Redigerer Hallfred Vandrædaskald

{{Infoboks biografi}}
'''Hallfred Ottarsson Vandrædaskald''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Hallfreðr Óttarsson vandræðaskáld'' = «besværlig skald», trolig født sist i [[960-årene]], død ca. 1007) var en [[island]]sk [[skald]] med røtter i [[Hålogaland]].

== Stridt sinn ==
Hallfreds far Ottar utvandret fra Hålogaland under [[Håkon den gode]]s tid til Island. I henhold til ''[[Sagaen om Hallfred Vandrådeskald]]'' (''Hallfreðar saga'') viste Hallfred tidlig anlegg for [[Skaldekvad|skaldekunsten]], men skaffet seg allerede i ungdommen, ikke ulikt [[Gunnlaug Ormstunge]], bitre fiender for sitt heftige lynne og bitende ord.

Omkring [[988]] kom han til [[Norge]] og hos [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] på [[Lade]] i [[Trøndelag]] diktet han en dråpa til dennes ære. Etter et års tid dro han tilbake til Island, før han dro ut på ferder inntil han i [[996]] kom tilbake til Norge. Da var Håkon Jarl forlengst drept og [[Olav Tryggvason]] var blitt konge.

Det var kong Olav Tryggvason som ga hans tilnavn «Vandrædaskald», det vil si «Vanrådeskald». Grunnen var at Hallfred satte vanskelige betingelser for å bli kongens hirdmann. [[Odd Snorresson]]s saga om Olav Tryggvason gir en noe annen begrunnelse for tilnavnet ved at han hadde stor motvilje til akseptere [[kristendommen]].

== Kvad i brytning ==
Hallfreds saga nevner Hallfreds vanskeligheter med å få lest sitt kvad for kongen, og tilnavnet kan ha være en betegnelse på skaldens uro og heftige temperament. Hallfred ble uansett konvertert til kristendommen av kongen og han ble en av de mest kjente hirdskaldene hans. I all hans senere høviske diktning unngår Hallfred poetiske omskrivninger med hedensk innhold, men viser en brytning mellom gammel og ny tro. Det er hardt å oppgi det som skaldekvadene er tuftet på og i sin mange lausavísur om kjærligheten vender han tilbake til [[kenning|kjenninger]] basert på de gamle guder.

[[Snorre Sturlason]] siterte et eksempel på Hallfred Vandrædaskalds diktning, hans berømte selvhevdende kvad som han diktet etter at kong Olav Tryggvason hadde gitt ham et [[sverd]] uten skjede:

{|
|
:Ett sverdenes sverd var det 
:som sverdrik meg gjorde. 
:For sverdsvingere blir det 
:nå sverdete å leve. 
:Sverdet ble ikke verre 
:om utstyr fulgte sverdet, 
:en vakker farget skjede. 
:Jeg er verd tre ganger sverdet.
|
|}

== Olavsdråpa ==
Etter å ha tilbrakt vinteren [[997]] hos Olav Tryggvason dro Hallfred til [[Sigvalde jarl]] og deretter til den [[Sverige|svenske]] kongen [[Olof Skötkonung]] før han slo seg ned i [[Götaland|Gøtaland]] for en tid hvor han også giftet seg. Da kong Olav Tryggvason stupte i [[slaget ved Svolder]], i henhold til tradisjonen på grunn av Sigvalde jarls forræderi og foresaket av blant annet Olof Skötkonung, hadde Hallfred dratt tilbake til Island. Da han fikk høre om kongens død gremmet han seg stort inntil han satte seg ned og diktet en arvedråpa til Olav Tryggvasons ære, ''Olavsdråpa'', som viser hans store beundring og aktelse for kongen, men kun fragmenter er bevart. Som vitne til kongens liv og ikke minst død kunne ''[[Fagrskinna]]'' referere til Hallfred som «den mann som elsket kongen så høyt at menn sa at etter kongens død ble han syk av sorg som ble hos ham til hans siste dager».<ref>''sá maðr, er svá mikit hafði unnt konunginum, at menn segja, at eptir fall konungsins fekk hann vanheilsu af harmi, þá er honum vannsk til dauðadags''. (Fagrskinna, 160). Oversettelsen for anledningen.</ref>

