Redigerer Theodor Bergmann Holst

{{Infoboks biografi}}

'''Theodor Bergmann Holst''' (1799–1889) var en norsk kjøpmann og [[skipsreder]] som på midten av 1800-tallet var en av [[Tromsø|Tromsøs]] ledende menn. Han var byens [[ordfører]] i 1841.

== Personlig liv ==
Holst var født på [[Røros]] 22. juli 1799. Han var eldste sønn barn av [[Søren Schjelderup Holst]] og Anna Ursilla Kløver og sønnesønn av [[Theodorus Bergmann Holst]]. Holst var først gift med Hedvig Marie Floer (1805–1836), datter av [[Eidsvollsmennene|eidsvollsmannen]] [[Richard Floer]]<ref>''Eidsvollsmennene – hvem var de?'', Slektshistorisk forlag  2014, side 178.</ref>, og deretter med Anna Bergithe Wilhelmine Sæther (1843–1912).<ref name=":0">Roger Lyngstad: ''Bygdebok for Stod, Kvam og Egge'', bind Vc, Forr historielag 2023, side 437.</ref> 

Han fikk handelsutdannelse og praksis i [[Trondheim]] og virka blant annet som «reisende faktor», noe som førte ham til Tromsø, der han første gang er registrert i tollboka i 1822.<ref name=":1">Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie'', bind 1, Tell forlag 1946, side 228 f.</ref>

Holst døde i Tromsø 15. april 1889.<ref name=":0" />

== Forretningsdrift ==
Til Tromsø kom han i slutten av 1820-åra og tok [[borgerskap]] i 1827.<ref name=":1" /> I 1828 etablerte han forretning i det som i nyere tid er betegna som Anderson-gården ved [[Stortorget (Tromsø)|Stortorget]] ([[Storgata (Tromsø)|Storgata]] 87). Han bygde seg i 1835 bolig vis-a-vis, i Storgata 94, det som seinere ble den katolske bispegården.<ref name=":1" />

Holst blei medeier i [[Skonnert|skonnerten]] «Alexander» og [[Galeas|galeasen]] «Ægir» i 1844 og medreder av skonnerten «Polarstjernen» i 1846. Han eide også [[Jekt|jekta]] «Bergithe Marie» og jakta «De tvende Brødre».<ref>Nils A. Ytreberg: ''Det gamle Tromsø'', Cappelen 1938, side 150.</ref> Skipene gikk i så vel nasjonal fart som på fjernere strøk (Nord-Europa og Middelhavet).<ref>Nils A. Ytreberg: ''Det gamle Tromsø'', Cappelen 1938, side 114 f.</ref>

I 1845 kjøpte Holst gården Storsteinnes, tidligere kirkegods, og blei derved eier av store deler av det som i dag er tettstedet [[Tromsdalen]] inkludert [[Husmannsplass|husmannsplassene]] Reinen og [[Hungeren]].<ref>Øyvind Ravna: «Den eiendomsrettslige utviklingen i Tromsdalstindområdet – fra samisk allmenning via kirkegods til privat sameie», i  ''Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms'' (NOU 2007:14), side 417.</ref> Han anla blant annet ei [[kornmølle]] i [[Tromsdalselva]]. Han grunnla også et [[teglverk]] her.<ref name=":1" /> Rundt 1848 engasjerte han seg sterkt i driften av [[Kvænangen]] kobbergruve.<ref>Kari Digre: ''Malm og stein. Bruk av skog og utmark i Kvænangen og Nordreisa'', Nord-Troms museum 2010, side 28.</ref>

Holst var en av bidragsyterne ved stiftelsen av [[Tromsø Sparebank]], og han satt en periode i bankens direksjon.<ref>l. Robsahm Dæhlin: ''Tromsø Sparebank gjennem hundre år 1836–1936'', Tromsø 1936, side 27 og 45.</ref> 

== Tillitsverv ==
Holst var [[Visekonsulat|visekonsul]] for [[Storbritannia]] så vel som [[Danmark]].<ref name=":1" /> Han var medlem av Tromsø stiftskomite av [[Det Norske Bibelselskap|Det norske Bibelselskap]] fra 1849 til 1889.<ref>Åge Holter: ''Det norske Bibelselskap gjennom 150 år'', bind 1, Grøndahl forlag 1966, side 479.</ref>

Han var medlem av byens [[formannskap]] i noen år og ordfører i 1841.<ref>Jon Gunnar Arntzen (red.): ''Norsk biografisk leksikon'', bind 10, Kunnskapsforlaget 2005, side 403.</ref><ref>''Tromsø-Tidende'' 27. desember 1840, side 1.</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori: Personer fra Røros kommune]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Ordførere i Tromsø]]
[[Kategori:Fødsler i 1799]]
[[Kategori:Dødsfall i 1889]]