Redigerer Povel Juel

{{Infoboks biografi}}
'''Povel Juel''' (Ca. 1673–1723) var en norsk [[embetsmann]] og forfatter.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Povel_Juel ''Povel Juel'' (lokalhistoriewiki.no)]</ref> Litteraturhistorikeren [[Henrik Jæger]] skrev om Juel at han «''som forretningsmann va en kranglefant og som privatperson en ranglefant''».<ref>[[Einar Sigmund]]: ''Konger og eventyrere'' (s. 89), Cammermeyers boghandel 1946</ref> Han ble henrettet for forræderi.

== Bakgrunn ==
Juel ble født og vokste opp i [[Trondhjem]], hvor hans far var kjøpmann. 15 år gammel var han med faren til [[Harstad]] der den litt yngre [[Hans Egede]] vokste opp på nabogården.<ref>Jørgensen, Torstein: «Hans Egede» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 30. januar 2025 fra [https://nbl.snl.no/Hans_Egede]</ref> Juels to eldre brødre utdannet seg til prester, mens Povel skulle overta farens forretning og begynte som [[prokurator]] i [[Nordland]]. Han klarte seg bra, men gjorde også en jente gravid. Så omkom hun da huset hun bodde i, brant ned. Snart gikk det rykter om [[mordbrann]], og at Juel hadde vært involvert, så han forflyttet seg til [[Bergen]] og drev også som prokurator der, med slik suksess at han i 1709 ble konstituert som [[byfogd]] da Hans Ruus ble suspendert. Men snart røk han uklar med øvrigheten som nektet ham plass i Bergens [[byråd]], og [[stiftamtmann]]en i Bergen fikk kongens ordre om å suspendere også Juel. Men alt i 1710 var han tilbake som byfogd i Bergen, fortsatt så vrang at han nektet å utbetale Hans Ruus hans lovlige del av embetsinntektene, inntil han fikk pålegg av byens [[magistrat]] om å gjøre det.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 87-89)</ref>

== Amtmann ==
Snart skrev Juel til kongen i København, [[Frederik IV|Frederik 4.]] med forslag om hvordan kongen kunne skaffe seg høyere inntekter. I 1711 ble Juel derfor kalt til København, og opplyser selv at han brukte en formue (1&nbsp;500 [[rigsdaler]]) på reisen med tjenerskap og et halvt års opphold i København, der det ble utnevnt en kommisjon til å undersøke forslagene hans. Da kommisjonen var noe nølende, sendte Juel dem uten videre en [[instruks]]. Forslagene var blant annet å forhøye fiske[[tiende]]n i [[Nordland]]. Her mente kommisjonen at de berørte parter burde få uttale seg, noe Juel var uenig i. Han foreslo også å forhøye avgiften på stemplet papir og å skjerpe kontrollen med tollinnkrevingen. Kommisjonen forhastet seg ikke med å behandle forslagene, og Juel kom med trusler om stille dem til ansvar for dette, «''en utstudert finesse til opphold i forretningene, tvertimot hans [[majestet]]s interesse''» Han ba også kong Frederik om å få plass i den norske regjering, eller bli utnevnt til «''Rigs-General eller Ober-Inspektør''». Kongen nøyde seg med å utnevne Juel til «Overbergamtforvalter» og [[amtmann]] over [[Lister og Mandals amt]] i september 1711. Det var ikke Juel særlig fornøyd med, siden Sørvestlandet ikke var et område å bli rik av.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 90-94)</ref> 

