Redigerer Sivilmotstand

{{nøyaktighet}}
[[Fil:Day_of_Anger_marchers_with_out_signs.jpg|miniatyr|'''Egypt, 25. januar 2011:''' Demonstrantene i Kairo med " OUT "- tegn på "Dagen i Sinne" mot President Mubarak. 11. februar etter at han forlot presidentskapet.]]
[[Fil:Aung_San_Suu_Kyi_greeting_supporters_from_Bago_State.jpg|miniatyr|[[Aung San Suu Kyi]], Burmas pro-demokratileder, hilser støttespillere fra Bago Staten, Burma, 14 August 2011. Hun har forklart at hun var tiltrukket av ikke-voldelig sivil motstand, ikke på moralsk grunnlag, men "på praktiske og politiske grunner". ''Foto: Htoo Tay Zar'']]
'''Sivilmotstand''' er politiske tiltak som baserer seg på bruk av ikke-voldelig motstand fra sivile grupper til å utfordre en bestemt kraft, makt, politikk eller [[regime]].<ref>Examples of the use of the term "civil resistance" include [[Erica Chenoweth]] and [[Maria Stephan|Maria J. Stephan]], [http://cup.columbia.edu/book/978-0-231-15682-0/why-civil-resistance-works ''Why Civil Resistance Works: The Strategic Logic of Nonviolent Conflict''], Columbia University Press, New York, 2011; Howard Clark, [https://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_noss?url=search-alias%3Dstripbooks&field-keywords=Civil+Resistance+in+Kosovo ''Civil Resistance in Kosovo''], Pluto Press, London, 2000; Sharon Erickson Nepstad, [http://www.oup.com/us/catalog/general/subject/Sociology/SocialMovementSocialChange/?view=usa&ci=9780199778218 ''Nonviolent Revolution: Civil Resistance in the Late 20th Century''] {{Wayback|url=http://www.oup.com/us/catalog/general/subject/Sociology/SocialMovementSocialChange/?view=usa&ci=9780199778218 |date=20121020021602 }}, Oxford University Press, New York, 2011; [[Michael Randle]], [http://www.civilresistance.info/randle1994 ''Civil Resistance''], Fontana, London, 1994; [[Adam Roberts (scholar)|Adam Roberts]], [http://www.aeinstein.org/english/ ''Civil Resistance in the East European and Soviet Revolutions''] {{Wayback|url=http://www.aeinstein.org/english/ |date=20121213182809 }}, Albert Einstein Institution, Massachusetts, 1991.</ref> Sivilmotstand opererer gjennom appeller til motstanderen, press og tvang. Det kan innebære systematiske forsøk på å svekke motstanderens kilder til makt, både nasjonalt og internasjonalt. Former for tiltak har inkludert demonstrasjoner,  bønner, streiker, [[gå-sakteaksjon]]er, [[boikott]] og [[utvandring]] samt [[sittned-aksjon]]er og etablering av parallelle institusjoner til regjeringen. Sivile motstandsbevegelsers motiver for å unngå vold er vanligvis knyttet til kontekst, inkludert samfunnets grunnleggende verdier og opplevelse av krig og vold - heller enn absolutte etiske prinsipp. Tilfeller av sivil motstand kan bli funnet gjennom historien og i mange moderne kamper, både mot tyranniske herskere og demokratisk valgte regjeringer. [[Mahatma Gandhi]] var den første kjente politiker til å bruke det metoden å frigjøre India fra Britisk imperialisme.<ref name="Roberts">This is abstracted from the longer definition of "civil resistance" in Adam Roberts, Introduction, in Adam Roberts and Timothy Garton Ash (eds.), [https://books.google.com/books?id=BxOQKrCe7UUC&dq=Civil+resistance+and+power+politics&source=gbs_navlinks_s ''Civil Resistance and Power Politics: The Experience of Non-violent Action from Gandhi to the Present''], Oxford University Press, 2009, pp. 2–3. See also the short definition in Gene Sharp, [http://www.oup.com/us/catalog/general/subject/Reference/Subjectareareference/SocialSciences/?view=usa&ci=9780199829897 ''Sharp's Dictionary of Power and Struggle: Language of Civil Resistance in Conflicts''] {{Wayback|url=http://www.oup.com/us/catalog/general/subject/Reference/Subjectareareference/SocialSciences/?view=usa&ci=9780199829897 |date=20171011082756 }}, Oxford University Press, New York, 2011, p. 87.</ref> Fenomenet sivil motstand er ofte forbundet med utvikling av demokrati.<ref>See e.g. the report by Peter Ackerman, Adrian Karatnycky and others, ''How Freedom is Won. From Civil Resistance to Durable Democracy'', Freedom House, New York, 2005 </ref>

