Redigerer Sigurd Slembe

:''For [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s skuespill fra 1863, se [[Sigurd Slembe (drama)]]''
{{Infoboks monark|
navn=Sigurd Slembe|
tittel=Tronpretendent|
land=Norge|
bilde=Haraldsonnenes saga-Sigurd Slembe hudflettes-W. Wetlesen.jpg|
bildetekst=Sigurd Slembe pines til døde|
regjerte=''aldri''|
navn2=Sigurd Magnusson Slembedekn|
født=ca. [[1100]]|
fsted=kanskje [[Saksvik]] i Trøndelag|
død= [[12. november]] [[1139]]|
dsted=[[Slaget ved Holmengrå|Holmengrå]]|
foreldre= [[Magnus Berrføtt]] og Tora Saksesdatter|
ektefelle= Audhild Torleivsdatter|
barn=Ingegerd, gift med Håkon Klo|
}}
'''Sigurd Magnusson Slembe'''<ref>Tilnavnet ''Slembe'' er en kortform for ''Slembedjakn'' / ''Slembedegn''. Navnet er ikke helt ut avklart. Sisteleddet ''djakn/degn'' viser til at han trolig var innviet som [[diakon]], mens førsteleddet har blitt tolket både som «den onde/fæle» og «den tilfeldige». Ref: Knut Peter Lyche Arstad. «Sigurd Slembe» I: ''Norsk biografisk leksikon''; 2. utg. Bd 8. 2004</ref> ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Sigurður slembir'') (født ca. 1100, død [[1139]]) var en norsk [[tronpretendent]] i [[borgerkrigstiden]], han drepte [[Harald Gille]], men selv om han dro med seg [[Magnus Blinde]], lyktes han aldri i å få de norske stormennene på sin side slik at han vant kronen. Toneangivende stormenn samlet seg bak ''Haraldssønnene'' [[Inge Krokrygg|Inge]] og [[Sigurd Munn|Sigurd]], og beseiret Sigurd Slembe i [[slaget ved Holmengrå]].

Sigurd var angivelig sønn av kong [[Magnus Berrføtt]], noe som gjorde ham til halvbror til kongene [[Sigurd Jorsalfare]], [[Øystein Magnusson]], [[Harald Gille]] og [[Olav Magnusson]]. Hvis opplysningen om at han er sønn av Magnus og den trønderske ''Tora Saksesdatter'' stemmer, er han både halvbror og fetter med Olav Magnusson, som hadde Toras søster som mor.<ref>Dette slektskapsforholdet mellom Sigurds og Olavs mor ble etter kirkeretten regnet som [[incest]], og skal ha vært grunnen til at Sigurd var tilbakeholden med å tilkjennegi sitt opphav. Ref.: Halvdan Koht. «Sigurd Slembedekn» I: ''Norsk biografisk leksikon''; 1. utg. Bd 13. 1958. Koht legger til at «Dette forklarer en del av den voldsomme motstand han møtte da han meldte sig med krav på kongsmakt [...] Sannsynligvis har han i alle fall selv trodd på at han var kongssønn; for ellers vilde han vel neppe ha funnet på å reise tronkrav på grunnlag av en så lite hederlig fødsel som blodskam måtte være»</ref> Sigurd ble oppfostret «sør i Norge et sted», hos presten Adalbrikt, i den tro at han var Adalbrikts sønn.  

Sigurd gjorde karriere i [[Skottland]] og på [[Orknøyene]]. Hans kone ''Audhild Torleivsdatter'' tilhørte en mektig familie i [[Katanes]] og var søskenbarn av orknøyjarlene [[Harald Slettmåle]] og Pål. Sigurd hjalp Harald jarl i striden med halvbroren Pål, og han gikk i tjeneste som hærfører for kong [[David av Skottland]]. Begivenhetene i Skottland og Orknøyene kan tidfestes ved at David ble konge i 1124 og at Harald døde i 1128.<ref>Koth, samme sted</ref> Senere skal han ha reist som [[pilegrim]] til Jerusalem og Roma, besøkt ''Grekland, Frankland og Saksland'', og reist som handelsmann på Island. Sagaen forteller at Sigurd under reisen, trolig i Roma, skal ha «fått gudsdom» for at han var kongesønn.