Han overvintret derfor like godt i Tyskland 1711/12. På denne tiden gjorde også [[Pesten i 1710–1713|pestutbruddet 1710-13]] København til et utrygt sted, og først i juni 1712 ankom Juel [[Kristiansand]]. Her røk han omgående uklar med stiftamtmannen om hvem av dem som først burde «bevelkomme» (avlegge første visitt hos) den andre. Imidlertid var han godt likt av lokalbefolkningen. Han fastsatte minstepris på [[hummer]], da fiskerne klaget over at de bare fikk 1 [[skilling]] for pr hummer. Juel forhøyet på egen hånd prisen, og fikk amtmannen i Stavanger til å gjøre det samme, men oppkjøperne fikk den nederlandske konsul i Stavanger til å klage til regjeringen; nederlenderne fisket norsk hummer i [[teine]]r. Mer komplisert var saken da Juel beslagla et engelsk skip i Buøysund havn ved [[Mandal]]. Skipperen klaget inn saken til den engelske «minister» (dvs [[ambassadør]]) i København, og Juel fikk pålegg om å gi fra seg skipet. Det nektet han, og da stiftamtmannen sendte sine rettsbetjenter for å overgi skipet, ble de hindret av Juels væpnede menn; han satte til og med skipperen i arrest. Da så ikke regjeringen annen utvei enn å suspendere Juel. Han søkte straks avskjed, men det ble avslått; i stedet ble han innkalt til København for å forklare seg. Han lot som ingenting, og deretter ble suspensjonen opphevet. Underretten ga skipperen medhold, men Juel ga ham likevel ikke skipet tilbake før han hadde betalt Juel 300 rigsdaler. Dette skyldtes nok også at Juel etter 3½ år som amtmann ikke hadde mottatt så mye som en skilling i lønn.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 90-96)</ref>  

Han hadde da samtalt med den svenske [[offiser]]en [[Axel Löwen]] som satt fengslet i Kristiansand, om å gå i svensk tjeneste. I april 1718 ble Juel endelig avsatt som amtmann og satte kurs for Sverige for å tilby sine tjenester; blant annet spikret han opp en dom fra dansk høyesterett til [[galge]]n i [[Halmstad]]. Han så seg også om etter et rikt gifte, og prøvde forgjeves lykken hos [[kaper]]en [[Lars Gathe|Lars Gathenhielm]]s enke. På Sørvestlandet hadde det vært dårlige utsikter, for «''rige Brude, helst naar de tillige skulde være fornemme, ere i disse Egne rare som orientalske [[Perle]]r at naa og faa''».<ref>[https://arkeologi.blogspot.com/2011/06/amtmannen-som-mistet-hodet.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Amtmannen som mistet hodet», 25. juni 2011</ref> Til hjelp for å skaffe seg rikt gifte, hadde Juel anmodet kong Frederik om å få tittelen «[[etatsråd]]» til å «''forgylle sin [[armod]]''». Noen slik tittel fikk han aldri, men gift ble han, med en dame fra Bergen. Imidlertid hadde neppe hun noen større [[medgift]].<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 96)</ref>  

== Forræderi og henrettelse ==
Åtte år før [[Hans Egede]] pønsket Juel på [[kolonisering]] av [[Grønland]], og hadde i 1711 fremlagt planene for kongen. I 1722 tok han dette opp igjen, men da var Egede allerede reist til Grønland, og regjeringen valgte å ignorere Juel. I stedet ble han kjent med den svenske [[baron]] Gustaf Wilhelm Coyet (1678-1730)<ref>[https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=15634 «Gustaf W. Coyet», ''riksarkivet.se]</ref> som hadde bosatt seg i København, enda han gang på gang ble kalt hjem av den svenske regjering. Coyet var pengelens og fikk nå økonomisk støtte av Juel. Til gjengjeld sende Coyet den svenske kongen en søknad om at Juel kunne utnevnes til svensk [[landshøvding]] og under Sveriges flagg reise til Grønland og ta dette i besittelse for den svenske krone. Den svenske regjering svarte aldri på forslaget, og Juel som så sitt Grønlands-prosjekt avvist av både Danmark og Sverige, tenkte nå på å henvende seg til [[Russland]]. Han tok kontakt med den svenske majoren Hörling som stod i [[holsten]]sk tjeneste, og hadde bosatt seg i København etter et opphold ved [[Peter den store]]s hoff.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 101-03)</ref>

