Redigerer Frisinnede Venstre

{{Infoboks parti}}
'''Frisinnede Venstre''', senere '''Frisinnede Folkeparti''', var et politisk parti i [[Norge]] fra 1909 til 1940. Partiet stod i det meste av sin levetid i nær forbindelse med [[Høyre]].

Frisinnede Venstre ble formelt dannet i 1909 av utbrytere fra [[Venstre]]. Det hadde sin forløper i [[Samlingspartiet]]. Frisinnede Venstre ble båret av politiske høvdinger som [[Christian Michelsen]] og [[Fridtjof Nansen]] og hadde et drag av «antiparti»; de trodde på elitestyre, var skeptiske til [[parlamentarisme]]n og manet til samling rundt «nasjonale fellesinteresser».<ref name="Torgersen">{{Kilde artikkel|forfatter=Torgersen, Ulf|år=1966|tittel=Våre helter og høvdinger|publikasjon=Kontrast: tidsskrift for politikk, kultur, kritikk|nummer=3|side=58–70|utgivelsessted=Oslo|forlag=Pax|issn=0085-2597}}</ref><ref name="Wyller">{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|år=1975|tittel=Christian Michelsen: politikeren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01248-7|side=174–202}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Stenseth, Bodil|år=1993|tittel=En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=121–128|isbn=82-03-16857-4}}</ref><ref name="Sørensen 139-147">{{Kilde bok|forfatter=Sørensen, Øystein|år=1993|tittel=Fridtjof Nansen: mannen og myten|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-00-21735-3|side=139–147}}</ref>

Frisinnede Venstre hadde [[liberalisme|liberalistiske]] trekk og la stor vekt på [[åndsfrihet]], [[individualisme]] og [[klassisk økonomi]]. Partiet så pragmatisk på politikk og mislikte absolutte krav, spesielt fra [[avholdsbevegelsen]] og [[målbevegelsen]]. Disse betente sakene tvang begge av partiets to statsministre, [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] og [[Abraham Berge]], til å gå av.<ref name="Sørensen">{{Kilde artikkel|forfatter=Sørensen, Øystein|år=1988|tittel=Colbjørnsen-tradisjonen i norsk politikk 1770–1940|publikasjon=Historisk tidsskrift|bind=67|nummer=3|side=303–311|issn=0018-263X}}</ref><ref name="NBL Berge">{{Kilde www|forfatter=Carstens, Svein|url=https://nbl.snl.no/Abraham_Berge|tittel=Abraham Berge|verk=Norsk biografisk leksikon|utgave=digital|utgiver=snl.no|besøksdato=2. mars 2024}}</ref><!-- Partiet stod for en strammere sparepolitikk og større skattelettelser enn Høyre.<ref name="Kirkhusmo 161-163" />-->

Sist i 1920-årene fikk Frisinnede Venstre sterke overslag til [[Fedrelandslaget]].<ref name="Sørensen 139-147" /> Partiets skjebne hang nært sammen med Fedrelandslagets politiske marginalisering etter 1930. Frisinnede Folkeparti falt ut av Stortinget i 1936. Partiet ble tvangsoppløst av [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonsregimet]] i 1940 og ikke gjenreist som eget parti etter frigjøringen.

== Historie ==
=== Bakgrunn for partidannelsen ===
{{Flere bilder
| undertekst = Abraham Berge var Frisinnede Venstres formelle leder, men ble hjulpet av Christian Michelsens autoritet. {{byline|L. Szaciński/Oslo Museum og Anders Beer Wilse/Norsk Teknisk Museum}}
| bredde     = 130
| bilde1     = Abraham Theodor Berge, 1912, L. Szacinski (firmaet), Oslo Museum, OB.SZ22556.jpg
| bilde2     = Anders Beer Wilse - 43. Chr. Michelsen 1905 - DEX W 00595 - Norsk Teknisk Museum.jpg
}}

