rafns oversettelse - Flokkr om Erlingr Skjalgsson (Sigvatr Þórðarson) – heimskringla.no
  48. ↑ Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Flere Kampe ingen Mægtig Lehnsmand førte, End den raske Erling, Djærv han stod i Striden; Hjemmefra den gjæve Mand bar fyrigt Hjærte; Fremmerst gik han i Slaget, Højt blandt Helte anseet.
  49. ↑ Judith Jesch: There was no-one among district chieftains other than Erlingr, who, bold, deprived of support, held more battles. Hun bruker igjen en annen norrøn tekst.
  50. ↑ Judith Jesch 2012, Sigvatr Þórðarson, Flokkr about Erlingr Skjálgsson, in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 629. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1355> (accessed 11 August 2025)
  51. ↑ Judith Jesch 2012, Sigvatr Þórðarson, Flokkr about Erlingr Skjálgsson, in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 629. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1355> (accessed 11 August 2025)


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Erlingsflokkr&oldid=59322»