I 1723 ble han arrestert for å ha konspirert med blant andre den [[gottorp]]ske [[hertug]] [[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp|Carl Frederik]] som var gift med [[Anna Petrovna av Russland|den russiske storhertuginne Anna Petrovna]] og far til den senere [[Peter III av Russland|tsar Peter 3.]] Juel hadde planer om å frata danskekongen Norge, [[Island]], [[Færøyene]] og Grønland og i stedet la hertug Carl Frederik bli konge i Norge.<ref>Amelung, Erik; ''Den Store Danske'': «Povel Juel» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 30. januar 2025 fra [https://lex.dk/Povel_Juel]</ref> 

Den danske regjeringen begynte å bekymre seg for hva som foregikk, og ga Københavns overpostkontrollør - Christian Erlund som i juli 1711 var [[benådning|benådet]] for [[drap]] på en kongelig [[lakei]]<ref>[https://www.kb.dk/e-mat/dod/113418049797_bw.pdf Postmester Fr. Olsen: ''Postvæsenet i Danmark (1711-1808)'' (s. 6)]</ref> - i oppdrag å holde øye med Juels, baron Coyets og major Hörlings post. Det fremkom at Juel ikke lenger tenke på kolonisering av Grønland, men også mente det ville være en lett sak for tsaren å underlegge seg først Island og Færøyene, og deretter erobre Norge.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 103)</ref>

Et brev fra Hörling til hertugen av Gottorp gjorde utslaget, Da Juel i februar 1723 ble arrestert av postoverkontrollør Erlund. Selv om Juel hadde brent mye han forstod ville være kompromitterende, ble det funnet et brev han selv hadde signert. Dette snappet han til seg, rev det og prøvde å svelge biten med underskriften. Men Erlund tok kjapt tak i halstørkleet hans, strammet det og tvang dermed Juel til å spytte ut papirbiten. Han ble henrettet som forræder, mens baron Coyet slapp med livsvarig festningsarrest, og major Hörling ble løslatt. Frederik 4. var urolig over planen om en [[allianse]] mellom Gottorp og Russland på et tidspunkt da forholdet mellom Danmark og Russland var anspent, og det attpåtil var uro i Norge etter rykter om at en ny [[matrikkel]] ville bety høyere skatter.<ref>Johannessen, Finn Erhard; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Povel Juel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. januar 2025 fra [https://snl.no/Povel_Juel]</ref>

Juel ble henrettet på Københavns [[skafott]] på [[Kongens Nytorv]] etter «pinlige forhør», dvs [[tortur]]. [[Bøddel]]en brukte [[øks]] da han først hogg av Juels høyre hånd, deretter Juels hode som ble løftet opp til ropet: «''Dette er en forræders hode!''» Etter tidens skikk ble hode og hånd satt på stake utenfor [[Vesterport (København)|Vesterport]].<ref>[https://arkeologi.blogspot.com/2011/06/amtmannen-som-mistet-hodet.html Frans-Arne Stylegar: «Amtmannen som mistet hodet», 25. juni 2011]</ref>  

== Forfatterskap ==
Som forfatter utga Juel i 1721 ''Et lycksaligt Liv'', et stykke livsfilosofi som anbefaler lydighet mot øvrigheten, fromhet og [[dyd]] - bare man ikke er altfor sannhetskjærlig. Den danske historikeren [[Peter Frederik Suhm|P.F. Suhm]] priste Juels talent som poet: «''Om jeg anser dette Poema for næsten det bedste, vort Sprog har at fremvise, da gjør jeg ikke for meget deraf.''» Blant versene finnes disse linjer:
:''Nu spirer Kornet op til Skabermandens Hæder
:''og [[åker|Agerlandet]] i en lysgrøn [[kjortel|Kiortel]] klæder.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 98-99)</ref>

I 1722 utkom ''En god Bonde, hans Avl og Biæring'', en [[lærebok]] i [[jordbruk]] som kom i flere opplag og ble oversatt til [[islandsk]].<ref>Johannessen, Finn Erhard; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Povel Juel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. januar 2025 fra [https://snl.no/Povel_Juel]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Juel, Povel}}

[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske torturofre]]
[[Kategori:Slekten Juel]]