I 1903 hadde moderate og liberale krefter i Venstre, som trodde på en forhandlet løsning i [[konsulatsaken]], funnet sammen med Høyre og dannet [[Samlingspartiet]] under ledelse av [[Christian Michelsen]].<ref name="Wyller 40-52">{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|år=1975|tittel=Christian Michelsen: politikeren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01248-7|side=40–52}}</ref> Det ble dannet «liberale velgerforeninger» i flere byer.<ref name="Wyller 40-52" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hambro, C.J.|år=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=315–325}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=1997|artikkel=Samlingspartiet|tittel=Trondheims historie 997–1997|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes|bind=4|side=293–297|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22859-2}}</ref>

Da [[unionsoppløsningen]] var overstått i 1905, kom politiske skillelinjer om økonomi og sosiale forhold tydeligere frem. I striden om [[konsesjonslovene]] representerte liberalistene, sammen med deler av Høyre, et ytterpunkt.<ref name="Sørensen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|år=1975|tittel=Christian Michelsen: politikeren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01248-7|side=154–166}}</ref><ref name="Greve">{{Kilde bok|forfatter=Greve, Tim|år=1964|artikkel=1908–1912: Kampen om regjeringsmakten|redaktør=Hambro, C.J. m.fl. (red.)|tittel=Det Norske Storting gjennom 150 år|andre=Utgitt av Stortinget|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Gyldendal|bind=III|side=175–188}}</ref> Liberalistene støttet fortsatt regjeringssamarbeid med Høyre, mens den radikale delen av Venstre ville nærme seg arbeiderbevegelsen. I 1908 ble den regjeringstro fraksjonen støtt ut fra «[[det konsoliderte Venstre]]».<ref name="Greve" />

Christian Michelsen, som hadde trukket seg tilbake fra politikk i 1906, medvirket til å danne et nytt parti. I januar 1909 gikk det ut et opprop, undertegnet av blant andre Michelsen, [[Wollert Konow (SB)]], [[Abraham Berge]], [[Harald Bothner]], [[Sofus Arctander]], [[Fridtjof Nansen]], [[Johan Throne Holst]], [[William Nygaard d.e.|William Nygaard]], [[Ernst Sars]] og [[Kristine Bonnevie]].<ref name="Wyller" /><ref name="Kaartvedt 299-325">{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=299–325|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref>

Knapt halvparten av de ekskluderte venstremennene på Stortinget sluttet seg til, deriblant [[Edvard Liljedahl]], [[Abraham Berge]], [[Magnus Halvorsen]] og [[Bernhard Hanssen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mer Samlingsrøre|avis=Nordmør|utgivelsessted=Kristiansund|dato=21. januar 1909|side=2}}</ref>

Partiet ble formelt stiftet under et landsmøte i [[Det Norske Nobelinstitutt|Nobelinstituttet]]s festsal i mars 1909. Det var Michelsen som foreslo «Det frisindede Venstre» som partinavn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det nye Samlingsparti|avis=Nordmør|utgivelsessted=Kristiansund|dato=2. mars 1909|side=2}}</ref> Det het i partiets første programerklæring at Venstres politikk og tilnærmingen til [[Arbeiderdemokratene]] var «et avgjort brudd med det gamle Venstres tradisjoner og politiske grunnsyn».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det frisindede Venstre|avis=Landsbladet|dato=4. mars 1909|side=2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det maskerede Høire. Samlingens fuskepolitik|avis=Dagbladet|utgivelsessted=Oslo|dato=4. mars 1909|side=1}}</ref>

=== Partiet for sterke personligheter  ===
Frisinnede Venstre var, som skeptikere til hele partivesenet, bare løst organisert.<ref name="Torgersen" /><ref name="Wyller" /> De formelle ledervervene i partiets hovedstyre og stortingsgruppe ble tillagt liten betydning.<ref name="Torgersen" />

De kritiserte mindretallsparlamentarismen som ineffektiv, og de mente at partipolitikken var sårbar for særinteresser og pøbelvelde.<ref name="Torgersen" /><ref name="Wyller" /><ref name="Sørensen" />

