Redigerer Pumpekraftverk

[[Fil:Pumpstor racoon mtn.jpg|thumb|Skjematisk tegning av pumpekraftverk.]]
[[Fil:Kadonogawa-3107-r1.jpg|thumb|[[Kazunogawa pumpekraftverk]] i [[Japan]] har en fallhøyde fra den øvre Kazunogawa-demningen til turbinene  ved den nedre Kadonogawa-demningen ''(bildet)'' på drøye 780 meter. Når turbinene går baklengs og pumper vannet tilbake til øvre reservoar, brukes mye energi på å overvinne verdens høyeste pumpehøyde.]]

'''Pumpekraftverk''' er et [[vannkraftverk]] som i perioder når det er overskuddskraft på nettet, driver [[elektromotor]]er som [[pumpe]]r vannet tilbake i [[Reguleringsmagasin|magasin]]ene. Dette blir da som store batterier. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/straumprisane-har-vekt-batteri-draumen-til-live-1.15790496|tittel=Straumprisane har vekt batteri-draumen til live|besøksdato=2021-12-31|dato=2021-12-31|fornavn=Håvard|etternavn=Nyhus|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling ved å [[energilagring|lagre energi]] i perioder med overskuddskraft. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med kunstige magasin. Sistnevnte kan benyttes i forbindelse med [[vindkraftverk]], der det vanligvis er mindre samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk. I 2009 ble det fremmet forslag om å etablere samkjøring mellom et tenkt vindkraftverk i [[Skottland]] (og lignende for England og Tyskland), og et tenkt pumpekraftverk i Norge. Formålet er å utjevne døgnvariasjoner og å være reserve i tørre perioder.<ref>{{cite web|url= http://www.tu.no/artikler/statnett-knuser-pumpekraftdrommen/236438 |title=Statnett knuser pumpekraftdrømmen|work=[[Teknisk Ukeblad]] |date=16. november 2012|accessdate=14. januar 2017}}</ref> Samkjøring gjøres av sjøkabler som NorthConnect, [[North Sea Network|NSN]] og [[NordLink]].

==I Norge==
I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden, med mange sent regulerbare termiske kraftverk, benyttes pumpekraftverkene i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natten mens det om dagen produserer strøm.

Med økt overføringskapasitet mellom Norge og kontinentet samt mellom Norge og Storbritannia (fra 2021) er det større mulighet for å bruke eksisterende norske vannmagasin til døgnregulering. Tall fra 2011 antydet at det må være en prisforskjell på minst 20 øre/kWh for at det skal lønne seg. Anleggskostnadene for pumpekraftverk i Norge lå i 2011 mellom 3 og 20 millioner kroner per [[Watt|MW]] (megawatt) installert effekt. [[Statkraft]] antydet i 2011 at det i Sør-Norge var teknisk mulig å bygge ut pumpekraftverk med til sammen 10.000 til 25.000 MW. [[Statnett]] ønsket på den tiden ikke å legge til rette for storstilt utbygging.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/pumpekraftverk-blir-svaert-dyre/246001|tittel=Pumpekraftverk blir svært dyre|besøksdato=2021-12-31|dato=2011-11-30|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/statnett-knuser-pumpekraftdrommen/236438|tittel=Statnett knuser pumpekraftdrømmen|besøksdato=2021-12-31|dato=2012-11-16|fornavn=Øyvind|etternavn=Lie|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> I 2021 var det 11 pumpekraftverk i Norge. De høye strømprisene i 2021 satte pumpekraftverk på nytt på dagsorden. Mer sol- og vindkraft, som ikke kan lagres, gjør det mer aktuelt å bruke pumpekraftverk for å regulere produksjonen. Hafslund Eco antydet i 2021 at det er nødvendig med 35-40 øre lavere pris ved pumping enn ved produksjon for de gunstige prosjektene; for prosjekter med lengre tunneler trengs det ifølge Hafslund større prisdifferanse.<ref name=":0" />

Noen pumpekraftverk i Norge:
*[[Saurdal kraftverk]], [[Suldal]], [[Rogaland]], 640 MW (320 MW pumpe)
*[[Aurland III kraftverk|Aurland III]], [[Aurland]], [[Sogn og Fjordane]], 2 x 135 MW. Utnytter høydeforskjell på 400 meter mellom [[Nyhellermagasinet]] og Vetlebotnvatnet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/straumprisane-har-vekt-batteri-draumen-til-live-1.15790496|tittel=Straumprisane har vekt batteri-draumen til live|besøksdato=2021-12-31|dato=2021-12-31|fornavn=Håvard|etternavn=Nyhus|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
*[[Nygård kraftverk]], [[Modalen]], [[Hordaland]], 56 MW

==Eksempler på pumpekraftverk==
Noen pumpekraftverk i verden omfatter:
*[[Ffestiniog vannkraftverk]], [[Wales]], 360 MW
*[[Coo-Trois-Ponts vannkraftverk]], [[Belgia]], 1100 MW
*[[Vianden vannkraftverk]], [[Luxembourg]], 1100 MW
*[[Niagara vannkraftverk]], [[New York (delstat)|New York]], 2400 MW
*[[Bath County vannkraftverk]], [[Virginia]], 3000 MW pumpe
*[[Raccoon Mountain vannkraftverk]], [[Tennessee]], 1600 MW
*[[Grande Dixence vannkraftverk]], [[Sveits]], 2069 MW
*[[Kazunogawa pumpekraftverk]], [[Japan]]
*[[Drakensberg vannkraftverk]], [[Sør-Afrika]], 1000 MW

== Referanser ==
<references>

</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://infao5501.ag5.mpi-sb.mpg.de:8080/topx/archive?link=Wikipedia-Lip6-2/277237.xml&style Pumped-storage hydroelectricity]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20071112232206/http://fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=112 Pumpekraftverk] – [http://www.fornybar.no/ fornybar.no]
* [http://energilink.tu.no/leksikon/nygard%20kraftverk.aspx Nygard kraftverk]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{stubb}}
{{Kraftverk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannkraftverk]]
[[Kategori:Pumpekraftverk| ]]

[[it:Centrale idroelettrica#Centrali con impianti ad accumulazione]]