Redigerer Harald Blåtann

{{Infoboks monark
|navn=Harald I Blåtann
|tittel=Konge
|land=Danmark
|navn2=Harald Gormsson
|regjerte=ca. [[958]]/[[964]] - ca. [[985]]/[[987]]
|død=[[1. november]] [[985]]/[[987]]
|foreldre=[[Gorm den gamle|Gorm]] og [[Tyra Danebod]]
|ektefelle=[[Gunhild (ca. 965)|Gunhild]]<br />[[Tove av Danmark|Tove fra Venden]]<br />[[Gyrid Olavsdatter|Gyritha]]
|barn=Erik Haraldsen<br />
Håkon Haraldsen<br />
[[Svein Tjugeskjegg]]<br />
[[Tyra Haraldsdatter]]<br />
Gunhild Haraldsdatter
|}}
'''Harald Gormsson Blåtann''', [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Haraldr Blátǫnn'', (født ca. [[930]] kanskje i [[Jelling]], dødsdag tradisjonelt angitt som 1. november [[985]], [[986]] eller [[987]]) regnes som [[Danmark]]s første reelle konge, som med utgangspunkt i en mindre region ble konge over hele det som i dag er Danmark. Harald Blåtann er også den første danske konge som trer ut av sagnkongenes halvmørke og blir en historisk figur dokumentert i skrift og stein. Mens danskekongen måtte underkaste seg [[Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiseren]] i sør, forsøkte han til gjengjeld å legge under seg [[Norge|norske]] herskere i nord. Et maktmiddel i dette var å innføre [[kristendom]]men som offisiell religion.

== Harald Blåtann på stein ==
Harald Blåtann var født en gang rundt [[930]] som sønn av kong [[Gorm den gamle]], konge over [[Jylland]], og [[Tyra Danebod]]. Harald døde i [[986]] etter å ha styrt Danmark fra rundt [[958]] og hevdet også delvis overherredømme over et så utstrakt og selvstendig land som [[Norge]] for en viss tid fra [[970]]. Ifølge Snorres [[Olav Tryggvasons saga]] kom Harald Blåtann til [[Tønsberg]] med 600 skip og ble tatt til konge i [[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>Snorre, Olav Tryggvassons saga: 138 (kap. 15)</ref>

Harald Blåtanns biografi blir oppsummert på en runeinskripsjon på [[Jellingsteinene]] som han lot reise for å ære sine foreldre. På norrønt står det:

:'''Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina. sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk nuruiak auk tani karthi kristna.'''

:''Harald, konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.''

Hva som menes med «vant seg hele Danmark og Norge» er omstridt. Noen har tolket det slik at Danmark var splittet mellom flere småkonger, og Harald Blåtann samlet det meste av Danmark under sin autoritet slik [[Harald Hårfagre]] hadde gjort i Norge. Det kan også bety at han gjenerobret det sydlige Jylland som muligens hadde vært under [[Tyskland|tysk]] kontroll i en periode.

Hans krav på å være konge over Norge skal ikke overdrives. Det strakte seg stort sett til at stormennene i [[Viken (historisk område)|Viken]] og rundt [[Oslofjord]]en sendte gaver for å beholde en viss form for uavhengighet. Etter at [[Harald Gråfell]] var død var det ingen reell autoritet i Norge inntil [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] markerte seg. Harald Blåtann forsøkte å hevde sin autoritet over Norge, men det store invasjonsforsøket som endte i et storslått [[Slaget ved Hjørungavåg|nederlag i Hjørungavåg]], den første gangen Norge som samlet nasjon hevdet sin selvstendighet overfor Danmark i krig. [[Snorre Sturlason]] skriver i ''[[Heimskringla]]'' at «Håkon jarl lot folk bygge og bo over hele landet og svarte aldri mer skatt til danekongen.»

== Underkastet kristendommen ==
[[Fil:Runensteine_Gorm_Blauzahn.jpg|thumb|Runesteiner til minne om Gorm og Harald, Jelling i Danmark]]
[[Fil:Runenstein_Blauzahn_2.jpg|thumb|Harald Blåtanns runestein, skriftside]]
[[Fil:Runensteine_Gorm_Blauzahn_2.jpg|thumb|Harald og Gorms runesteiner, bakside]]Harald Blåtann er kjent som mannen som lot seg kristne etter et sagnaktig møte med munken [[Poppo av Slesvig|Poppo]] som etter sigende bar [[jernbyrd]] for å overbevise kongen om Kristi makt. Sagnet er neppe historisk. Harald kan like gjerne ha vært kristen hele sitt voksne liv, noe som ikke kan dokumenteres, og selve den offisielle «kristning» av Danmark skjedde helt eller delvis av politiske årsaker. Dels fratok den det kristne tysk-romerske keiserrike en god begrunnelse for å angripe og undertvinge Danmark, og dels kan Harald meget vel ha sett at fremtiden lå i å tilslutte seg det kristne, [[Europa]].