Tre store dagsaviser kom til å bli talerør for partiet: ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' i Oslo, ''[[Morgenavisen]]'' i Bergen og den tidligere venstreavisen ''[[Dagsposten]]'' i Trondheim. Redaktøren i ''Tidens Tegn'', [[Ola Thommessen]], var en av partiets forgrunnsskikkelser.<ref name="Wyller 40-52" />

=== Valgseier, regjeringsdannelse og krise ===
[[Fil:Wollert Konow (OB.SZ22449).jpg|mini|upright|Wollert Konow ble felt som statsminister av sine egne regjeringspartier og forsvant deretter fra norsk politikk. {{byline|L. Szaciński/Oslo Museum}}]]

Høyres sentrale ledelse ønsket ikke å la Frisinnede Venstre bli en reell konkurrent om moderate velgere. Forholdet mellom partiene var komplisert og preget av en viss mistenksomhet.<ref name="Torgersen" /><ref name="Greve" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=247–254|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref>

Høyre og Frisinnede Venstre fikk flertall ved [[stortingsvalget 1909|stortingsvalget i oktober 1909]]. Valgordningen med [[enmannskrets]]er tvang partiene til å samarbeide.<ref name="Greve" /><ref name="Kaartvedt 299-325" /> Christian Michelsen var ønsket som statsminister, men la i stedet sin tyngde bak Wollert Konow.<ref name="Wyller" /><ref name="Kaartvedt 299-325" />

Høyre mistet raskt tålmodigheten med Konow som statsminister. I 1912 måtte Konow gå av, etter å ha erklært sin forkjærlighet for [[landsmål]]et, noe som var uhørt for et [[riksmål]]sparti som Høyre.<ref name="Greve" /><ref name="Kaartvedt 299-325" />

Regjeringskrisen splittet Frisinnede Venstres stortingsgruppe, og Berge, Konow og flere andre representanter stilte seg utenfor.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frisindede gruppe sprængt|avis=Trondhjems Adresseavis|dato=2. mai 1912|side=5}}</ref> Partiet fortsatte samarbeidet med Høyre, nå med [[Jens Bratlie]] som statsminister, men de tapte flertallet ved stortingsvalget samme år.<ref name="Greve" />

Frisinnede Venstre hadde mange fellesforeninger med Høyre. Etter valget i 1912 knyttet mange av disse foreningene seg sterkere til Høyre, selv om de fortsatt var åpne for sympatisører av begge partier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=244|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref>

=== Kvinnesak og antiklerikalisme ===
En del ledende kvinnesaksforkjempere, som Kristine Bonnevie, [[Anna Rogstad]] og [[Anna Backer]], sluttet seg til partiet. Rogstad møtte på Stortinget som vararepresentant for første gang i 1911, som den første kvinnen, og hun møtte fast så lenge Bratlie var statsminister. Stortingspresident [[Magnus Halvorsen]], også fra Frisinnede Venstre, hyllet det som en historisk begivenhet.

Frisinnede Venstre gikk forsiktig frem i spørsmål om å utvide stemmeretten. Michelsen hadde vært for allmenn stemmerett for kvinner, men opptrådt passivt.<ref name="Agerholt">{{Kilde bok|forfatter=Agerholt, Anna Caspari|år=1973|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|andre=Med innledning av Kari Skjønsberg|utgave=ny|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=222–244|isbn=82-05-05877-6}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|år=1975|tittel=Christian Michelsen: politikeren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01248-7|side=168–169}}</ref> Etter valget i 1909 fantes krefter i stortingsgruppen som trakk i ulike retninger, men den sterkeste motstanderen var statsråd [[Sofus Arctander]], som endte med å gå av på saken. I 1913, da stortingsgruppen var sterkt redusert, var den med på Stortingets enstemmige beslutning om allmenn stemmerett for kvinner.<ref name="Agerholt" />