== Historiske eksempler ==
Sivil motstand er et langvarig og utbredt fenomen i menneskehetens historie. Flere utredninger på sivil motstand adopterer en historisk tilnærming til analyse av emnet.<ref>Adam Roberts and Timothy Garton Ash (eds.), [https://books.google.com/books?id=BxOQKrCe7UUC&dq=Civil+resistance+and+power+politics&source=gbs_navlinks_s ''Civil Resistance and Power Politics: The Experience of Non-violent Action from Gandhi to the Present''], Oxford University Press, 2009. Include chapters by specialists on nineteen movements between 1917 and 2007.</ref> Tilfeller av sivilmotstand, både vellykkede og mislykkede, inkluderer:

* [[Mahatma Gandhi|Mohandas K. Gandhi]]'s rolle i den [[Den indiske selvstyrekamp]] i 1917-47
* [[Martin Luther King jr.]]s rolle i [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)]]
* Den sudanske revolusjon mot militærregimet (leder Ibrahim Abood )-1958 - 1964.
* Aspekter av Nord-Irland borgerrettsbevegelsen i 1967-72
* En rekke angrep på [[Selective Service System]] for å protestere mot [[Vietnamkrigen]], 1967-1971
* Den sudanske revolusjon mot militærregimet (Jaffer Numairy )-1969 - 1984.
* [[Nellikrevolusjonen]] i [[Portugal]] i 1974-5, som støttet militærkuppet av 25. April 1974
* [[Den iranske revolusjon]] i 1977-79, før [[Ruhollah Khomeini|Khomeini er]] advent til makten i februar 1979
* Polsk [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]] Fagforening brukt sivil motstand for å protestere mot [[Sovjetunionen|Sovjet -]] kontrollert regjering, selv etter delegalization og mange crackdowns.
* Folkemaktrevolusjon på [[Filippinene]] i 1980-årene som styrtet President [[Ferdinand E. Marcos|Marcos]]
* Kampen mot [[Apartheid|apartheid i Sør-Afrika]], spesielt før 1961, og i perioden 1983-94.
* Massemobilisering mot autoritære styre i Pinochet ' s [[Chile]], 1983-88
* [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass]] i [[Kina]]
* De ulike bevegelser som bidrar til revolusjoner i 1989 i sentral-og øst-Europa, og som delvis førte til [[oppløsningen av Sovjetunionen]] i 1991
* Kampanjen mot serbisk dominans i [[Kosovo]], 1990-98, som ble etterfulgt av krigen
* Revolusjonene i Serbia i 2000, [[Roserevolusjonen|Georgia]] i 2003, og [[Oransjerevolusjonen|Ukraina]] i 2004, alle som er involvert vellykket motstand mot en sittende regjering som hadde nektet å erkjenne nederlaget i et valg og hadde forsøkt å forfalske valgresultatet
* Cedarrevolusjonen i [[Libanon]] i 2005, etter drapet på tidligere statsminister [[Rafiq Hariri|Rafic Hariri]] 14. februar 2005, og ringvirkninger etter Syrisk militær tilbaketrekning fra Libanon
* Demonstrasjonene, hovedsakelig ledet av studenter og munker, i [[Protestene i Burma 2007|Saffron Revolution]] i [[Myanmar|Burma]] i 2007
* [[Den arabiske våren]]-opprørene i midtøsten og Nord-Afrika som startet i [[Tunisia]] i desember 2010, og som resulterer i 2011, høsten herskere i Tunisia, Egypt, Libya og Jemen. I noen land bevegelser ble fulgt av krigen (f.eks. [[Borgerkrigen i Syria]] og [[Borgerkrigen i Jemen (2015–)|Borgerrigen i Jemen]]) eller ved en retur til militærstyret, som i [[Egypt]] i 2013 etter [[Den egyptiske revolusjonen i 2011]]

== Grunner for å velge å bruke sivil motstand ==

Noen ledere av sivilmotstand kamper har oppfordret til bruk av ikke-voldelige metoder for primært etiske grunner, mens andre har lagt vekt på praktiske hensyn. Noen har indikert at begge disse typer faktor som må tas hensyn til – og at de nødvendigvis overlappe.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politisk filosofi]]
[[Kategori:Krig]]
[[Kategori:Anarkisme]]
[[Kategori:Aktivisme]]