Bergsbok: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 1. mar. 2026 kl. 17:07
Bergsbok (Bergsbók, Bergs abóta bók) er en islandsk bok, en kodeks, fra ca år 1400. Håndskriftet er oppbevart i Kungliga Biblioteket i Stockholm som Isl. perg. fol. 1. Boka er på 209 blad i størrelse 318 × 238 mm. En faksimileutgave ble utgitt i 1963.
Innhold
Boka inneholder seks større sagatekster:[1]
- Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta)
- Rekstefja
- Dråpa om Olav Tryggvason
- Lilja
- Geisli
- Saga om Olav den hellige[bør utdypes]
Bergsbok er eneste kilde til Dråpa om Olav Tryggvason og fullversjon av Rekstefja. Den er også det eneste av to kjente håndskrifter som inneholder fullversjon av Geisli av den islandske skalden Einar Skuleson.
I tillegg også en rekke mindre sagaskrifter[2], som:
- Hallfred Vandrådeskalds saga (Hallfreðar saga)
- Færøyingenes saga (Færeyinga saga)
- Fosterbrødrenes saga
- Tåtten om Torvald den vidfarne (Þorvalds þáttr víðfǫrla)
- Tåtten om Ragnvald Raude (Rögnvalds þáttr ok Rauðs)
- Tåtten om Ogmund Dott Ögmundar þáttr dytts
- Tåtten om Torvald Tasalde Þorvalds þáttr tasalda
- Sveins þáttr ok Finns
- Rauðúlfs þáttr
- Tåtten om Tidrande og Torhall Þiðranda þáttr ok Þórhalls
- Tåtten om Svade og Arnor Kjerringnese Svaða þáttr ok Arnórs kerlingarnefs
- Tåtten om Torhall Knapp Þórhalls þáttr knapps
- Eindriða þáttr ilbreiðs
- Tåtten om Olav Geirstadalv, Óláfs þáttr Geirstaðaálfs
- Tåtten om Egil Side-Hallsson Egils þáttr Síðu-Hallssonar
Eiere av Bergsbok
Midt på 1500-tallet var Bergsbok i norske eie hos Oslo-kjøpmannen Knut Orm. Etter dette var boka hos Peder Hanssøn Litle, slottshøvding på Akershus (1536–1551) som fikk boka innbundet. Senere, på 1600-tallet, kom boka til Danmark og var i 1650-årene i den danske samleren Jørgen Seefelds eie. Senere på 1600-tallet kom boka i svensk eie.
Fem personer har skrevet randnoter i boka oppgjennom årene. Den første var Jon Simonsson (1512-1575, lagmann i Christiansand og Agdesidens lagdømme 1545-1575) som har skrevet mer enn 100 noter i boka. Den andre, som har skrevet 16 noter, er ukjent. Den tredje var islendingen Jón Guðnason på 1590-tallet.
Ifølge den islandske litteraturhistorikeren Jón Helgason har Bergsbok hatt 6 eller 7 blad til. Dette med henvisning til Jón Guðnasons notat om at «Her fauttis Jtt Bladt i bogen» (s 198) og «Hier vanttar Eitt Blad j Bokina Broder Min» (s 199)
Referanser
- ↑ Fra innledningen til Eit gammalt utdrag or Bergsbok : Forteljingar frå dei store kongesogene om Olav Tryggveson og Olav den heilage. Utgitt av Asgaut Steinnes. Universitetsforlaget, 1965
- ↑ «Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages». Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 15. april 2012.