Den urbankulturelle delen av Frisinnede Venstre hadde en [[antiklerikalisme|antiklerikal]] tendens, og de sluttet opp om liberale standpunkter i [[kirkestriden]].<ref name="Torgersen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=295|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref> De lyttet sjelden til kirkelig antifeminisme. I 1911 og 1912 stemte flere i Frisinnede Venstres stortingsgruppe sammen med Venstre og Arbeiderpartiet for å tillate kvinner i alle statlige stillinger, også som prester i statskirken.<ref name="Agerholt" />

=== Berge-regjeringen og Nansen-forsøket ===
[[Fil:No-nb bldsa q1a005.jpg|mini|upright|Nasjonalhelten [[Fridtjof Nansen]] var en av Frisinnedes Venstres symbolske ledere. {{byline|Ernest Herbert Mills / Nasjonalbiblioteket}}]]

Frisinnede Venstre var etter stortingsvalget i 1912, ifølge historiker [[Alf Kaartvedt]], «utslettet som et selvstendig, innflytelsesrikt parti med mulighet til å diktere samarbeidsbetingelser overfor Høyre».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=338|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref>

Etter Konows regjering deltok Frisinnede Venstre i forskjellige koalisjonsregjeringer med statsminister fra Høyre, avbrutt av noen rene Venstre-regjeringer, frem til dannelsen av [[Abraham Berges regjering]] i 1923. Berge gikk inn for å fjerne [[brennevinsforbudet]] i Norge, hvilket gav den nye regjeringen problemer, og i 1924 måtte den søke avskjed. Den forhenværende regjeringen ble i 1926 stilt for [[riksrett (Norge)|riksrett]] fordi den hadde støttet [[Den norske Handelsbank]] i 1923 uten å informere Stortinget, men alle de tiltalte ble frikjent idet de hadde handlet i god tro.

<gallery mode="packed">
Fil:Landsmøte i Frisinnede Venstre (20200720 00219 NB NS 000774B).jpg|Landsmøte i Frisinnede Venstre i Nobelinstituttets festsal i 1920-årene. {{byline|Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Valgdagen 1921 - no-nb digifoto 20160223 00039 NB NS NM 08007.jpg|Listebærer for Høyre og Frisinnede Venstre på valgdagen i 1921. {{byline|Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

=== Kursendring ===
I slutten av 1920-årene og utover i 1930-årene var den dominerende skikkelsen i partiet [[Rolf Thommessen]], redaktør i partiorganet ''Tidens Tegn'' og sønn av Ola Thommessen. Den sterkt nasjonalistiske Rolf Thommessen var en viktig støttespiller for Fedrelandslaget fra stiftelsen i 1925, og han støttet [[Vidkun Quisling]] i begynnelsen av hans politiske karrière.<ref name="NBL Thommessen">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Rolf_Thommessen|tittel=Rolf Thommessen|forfatter=Ottosen, Rune|verk=Norsk biografisk leksikon}}</ref> Thommessen var egentlig kritisk overfor partivesenet, men var en periode nestformann i partiet og lot seg oppstille til Stortinget fra Akershus på en ren Frisinnede Venstre-liste ved [[stortingsvalget 1927]] og representerte partiet på Stortinget sammen med skipsmegler [[Johan Henrik Bollmann]] fra [[Bergen]] denne perioden.

Frisinnede Venstres ideologi og politikk tok etter hvert til seg alternative tanker og løsninger som ikke var tradisjonelt borgerlige eller [[sosialisme|sosialistiske]]. Flere organisasjoner og personer hadde i [[mellomkrigstiden]] slike løsninger på den økonomiske krisen. Ettersom disse tankene ikke fikk hold i opinionen, ble partiet marginalisert.  

I 1931 vedtok Frisinnede Venstres landsmøte, etter lengre debatt, å endre partinavn til Frisinnede Folkeparti.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frisindede venstre skifter navn|avis=Adresseavisen|utgivelsessted=Trondheim|dato=1. september 1931|side=5}}</ref>

Rolf Thommessen var engasjert i de fleste nyskapende politiske prosjekter på høyresiden i begynnelsen av 1930-årene, og han var den største pådriveren for blokksamtalene i perioden 1933–1936 mellom [[Bondepartiet]], Fedrelandslaget, Frisinnede Folkeparti og i en kort periode også Nasjonal Samling. Frisinnede Folkeparti hadde ved stortingsvalget 1933 et kortvarig valgsamarbeid med Nasjonal Samling. En av motstanderne av et slikt samarbeid, [[Rudolf Ræder]] fra Trondheim, ble Frisinnede Folkepartis siste stortingsrepresentant.

