Redigerer Jærsk

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Jærsk''' er navnet på [[talemål]]et eller [[dialekt]]en på Sør-[[Jæren]]. Det hører til de [[vestlandsk|sørvestlandske]] [[dialekt|dialektene]]. Jærsk tales i kommunene [[Klepp]], [[Time kommune|Time]], [[Hå]], [[Gjesdal]] og [[Bjerkreim]] {{Citation needed|reason=Språkforskaren og rogalendingen Magne Oftedal (1947:235) skriv at dialekten i Bjerkreim ikkje er jærsk, men vestegdsk. Bjerkreim er ikkje rekna som del av distriktet Jæren, men Dalane.|date=July 2019}}. I tillegg består [[Sandnes]]-dialekten (Gaugamål) av betydelige særtrekk felles med Jærsk.

Jærsk kan deles i et nordlig og et sørlig område. Den største forskjellen er pronomenet «oss», som nord for [[Hå]]-elva er «osse», mens det sør for elva er [[okka|«okke»]].

[[Skarre-r]] er et trekk ved med jærsk. Personlig pronomen entall (eg/jeg) er påvirka av vokalsenkning og er derfor ikke «eg» som på [[Stavanger-dialekt]]en og Sandnes-dialekten, men «æg».{{tr}}

Andre særtrekk er sammentrekning av flere ord når de skal uttrykkes muntlig. "det er ikke mange" ville blitt "dæ æ'kje'mange". 

Å ta (å ta – tar – tok – har tatt) bøyes slik på jærsk: å ta – tæge – tog – he toge.

==Kjente brukere av dialekten==
[[Kaizers Orchestra]] er et jærsk rockeband som bruker jærsk når de synger. 11. desember 2007 mottok de Rogaland fylkeskommune sin Bragdpris 2007. I begrunnelsen heter det: ''Kaizers Orchestra har opparbeidet seg et renommé som et av Norges beste konsertband. De er kjent både nasjonalt og internasjonalt, og har markedsført Rogaland og jærdialekten på en god måte.''

Fotballspilleren [[Erling Braut Haaland]] kommer fra [[Bryne]] og snakker jærsk offentlig.

[[Arne Garborg]] skrev et [[landsmål]] med sterkt innslag av jærsk.

==Grammatikk==

===Substantiv===

====Hankjønn====

Hovedregel:

En gutt – gutt<u>en</u> – fleire gutt<u>a</u> – adle gutt<u>ane</u>

====Hunkjønn====

Hovedregel:

Ei jenta – jent<u>å</u> – fleire jent<u>e</u> – adle jent<u>ene</u>

Ei dør – dør<u>å</u> – fleire dør<u>e</u> – adle dør<u>ene</u>

====Intetkjønn====

Hovedregel:

Ett hus – hus<u>e</u> – fleire hus – adle hus<u>å</u>

Ett eple – epl<u>e</u> – fleire epl<u>e</u> – adle epl<u>ene</u>

===Verb===

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå». 

====Sterke verb====

'''A-verb''':

Å hiva - hive - heiv - he heve

Å snofla – snofl<u>e</u> – snofl<u>a</u> – he snofl<u>a</u> (å snofla = å snuble)

'''E-verb''':

Å spæla – spæl<u>e</u> – spæl<u>te</u> – he spæl<u>t</u>

Å prøva – prøv<u>e</u> – prøv<u>de/-te</u> – he prøv<u>d-/t</u> 

'''Nå-verb''':

Å nå – nå<u>r</u> – nå<u>dde</u> – he nå<u>dd</u>

Å spy – spy<u>r</u> – spu<u>dde</u> – he spu<u>dd</u>

Å slida – slid<u>e</u> – sleid – he sled<u>e</u>

Å kryba – kryb<u>e</u> – kraob/krøyb – he krøb<u>e</u>

===Pronomen===

====Personlige pronomen====

'''Subjektsformer''':

Entall: Æg, du, han, hu, dæ

Flertall: Me, de/dåkke, dei

''' Objektsformer''':

Entall: Mæg, dæg, (h)an, (hen)na, det

Flertall: Osse/Okke, dåkke, dei

====Eiendomspronomen====

'''Entall''':

Hankjønn: Min, din, (h)ans, (hen)nas

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, (hen)nas

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, (hen)nas

'''Flertall''':

Vår(t)/Okka, dåkka/as, deira/as

===Spørreord===

'''Bokmål – jærsk'''

Hva – kæ

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn

Hvorfor – keffår/koffår

Hvordan – koss/kossen

Når – korti/koti/kæ ti

Hvilken/hvilke/hvilket – kæ for ein/kæ for nogen/kæ for et/kæ for ei

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Jæren]]