[[Borgerkrigstiden]] i [[Norge]] hadde krevd sitt første kongeoffer i januar [[1135]], da Harald Gille tok [[kong Magnus]] (senere kjent som [[Magnus den blinde]]) til fange i Bergen. Magnus ble lemlestet, og plassert på [[Munkholmen]] (dengang ''Nidarholm'') utenfor Trondheim. Senhøstes 1136 ble Harald oppsøkt i Bergen av Sigurd Slembe, som utsatte ham for det samme «''familieproblemet''» som Harald selv hadde påført kong Sigurd Jorsalfare: Han sa at han var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og krevde kongsnavn som Haralds bror. Harald svarte med å anklage Sigurd Slembe for drapet på orknøyingen ''Torkjell Fostre''. Noe senere oppsøkte Sigurd og «noen menn» kongen mens han sov hos frillen Tora Guttormsdatter. Her tok de livet av ham, natten mellom 13. og 14. desember. Sigurd Slembe lyste drapet på seg, og ba om å bli tatt til konge. Men fordi drapet skjedde i lønndom ([[snikmord]]), ble han og hans menn i stedet dømt fredløse og jaget fra Bergen. 

Sigurd lot seg deretter kåre til konge på ting i Nordhordland, i Sogn og i Fjordane. Den styringsvante kretsen som hadde holdt de politiske tøylene i Harald Gilles dager, aktet imidlertid ikke å gi slipp på makten.<ref>«Den styringsvante kretsen ...», sitat fra Knut Helle. ''Aschehougs Norgeshistorie. Bd 3. Under kirke og kongemakt''. 1995. S 15f</ref> Haralds sønn med Tora, [[Sigurd Munn]] (''da 3-4 år gammel'') var til oppfostring i Trøndelag, og fra Bergen ble det sendt ilbud til Trøndelag, hvor man ba om at han måtte bli tatt til konge på tinget. Enkedronningen Ingerid giftet seg senere med en av stormennene som støttet Sigurd. Sigurd dro likevel til Nidaros og hentet den nå munkeviede kong [[Magnus Blinde]] ut av klosteret. Sagaen lar det skinne gjennom at dette var mot Magnus' vilje. I navnet til kong Magnus krevde Sigurd kongsmakt. Samtidig sørget Ingerid for at hennes egen sønn [[Inge Krokrygg|Inge]] (''da 2 år'') ble tatt til konge på [[Borgarting]]et. Slik lyktes det for å samle en allianse som kunne stå imot Sigurd Slembe og Magnus Blinde. Etter å ha hentet Magnus dro Sigurd først til vesterhavsøyene, vendte tilbake sommeren 1137, men mislyktes og dro til Danmark. Fra sommeren 1138 drev han med en liten hær ranstokt og/eller geriljakrig mot flere deler av norskekysten, både i Viken og Hålogaland.

I [[slaget ved Holmengrå]] i [[1139]] tapte Magnus og Sigurd mot ''Haraldssønnenes'' hær, ikke minst fordi de danske hærfolkene som utgjorde 18 av Sigurds 30 skip rømte etter den første trefningen. Magnus den blinde falt. Sigurd Slembe var fører for hæren, og ble fanget og brutalt pint til døde. Ifølge sagaen siterte han Davids salmer hele tiden mens pinslene foregikk, og den eneste gangen man hørte ham klage, var da de brakk ryggen hans.

De viktigste kildene til Sigurds biografi er et kvad av islendingen ''Ivar Ingemundsson'', og [[Eirik Oddsson]]s biografi i skriftet ''Hryggjarstykki''. Begge deler ble innlemmet i [[Morkinskinna]], og ble brukt av [[Snorre Sturlason]] da han skrev om Sigurd Slembe i ''[[Magnus Blindes og Harald Gilles saga]]'' og ''[[Haraldssønnenes saga]]'' i [[Heimskringla]]. En annen kilde er [[Orknøyingenes saga]].

{{sitat|Da han ble fullvoksen i alder og styrke, var han en framifrå djerv og sterk kar og stor. I alle idretter var han framom alle dem som var jamgamle med ham og nesten alle andre i Norge også. Sigurd var tidlig en vill og uvøren mann [...] han var en fager mann, han hadde tynt, men vakkert hår|Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap 13}}

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:De første norske borgerkriger]]
[[Kategori:Dødsfall i 1139]]