=== Forvitring ===
I løpet av 1930-årene smeltet mesteparten av selve partiorganisasjonen sammen med Høyre. Ved [[stortingsvalget 1936]] stilte Frisinnede Venstre felleslister med Fedrelandslaget og tapte sin siste representasjon på Stortinget. På dette tidspunktet hadde de fleste i partiet gått inn i Høyre, og [[Rudolf Ræder]] og [[Trygve Swensen]] ledet i hver sin omgang de siste restene av det oppsmuldrede partiet frem mot den andre verdenskrig. Ræder var partiets eneste stortingsrepresentant fra 1934 og meldte for en periode overgang til [[Bondepartiet]] foran [[kriseforliket]] i 1935.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|utgivelsesår=1973|tittel=Hårde tider : Fedrelandslaget i norsk politikk|forlag=Dreyers forlag|utgivelsessted=Oslo|side=254}}</ref>

Etter 1936 ble også ''Tidens Tegn'' gradvis kjøpt opp av en del folk tilknyttet Fedrelandslaget, deriblant [[Joakim Lehmkuhl]] og [[Thomas Olsen (skipsreder)|Thomas Olsen]].

Frisinnede Folkeparti stod usedvanlig sterkt i Trondheim, selv i de siste årene før krigen. Partiets talerør ''[[Dagsposten]]'' var byens største avis. Velgergrunnlaget var trolig svært sammensatt, men lederskapet var preget av mindre forretningsdrivende og sysselsatte i frie yrker.<ref name="Kirkhusmo 161-163">{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|artikkel=Det konservative regimet: administrasjonen|tittel=Trondheims historie 997–1997|bind=5|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22860-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009|side=161–163}}</ref><ref name="Rygg">{{Kilde artikkel|forfatter=Rygg, Per|år=1984|tittel=Nasjonal Samling i Trondheim og Strinda 1940–1945|publikasjon=Trondhjemske samlinger|utgiver=Trondhjems historiske forening|side=101–117|issn=0800-4722|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781452_001}}</ref> I navnestriden der byen ble påtvunget navnet [[Nidaros]], appellerte Frisinnede Folkeparti sterkt til bypatriotismen, og partiets lokalpolitikere aksepterte aldri Trondheim-navnet som kompromiss.<ref name="Rygg" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|artikkel=Det konservative regimet: administrasjonen|tittel=Trondheims historie 997–1997|bind=5|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22860-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009|side=191}}</ref> Den senere statsministeren [[John Lyng]] ble høsten 1934 leder for en bystyregruppe med 16 representanter. Lyng meldte seg inn i Høyre i 1938.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=1989|tittel=John Lyng: Samarbeidets arkitekt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=36–38|isbn=82-02-11184-6}}</ref>

Landsstyret i Frisinnede Folkeparti vedtok i august 1945 at partiet ikke skulle stille egne lister ved [[stortingsvalget 1945|stortingsvalget det året]]. Ved kommunevalgene stod lokalavdelingene fritt til å stille felleslister med andre partier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det frisinnede folkeparti stiller ikke egne lister ved stortingsvalget|avis=Nordlandsposten|utgivelsessted=Bodø|dato=30. august 1945|side=3}}</ref>