Selv om Harald Blåtanns forgjengere aksepterte kristendommen etter press fra den [[Frankere|frankiske]], [[Karolingerne|karolinske]] kongen i [[826]] var før-kristen hedenskap overveiende dominerende blant danskene og de øvrige nordboerne i minst to hundreår til. Haralds mor kan ha gitt ham spor av kristendommen til tross for at [[Gorm den gamle]] var tilhenger av gammel tids sed og skikk. Da Harald konverterte rundt år [[965]] fikk han gravhaugene på [[Jelling]] omgjort til kristne monumenter til ære for sine foreldre Gorm og Tyra. Runesteinene på Jelling har blitt sagt var et monument for Haralds nye religion og et bilde på kristendommens militære seier, men mer sannsynlig er de å betrakte som en overgang og et bindeledd mellom det gamle og det nye. Utsmykningen viser en [[Jesus Kristus|Kristuslignende]] figur med utstrakte armer omslynget av greinlignende bånd, men kan også tolkes som en [[Odin|Odin-figur]] som ofrer seg selv til seg selv i treet. Jellingsteinene kan således romme to tanker på samme tid.

Den kristne religionen ble uansett stadig mer integrert hos danene som lå nærmere Europa enn Norge og Sverige. Selv enkelte av stormennene ble omvendt og bispeseter ble etablert, som i [[Schleswig|Slesvig]], [[Ribe]] og [[Århus]]. Det første dokumenterte misjonsforsøk ble gjort av den [[England|engelske]] misjonæren [[Willibord]] tidlig på [[700-tallet]]. Forsøket var mislykket, men etter sigende fikk Willibord med seg 30 unge dansker tilbake til England, sannsynligvis for å utdanne dem til prester. Andre forsøk ble gjort etter denne tiden som også var stort sett mislykket. I [[845]] herjet danene byen [[Hamburg]] hvor [[Ansgar]], Hamburgs biskop, oppholdt seg. Som et indirekte resultat ble Ansgars erstatning at han fikk det rikere bispesetet i [[Bremen]] som ble slått sammen med Hamburg.

Det var ikke før i [[935]] at kristne misjonærer hadde et større gjennombrudd i Danmark. På denne tiden fikk [[Unni av Bremen|Unni]], erkebiskopen av Hamburg-Bremen, tillatelse fra Harald Blåtann, selv om han ennå ikke var blitt konge, til å preke over hele Danmark. Så tidlig som [[948]] ble bispeseter etablert av tyske misjonærbiskoper i [[Hedeby]], [[Ribe]] og [[Århus]]. Harald Blåtann ble døpt mellom [[960]]-[[965]] og ble således på linje med andre europeiske konger, unntatt de øvrige nordiske.

Den betydning tyske misjonærer hadde i omstillingen foruten den luftige ideen om et tysk-romersk storrike, fikk [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I den store]] til å kreve at Harald Blåtann anerkjente ham som «advocatus» eller øverste beskytter av den danske kirke, og til og med som overkonge av Danmark. Da informasjonen kom til danskekongen i [[973]] om at keiser Otto I var død utnyttet han øyeblikket ved å dra på et hurtig hærtokt ned i Tyskland, men ble ettertrykkelig slått og han måtte trekke seg tilbake. Året etter kom tyskerne nordover og erobret [[Hedeby]] og [[Dannevirke]] og besatte [[Sønderjylland]]. Årbøkene sier at tyskerne hadde mye motgang, men danene sendte ut fredsfølere da inntrengerne kom så langt nord som til [[Limfjorden]], og da keiseren selv kom til området «vant han en stor seier». Det betydde sannsynligvis at han aksepterte danenes fredsforslag som mest av alt var hans eget ultimatum. Harald Blåtann var tvunget til å akseptere både fred og kristen dåp. Fra da av var det frie valget for hvilken religion en dansk mann valgte tapt og hedenskapen tapte stadig mer grunn.

Bispesetet i [[Odense]] ble etablert i [[980]] og det hellige offerstedet [[Vejle]] i [[Jylland]] ble forlatt. Kong Harald flyttet kongsgården til [[Roskilde]] og reiste en trekirke forbeholdt [[Den hellige treenighet]]. Kirker ble bygget på mange steder under kong Haralds regjering der tyske og noen danske prester prekte.

