Ragnar Vold: Forskjell mellom sideversjoner
m →Liv og virke: Ryddet opp i sammendrag av Stanghelles minneord (det var ikke en trapp, det var City-passasjen, og det var slik det var formulert uklart hvem som sa hva til hvem) |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 14:34
| Ragnar Vold |
|---|
Ragnar Vold (født 22. november 1906 i Kristiansund, død 16. juni 1967 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og Venstre-politiker, kjent som sin tids krasseste kritiker av den gryende nazismen og stalinismen fra 1933.[1]
Liv og virke
Etter examen artium 1926 oppholdt han seg i Genève og ble i 1929 Dagbladets korrespondent derfra. Fra 1934 var han avisens faste utenrikskommentator under Einar Skavlan, og kritiserte masse med Chr. A.R. Christensen, Axel Kielland, Arne Skouen og Johan Borgen. I mangel av annet skrev han artikler som var «impresjonistiske øyeblikksbilder», slik Dagbladet i 2006 viste med utdrag fra «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord» der Vold skal besøke noen som har gjemt seg (se sitatboks).[2]
«I susende fart fór automobilen gjennom mørke gater. Min ledsager sa ingen ting. Han hadde klemt hatten dypt ned pannen og trykket seg inn i innerste kroken av vogna. Den villeste redsel skrek ut av ansiktstrekkene hans. Bilen hadde bråstoppet ved et hjørne. Fra sidegata hørtes et vedholdende ul fra en motorsykkel. Den passerte oss i stor fart, det var to SA-folk … Min ledsager lo en hul, uhyggelig latter. – Vent bare litt, så skal De få se ting som vil få håret til å reise seg på hodet Deres! Endelig bad han schaufføren stanse. Vi befant oss midt i en stupende mørk gate, åpenbart et arbeiderstrøk.»
Ragnar Vold, «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord», Dagbladet 10.4.1933[2]
At Tyskland marsjerer, som Vold skrev i 1934, ble latterliggjort av Niels J. Mürer i Aftenposten og Knut Hamsun kalte Vold «Lurven», han hadde harselert med Hans F.K. Günthers raselære.[3] Året etter utkom Det nye Tyskland av Niels J. Mürer som Jan Stian Vold sier skulle forklare det nye Tyskland.[4] Da skrev Hamsun «Hr. Mürer, Det var ret, slik skal vi skrive om det store Tyskland: med Forstaaelse».[5] Ved et tilfeldig møte i Oslo sentrum etter okkupasjonen i april 1940 innrømmet Mürer til Vold at han hadde hatt rett,[6]. Til Sommer-OL 1936 ville han ikke sende noen, sa Skouen.[7]
Under den andre verdenskrig var han ettersøkt av Rinnanbanden og unnslapp såvidt fra Mo i Rana der familien satt i skjul hos svigerforeldrene.[8] Så fikk Vold fra 1945 redaktøransvaret for utenriksen. Han hadde ukentlige utenrikskronikker for NRK 1945-55, der Nic. Stang i sin bokkronikk i 1950 mente Volds bok om avisen i Tigerstaden «fikk frem dens åndsradikalisme i de meget unge år», men «kunne kanskje mangle f.eks. kvinnens plass i avisen omkring hundreårsskiftet».[9]
Vold var leder i Studentvenstrelaget, Oslo unge Venstre, Norges Venstrepresselag, Venstres pressekontor, og Privat Liberale Klubb.[10] I 1958 satt han på styret til Norsk Presseforbund i 12 år.[11] Han var far til lyrikeren Jan Erik Vold (født 1939) og forfatteren Karin Beate Vold (født 1944).
Utgivelser
- Ragnar Vold (1934). Tyskland marsjerer – hvorfor? – hvorhen?. Aschehoug. 277 s. [Dansk utgave ved Aksel E. Christensen samme år]
- Ragnar Vold (1939). Mennesket søker fotfeste. Aschehoug. 159 s.
- Ragnar Vold (1941). Som dine dager er. Aschehoug. 212 s. [roman]
- Ragnar Vold (1943). De store følelsers tid. Aschehoug. 325 s. [roman]
- Ragnar Vold (1949). Dagbladet i Tigerstaden. Aschehoug. 472 s.
- Reidar Anthonsen, Ragnar Vold, Johan Borgen og Olaf Kortner (1968). Dagbladet i krig og fred 1930–1954.
- Jan Erik Vold, red. (2006). Ragnar Vold: Motstand. Artikler i Dagbladet 1930-1945. Transit. 448 s.
Referanser
- ↑ (no) «Ragnar Vold» i Store norske leksikon
- ↑ 2,0 2,1 «Reporteren Ragnar Vold». Dagbladet. 20.11.2006.
- ↑ Heming Gujord (14.12.2005). «Sørgelig Heyerdahldebatt». Aftenposten.
- ↑ Jan Erik Vold (11.12.2006). «Da Goebbels gratulerte». Aftenposten. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 26. april 2011.
- ↑ «Hamsun anbefaler». Nasjonalbiblioteket. 8.12.2009.
- ↑ Harald Stanghelle. «En bauta over Ragnar Vold». Aftenposten.
- ↑ Brita Rosenberg (29.10.1988). «Ukens Portrett: Arne Skouen som ingen stopper». Aftenposten.
- ↑ Sølvi Wærhaug (9.8.1993). «Jan Erik Volds protestskrift». VG.
- ↑ Bjørn Rongen (28.1.1950). «Ukens kringkasting». VG.
- ↑ «Ragnar Vold 50 år». VG. 22.11.1956.
- ↑ «Ragnar Vold død». VG. 19.6.1967.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata