Sendibít

Sendibit (norrønt Sendibítr) er et skaldekvad som skal være laget om Harald Hårfagre tidlig på 900-tallet.

Diktet skal være laget av Jorunn Skaldmøy, men dateringen er usikker.

Diktet er bevart i tre halve vers og to komplette vers. Det er bevart i Harald Hårfagres saga, Olav den helliges saga og Skaldskaparmål.

Navnet på diktet

Sendibít kan bety 'bitende budskap', men det er usikkert. Finnur Jónsson tolker det som maskulint "Sendibítr", men betrakter betydningen som usikker. De Vries oversetter det som 'bitende sendelse', som den mest sannsynlige forklaringen. Den beste parallellen er trolig ordet "sendimaðr" som betyr 'en mann som blir sendt' eller 'budbringer'. Dette kan ha hatt å gjøre med en annen del av diktet som ikke har overlevd, eller en spesiell sammenheng som ikke lenger kan rekonstruere. Men siden det er ganske mye vekt i Jorunns dikt på Guttorms poesi, kan det være at tittelen viser til den dikterens 'bitende budskap' som overtalte de to kongene til å inngå fred.

Handling

Diktet minnes en forsoning tidlig på 900-tallet mellom kong Harald Hårfagre og sønnen Halvdan svarte. Diktet i sin nåværende form er noe kryptisk, men prosaen før vers 2 forteller at Halvdan angrep og brant gården til Sølvi, hvor hans rivaliserende bror Eirik blodøks oppholdt seg. Eirik sov i et uthus, men slapp unna og rapporterte angrepet til sin far Harald. Kongen ble rasende og samlet en flåte mot Halvdan, som også forberedte seg til kamp. Imidlertid klarte dikteren Guttorm Sindre å overtale dem til å inngå forlik.

Datering

Noe av diktets ordforråd tilsier en datering senere enn 900-tallet. Bjarne Fidjestøl plasserte Sendibít senere på grunnlag av at diktet er historisk snarere enn samtidig. Han viser også til måten diktet blir omtalt i Heimskringla: "Etter denne historien diktet Jorunn skaldmø noen vers om dette i Sendibít". Dette antyder at det ikke var samtidig med hendelsene som beskrives, selv om det ikke er mulig å fastslå hvor mye senere Jorunn levde.

Ordlyden antyder også at Sendibít var et dikt om forskjellige emner, og at historien om Harald og Halvdan bare utgjorde noen vers. Sendibít viser selv til et dikt av Guttorm Sindre, som kan ha gitt informasjonen til Jorunns dikt. Guttorm sies i prosaen å ha komponert dikt til ære for både Harald og Halvdan, og nektet enhver annen betaling enn at de skulle forsones, men disse diktene har ikke overlevd.

Det fins svake spor av Guttorms ordforråd i Jorunns dikt: det relativt sjeldne ordet "tingl" (stevnbord) er også i Guttorm Sindres Håkonardråpa. Det mer vanlige ordet "eisa" (ild) er både i hennes vers og hos Guttorm Sindre.

Bjarne Fidjestøl vektla ikke kvadene Sendibítr som kilde om Harald Hårfagre, som han mener er underholdningsdikt med anekdotisk innhold.

Diktet

Det er i oversettelse:

• Vers 1: Herskeren farget våpnene røde i blodet til onde mennesker. Hæren led kongens vrede; hus falt ofte sammen på grunn av branner.
• Vers 2: Halvdan, jeg har hørt at Harald fikk høre om dine harde gjerninger. Dette varsler mørke tider.
• Vers 3: Fordi den mektige krigerkongen forberedte seg på å feire seier da krigerne våget å bruke sverdet i kamp.
• Vers 4: To modige fyrster fikk større ære enn noen krigere før dem. Dette skjedde takket være dikteren Sindres lovprisning. Striden mellom fyrstene tok slutt.
• Vers 5: Ringens fiende fremførte et mektig lovdikt for Harald. Guttorm fikk god lønn for det fremsagte diktet fra kongen. Kampens tre avsluttet sammenstøtet mellom de virkelig vellykkede herskerne. Tidligere hadde hæren til hver av de to fyrstene forberedt seg på en storm av sverd.

Oppbygging

Sendibítr er mest sannsynlig diktet i versemålet dróttkvætt.

Jorunn skaldmø behersket den dette kompliserte versemålet. Den norrøne teksten bevarer all den metriske kompleksiteten i autentisk skaldediktning.

Referanser

Autoritetsdata