Harald Blåtann bidro aktivt til å spre kristendommen. Den norske jarlen på [[Lade]] i [[Trøndelag]], [[Håkon Sigurdsson]], som hadde vært i Danmark og kjempet på dansk side mot tyskerne ble tvunget til å ta med seg tyske prester hjem til Norge. I henhold til Snorre satte en svært motvillig Håkon jarl dem på land så snart han var kommet ut av syne, seilte videre og brøt all kontakt med den kristne danskekongen.

== Forsvarsanlegget Danmark ==
[[Gorm den gamle]]s invasjon av [[Friesland (Nederland)|Friesland]] i [[934]] blandet ham inn i en krig med den tyske keiseren og etter å ha blitt beseiret ble Gorm tvunget til å gjenreise de kirkene han hadde revet og tillate kristne fri adgang til riket. Gorm døde året etter og Harald ble konge. Biskop Unni fra Bremen preket i Jylland og fikk den unge kongen til å lytte, men ikke til å la seg døpe. Harald søkte å holde tyskerne ute av riket ved å forsterke forsvarsmuren [[Dannevirke]], en serie av festningsvoller og festninger som eksisterte helt til siste halvdel av [[1800-tallet]].

I løpet av sin tid satte Harald i gang reisningen av [[runestein]]ene på Jelling, men også andre prosjekter som festningsverker på fem strategiske steder, de såkalte [[Trelleborg (borganlegg)|Trelleborgene]]: [[Trelleborg (Slagelse)|Trelleborg]] på [[Sjælland]], [[Nonnebakken]] på [[Fyn]], [[Fyrkat]] sentralt i [[Jylland]], [[Aggersborg]] i nærheten av [[Limfjorden]] og Trelleborg i nærheten av byen av samme navn i [[Skåne]]. Alle de fem festningene hadde lik form: perfekte sirkler med åpninger på fire sider, lik et [[solkors]] som delte sirkelen i fire områder med store langhus i kvadratiske mønstre. En sjette Trelleborg er lokalisert i [[Borgeby]] i Skåne (som i dag tilhører [[Sverige]]). Den har samme form og har blitt datert tilbake til rundt år [[1000]] og kan derfor ha blitt bygget av Harald Blåtann.<ref>Fortehad, Oram & Pedersen: ''Viking Empires'', side 180. Cambridge University Press, 2005</ref>

Harald Blåtann bygget også den eldste kjente broen i sørlige [[Skandinavia]], kjent som [[Ravningebroen]] ved [[Ravninge]] og som var fem meter bred og 760 meter lang.

== Harald Blåtann som konge ==
Med sin hustru [[Gunhild (ca. 965)|Gunnhild]] fikk Harald sønnen [[Svein Tjugeskjegg|Svein]] som ble døpt sammen med resten av familien. I tillegg til navnet Svein fikk sønnen også navnet til den tysk-romerske keiseren, Otto; et navn som Svein Tjugeskjegg tilsynelatende aldri siden brukte.

Med absolutt autoritet i Danmark kunne Harald Blåtann også vende oppmerksomheten utover landets grenser. Han kom gjentatte ganger til hjelp for [[Rikard I av Normandie]] (i årene [[945]] og [[963]]). Han tok også [[Harald Hårfagre]]s sønnesønn [[Harald Gråfell]] under sin beskyttelse i dennes kamp om den norske kongetronen, og sviktet ham igjen senere som en del av det taktiske spillet med å spille ulike aktører ut mot hverandre. Ved å sette opp en felle for Harald Gråfell i [[970]] som fikk ham drept, satset Harald Blåtann isteden på Håkon jarl, som hadde vært med på å forsvare Daneveldet mot tyskerne. Det viste seg at Håkon jarl var en langt sluere hersker enn danskekongen hadde ventet, og jarlen ristet av seg båndene til Danmark straks han var kommet til makten.

De [[norrøn]]e [[Kongesagaer|kongesagaene]], spesielt dem av Snorre Sturlason, har framstilt Harald Blåtann i et negativt lys. Han ble tilsynelatende to ganger tvunget til å underkaste seg den svenske vikinghøvdingen [[Styrbjørn Sterke]]; først ved å gi Styrbjørn en flåte med skip og menn, og ved å gi ham sin datter [[Tyra Haraldsdatter]], og deretter for andre gang ved å gi Styrbjørn flere skip. Styrbjørn Sterke seilte nord til [[Uppsala]] i Sverige for å ta den svenske tronen med makt fra kong [[Erik Seiersæl]], men da brøt Harald Blåtann sitt troskapsløfte og flyktet tilbake til Danmark og unngikk å møte den svenske hæren ved [[Slaget ved Fyrisvollene|Fyrisvall]].

