Jean-Paul Aimé Gobel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 25. sep. 2024 kl. 17:15

Jean-Paul Aimé Gobel
Det pavelige diplomatakademi ved Piazza della Minerva (inngang) i Roma

Jean-Paul Aimé Gobel (født 14. mai 1943 i Thonon-les-Bains i departementet Haute-Savoie i Frankrike) er en fransk titulærerkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Biskopen av Annecy, Jean-Baptiste Sauvage, ordinerte ham til prest den 29. juni 1969. Etter å ha studert kanonisk rett ved Det pavelige diplomatakademi i Roma fra 1972 til 1974, ble han postert til Pavestolens nuntiaturer til Australia, Mosambik, Nicaragua, Burundi.

Den siste posteringen før han ble biskop var formelt til Filippinene (med oppdrag i Hongkong).

Fra mai 1989ble Gobel den første av en relle pavelige diplomater som ble postert til Hongkong for å studere på nærmere hold den katolske kirkes kår i Folkerepublikken Kina og utsiktene for at det på lengre sikt kunne etableres diplomatiske forbindelser mellom Den hellige stol og Beijing.[1][2] (Gobel ble etterfulgt i Hongkong av Fernando Filoni i 1992 og Eugene Nugent i 2001.) Mens han var basert i Hongkong besøkte han Mongolia etter innbydelse fra regjeringen der for å se på muligheten for å etablere et misjonsnærvær der; dette førte til at kongregasjonen Congregatio Immaculati Cordis Mariae fikk et slikt oppdrag.[3]

Titulærerkebiskop, nuntius i tre land i Kaukasus[rediger | rediger kilde]

Den 7. desember 1993 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Calatia og apostolisk nuntius til Armenia og Georgia, og bispeviet ham personlig den 6. januar 1994 i Peterskirken; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Josip Uhač.

I 1994 ble han dessuten utnevnt til apostolisk nuntius i Aserbajdsjan.

Nuntius til land i Vest-Afrika[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 1997 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Senegal, Guinea-Bissau, Mali og Kapp Verde. Overfor Mauritania var han apostolisk delegat.

Nuntius til Nicaragua[rediger | rediger kilde]

Den 31. oktober 2001 ble han apostolisk nuntius til Nicaragua.

Nuntius til Iran[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til apostolisk nuntius til Iran 10. oktober 2007.

Nuntius til Egypt[rediger | rediger kilde]

Den 5. januar 2013 ble han av Benedikt XVI utnevnt til apostolisk nuntius til Egypt og utnevnt til delegat for Den hellige stol til Den arabiske liga. I tillegg fikk han en rolle ved å gjenopplive den langvarige dialogprosessen med det islamske Azhar-universitetet.[4] Han innehadde embedet som apostolisk nuntius frem til 3. januar 2015.

Etter den diplomatiske tjeneste[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til sitt hjembispedømme Annecy, overtok han sogneprestansvar i Abondance i Alpene mens han lærte opp sin etterfølger. Siden 1. september 2016 har han tjenestegjort i bispedømmet.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Charbonnier, Jean (2013). «The "Underground" Church». I Tang, Edmond; Wiest, Jean-Paul. The Catholic Church in Modern China: Perspectives. Wipf and Stock. s. 68. Besøkt 29. mai 2019. 
  2. Charbonnier, Jean (2007). Christians in China: A.D. 600 to 2000. Ignatius Press. s. 537. Besøkt 29. mai 2019. 
  3. «Rinunce e Nomine, 08.07.2002» (pressemelding) (på italiano). Holy See Press Office. 8. juli 2002. 
  4. Neue Papst-Botschafter für Ägypten und Guatemala, Radio Vatikan, 5. Januar 2012
  5. catholic-hierarchy.org gobel, lest 6. august 2022
Autoritetsdata