Hvorfor partiet i liten grad blir husket i ettertiden har historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] forklart slik: «Hvorfor har ingen hørt om partiet i dag? Fordi det er glemt — og fordi Høyre selv ikke vil huske på det, verken i sin jubileumshistorie eller i sin politiske tradisjon. De frisinnede hadde nemlig en lei tilbøyelighet. De så seg om etter nye og friske løsninger, speidet ut over bønders og småkjøpmenns horisont og lette etter store saker. Og 1920- og 30-tallets nye, store bevegelse på borgerlig side, det var fascismen.»<ref name="DB HFDahl">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/til-hoyre-for-hoyre/60219128|forfatter=Dahl, Hans Fredrik|tittel=Til høyre for Høyre|avis=Dagbladet|utgivelsessted=Oslo|dato=13. oktober 2013|besøksdato=2. mars 2024|url-tilgang=registrering}}</ref>

== Ledere ==
{{col-start}}
{{col-3}}
;Formenn i hovedstyret
*[[Abraham Berge]] 1909–1910
*[[Magnus Halvorsen]] 1910–1912
*[[William Nygaard d.e.|William Nygaard]] 1912–1915
*[[Erik Enge]] 1915–1918
*[[Bernt Holtsmark]] 1918–1922
*[[Oluf Müller]] 1922–1924
*[[Karl Wefring]] 1924–1925
*[[Peder Adolf Holm]] 1925–1930
*[[Anton Wilhelm Brøgger]] (fungerende) 1930–1931
*[[Einar Greve]] 1931–1933
*[[Rolf Thommessen]] 1933–1936
*[[Rudolf Falck Ræder]] 1936–1937
*[[Trygve Swensen]] 1937–1939
{{col-3}}
;Formenn i stortingsgruppen
*[[Magnus Halvorsen]] 1910–1912
*[[Bernhard Hanssen]] 1913–1915
*[[Bernt Holtsmark]] 1916–1921
*[[Wollert Konow (H)]] 1922–1924
*[[Abraham Berge]] 1925
*[[Hakon Magne Wrangell]] 1926
*[[Karl Wefring]] 1927
*[[Rolf Thommessen]] 1928–1930
*[[Einar Greve]] 1931–1933
*[[Rudolf Falck Ræder]] 1934–1936
{{col-3}}
;Generalsekretærer
*Harald Hauge 1909–1911
*Anders Hauge 1911–1918
*[[Rolf Thommessen]] 1918–1924
*Bernhard Kjelstrup 1924–1936
{{col-end}}

== Valghistorikk ==
;Stortingsvalg
{| class="wikitable"
! Valg
! Oppslutning (%)
! Mandater
|-
| [[Stortingsvalget 1909|1909]]
| align="right"| 41,4<sup>1</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|23|123|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1912|1912]]
| align="right"| 33,0<sup>1</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|4|123|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1915|1915]]
| align="right"| 28,7<sup>1</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|1|123|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1918|1918]]
| align="right"| 30,4<sup>1</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|10|126|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1921|1921]]
| align="right"| 33,4<sup>1</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|15|150|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1924|1924]]
| align="right"| 32,5<sup>1</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|11|150|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1927|1927]]
| align="right"| 1,4
| {{Infoboks parti/plasser|2|150|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1930|1930]]
| align="right"| 2,6
| {{Infoboks parti/plasser|3|150|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1933|1933]]
| align="right"| 1,6<sup>2</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|1|150|hex=#cccccc}}
|-
| [[Stortingsvalget 1936|1936]]
| align="right"| 1,3<sup>3</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#cccccc}}
|}
'''Merknader'''
# Valgsamarbeid med Høyre.
# Valgsamarbeid med Nasjonal Samling.
# Valgsamarbeid med Fedrelandslaget.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Carstens, Svein|år=1987|tittel=Det frisinnede Venstre 1909–1927|type=Hovedoppgave i historie|utgiver=Universitetet i Trondheim}}
*{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Tormod Karlsrud|år=2012|tittel=Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932–1936: Nasjonale samlingsbestrebelser|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33262}}
*{{Kilde bok|forfatter=Thommessen, Henrik P.|år=2009|tittel=Fra triumf til tragedie: Avisbedriften Tidens Tegn 1910–1941|type=Doktorgradsavhandling i historie|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22373}}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}

{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Konservatisme}}
[[Kategori:Frisinnede Venstre| ]]