En konsekvens av at Harald Blåtanns hær tapte for tyskerne i [[974]] var at hans grep om Norge ble svekket og at tyskerne bosatte seg ved grensen til Danmark i sør. I [[983]] ble de tyske bosetterne drevet ut, av en hær bestående av et slavisk folk, [[obodriterne]] og Haralds krigere. Kort tid etter var dog Haralds tid som konge over. Ikke av ytre krefter som fra Norge eller fra Tyskland, men av hans egen sønn, [[Svein Tjugeskjegg]].

=== Harald Gråfell som underkonge til Harald Blåtann? ===
[[Fil:Harald bluetooth.PNG|thumb|Mulig utstrekning av Harald Blåtannss kongerike (rødt) og hans vasaller og allierte (gult), som beskrevet i ''Heimskringla'', ''Knytlinga Saga'' og andre middelalderkilder. tegning fra 2009.]]
Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av den danske kongen Harald Blåtann, som var overkonge i Norge.<ref>Se for eksempel Torjus Wathne. " Av hans ætt er alle Norges konger kommet": Fortellinger om Harald Hårfagre-en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøker. MS thesis. Høgskulen på Vestlandet, 2018. side 38 - https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3078073/no.ntnu%3Ainspera%3A144862669%3A21528309.pdf?sequence=1</ref> 

[[Saxo Grammaticus]] (etter 1070) fortalte at Harald Gunhildsson søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: : ..."Harald Gunhildssøn, som søgte Hjælp imod Hakon og lovede, at han vilde betale Skat, hvis han ved Danskernes Bistand fik tilstrækkelig Forstærkning, saa at han kunde udrette noget" - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Dette endte opp i slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - ''ærlig og redelig'' - betalte den skatten til danskene han hadde lovet.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: "...i tre Aar betalte han ærlig og redelig den Skat, han havde lovet Danskerne." - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale eller at det var utelatt av politiske årsaker. Å betale skatt betydde i praksis at en var underordnet den som mottok skatten.

Flere viser også til runeinskripsjonen på [[Jellingsteinene]] som lyder: ''Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.'' Teksten om Norge kan gjelde for perioden da Harald Gråfell styrte, men også for tiden etter hans død.

== Harald Blåtanns død ==
Flere kilder hevder at hans sønn erobret kongsmakten fra sin gamle far. En av kildene er Snorre Sturlasson i ''Heimskringla'' som skriver:<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', side 147. Gyldendal 1979.</ref>
:''«Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.»

Harald Blåtann døde den [[1. november]] i enten [[985]] eller året etter. Det er svært usikkert om han faktisk ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]].<ref>{{Kilde www |url=https://roskildedomkirke.dk/besoeg/kongegrave/kongegravenes-historie |tittel=Harald Blåtanns grav, ''Kongegravenes historie |besøksdato=2022-12-09 |arkiv-dato=2019-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190815115152/https://roskildedomkirke.dk/besoeg/kongegrave/kongegravenes-historie |url-status=yes }}</ref> [[Adam av Bremen]] beretter at hæren tok den døde Harald Blåtann til Roskilde etter hans død i «Jomsborg» (trolig [[Wolin]] ved [[Oder]]s utløp i våre dagers [[Polen]]). Angivelig skulle han begraves i den Trefoldighetskirken det ble sagt at han hadde fått reist. I så fall må den ha ligget på tomten der Roskilde domkirke står i dag, men noen slik kirke er aldri blitt påvist.<ref>Michael Andersen: «Slaverne i Roskilde» (s. 28), seminaret ''Venderne og Danmark'', [[Odense]] 2000</ref>

== Harald Blåtann i ettertid ==
I romanen ''[[Röde Orm]]'' av den svenske forfatteren [[Frans G. Bengtsson]] foregår en stor del av fortellingen ved hoffet til en aldrende Harald Blåtann, kort tid før Svein Tjugeskjeggs opprør. En av figurene i boken, en kristen prest, gjør en sammenligning med den bibelske fortelling om [[David av Israel|kong David]] og hans sønn [[Absalom]]. Hovedfiguren Orm blir gift med danskekongens datter Ylva. 

[[Blåtann]]teknologien, på [[engelsk]] kalt «Bluetooth», en spesifikasjon for trådløs, kabelfri forbindelse mellom datamaskiner og andre elektroniske enheter som mobiltelefoner, PDA-er og printere er oppkalt etter den gamle danske kongen. Årsaken til dette er ifølge oppfinnerne at Haralds diplomati førte til at fiender forhandlet seg imellom. Teknologiens logo består av Harald Blåtanns initialer i runer, H og B.

== Se også ==
* [[Harald Blåtanns gullskive]]

== Referanser ==
<references/>

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Gorm den gamle]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=ca. [[958]]|Sluttår=[[987]]|Etterfølger=[[Svein Tjugeskjegg]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 930-årene]]