To ganger kaller han kongen for sin gudfar, og kvadet uttrykker på en høyst personlig måte hans sorg og aktelse, og samtidig at han mistet mange av sin nærmeste venner i slaget. I den siste del av kvadet forteller han at kongens lik ble aldri funnet, og at noen mente at det betyr at kongen fortsatt levde. Hallfred kommenterer ryktene ved at han skulle ønske at det var riktig, men at det nok var for fantastisk til å være sant. Avslutningsvis håper han at en vennlig [[Kristus]] må beholde den kloke kongens sjel i himmelen, noe som er en variant om evig liv og komme til den gode gud, og muligens være tilgjengelig i en framtidig strid når kongen igjen trengs.
{|
|
:Menn som kom fra kampen 
:sa at kongen levde; 
:de fører dunkel tale 
:om svikløs sønn til Tryggve. 
:Olav, sier de, slapp vel 
:ut av våpenstormen; 
:folk taler langt fra sannhet, 
:verre var det enn dette.
|
:Hør det kvad jeg kveder. 
:Dengang kjempene søkte 
:mot den kraftige konge 
:kunne lagnaden ikke 
:slippe ham av striden, 
:den sølvrike herre, 
:elsket av mange. Annet 
:kan jeg ikke tro på. 
|
:Enda sier meg somme 
:menn at såret var han, 
:at kongen kom seg unna 
:fra kampen der i østen. 
:Men nå har jeg sannspurt sørfra, 
:han falt i storslaget. 
:Jeg kan ikke med å fylle 
:folk med løse rykter.
|
|}
== Ulykkelig kjærlighet ==
En betydelig mengde kvad er blitt etterlatt som er tilegnet Hallfred, spesielt i ''Hallfreds saga'' og kongesagaene, men noen få mindre fragmenter er også sitert i Snorre Sturlassons lærebok i skaldekunsten, ''Skaldeskapermål'' (''Skáldskaparmál''). I sagaen om ham fortelles det om hans ulykkelige kjærlighet til Kolfinna, og det er sitert noen strofer om henne.

I sitt siste kvad skildrer han helvetesangst og frykt for sjelens frelse og angrer syndene sine. Dog kan det merkes at det Hallfred hovedsakelig anger er ikke sitt utenomekteskapelige forhold til elskerinnen Kolfinna, noe som var en stor synd i kirkens øyne, men at han hadde vært sleivkjeftet i diktningen. Kirkens syndbegrep stakk ikke dypt, og til tross for at Hallfred var kristen var han preget av tidlige tiders sed og skikk.<ref>Hjørdis J. Grove diskuterer syndbegrepet hos nordmenn i den første misjonsfasen [https://web.archive.org/web/20091020003234/http://geocities.com/Athens/Forum/1734/heden1.htm ''Frå heidenskap til kristendom – form eller overtyding?''] i lys av to motstridende syn, Edvard Bull og Fredrik Paasche.</ref>

Sagaen om Hallfred er tilbakevendende til hans til-og-fra-kjærlighetsforhold til Kolfinna, som starter med hans uforklarlige unnvikelse til å gifte seg med henne og siden hans aggressive strid med hennes ektemann når han kommer tilbake fra Norge. Sagaforfatteren lar den døde kong Olav Tryggvason komme til Hallfred i drømmene hans og råder ham til å avstå fra blodhevn, og i den andre drømmen råder ham til å kvede for banemannen [[Eirik Håkonsson|Eirik jarl]]. Det er altså Olav Tryggvason selv som løser den profesjonelle skaldens evige dilemma til tross for at kongen ikke hadde den samme mirakelvirkning som den andre norske misjonskongen, [[Olav den hellige]]. Dennes død på [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]] skulle siden overskygge Olav Tryggvasons død ved Svolder.<ref>Whaley, Diana: «The “Conversion Verses” in Hallfreðar saga: Authentic Voice of a Reluctant Christian?» i ''Old Norse Myths, Literature and Society''. Redaktør Margaret Clunies Ross, sidene 234-257. 2003</ref>

== Død på havet ==
Hallfred dro så tilbake til Norge og ble en tid hos Eirik jarl, Håkon jarls sønn, som hans skald. Sine siste år tilbrakte han mer på Island enn i Norge, men var preget av skaldens uro og rastløshet. På en reise fra Island ble han truffet av seilbommen og skadet av en slik art at han døde av det, rundt førti år gammel.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Erfidrápa_Ól._Tr. Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar] på norrønt
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Erfidrápa_Ólálfs_Tryggvasonar_(Hallfröðr_Óttarsson_vandræðaskáld) Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar] på dansk
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Lausavísur_(Hallfrøðr_vandræðaskáld) Lausavísur] (Hallfrøðr vandræðaskáld)
* [https://web.archive.org/web/20060721051749/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/skindex/hfr.html Hallfreðr vandræðaskáld] alle bevarte kvad, islandsk
* [http://www.snerpa.is/net/isl/hallf.htm Hallfreðar saga vandræðaskálds] versjonen fra ''Möðruvallabók'', islandsk
* [https://web.archive.org/web/20070628213008/http://www.arts.usyd.edu.au/departs/medieval/saga/pdf/556-whaley.pdf Myth and Religion in the Poetry of a Reluctant Convert] – artikkel ved Diana Whaley, engelsk
* [http://wayback.vefsafn.is/wayback/20070508175129/http%3A//www.heimskringla.no/original/skaldekvad/erfidrapa.php Erfidrápa Óláfs Tryggvasonar] Tekst fra ''Erfidrápa'' med korte kommentarer om skalden, norsk


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]