Redigerer Frederik Rostgaard

{{infoboks biografi}}
'''Frederik Rostgaard'''  (født [[8. november]] [[1671]] på Herregaarden Krogerup i Nordsjælland, død [[25. april]] [[1745]]) var en dansk [[Gehejmearkivet|gehejmearkivar]], [[høyesterettsjustitiarius]], oversetter, [[Språkvitenskap|språkviter]] og [[salmedikter]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/14/0339.html ''Rostgaard, Frederik'' Dansk biografisk Lexikon]</ref>

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Rostgaard ble foreldreløs som fjortenåring, men arvet en stor formue og hadde råd til utdannelse. Han studerte på universitetet i [[København]], og dro så på en niårig språkreise i Europa, der han studerte blant annet [[arabisk]], [[tysk]], [[engelsk]] og [[gresk]]. 

===Karriere===
Rostgaard kom etterhvert tilbake til Danmark, hvor han ble [[Adel|adlet]] i 1702 og utnevnt til gehejmearkivar i 1703. Han fikk stadig flere verv, og sete i [[Højesteret (Danmark)|Høyesterett]], før han i [[1712]] ble direktør for [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] og i [[1714]] kom i styrelsen for [[brannvesen]]et og [[vannverk]]ene i København. Samtidig fikk han også høyere og høyere posisjoner i de mest innflytelsesrike organene, og var [[justisråd]], [[etatsråd]] og [[justitiarius]] før han i [[1721]] ble oversekretær for [[Danske Kancelli]], et [[embete]] som var landets tredje viktigste. 

Han ble imidlertid innblandet i en [[bestikkelse]]skandale og måtte frasi seg embetene sine og forlate byen. I [[1727]] fikk han tillatelse til å komme tilbake til hovedstaden av [[Anna Sophie Reventlow]] som ikke bare var [[dronning]], men også halvsøster til Rostgaards kone. Etter en kort retur i embetsverket trakk han seg så tilbake med en god pensjon for å jobbe med litteratur.

Han gjorde omfattende språkarbeider, og blant disse var det også [[oversettelse]]r av salmer. Han gav ut flere samlinger med oversatte salmer, og finnes i dag representert med fire oversettelser i ''Den Danske Salmebog'', like mange i ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' og to i ''[[Norsk salmebok 2013]]''. Hans [[superexlibris]] kjennes blant andre fra [[Det Kongelige Bibliotek]]s samlinger.

Han var eier av øyene [[Sejerø]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.sejero.dk/kirken |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2021-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210513112137/http://sejero.dk/kirken |url-status=yes }}</ref> og [[Anholt]]. Det var som Anholts eier Rostgaard protesterte mot [[Holberg]]s ''[[Peder Paars]]'' med skildringen av Anholts innbyggere som vrakplyndrere, nedsunket i den svarteste [[overtro]]. Rostgaard klaget inn Holberg til kongen med krav om at skriftet skulle brennes av [[bøddel]]en. Kongen besluttet likevel at ''Peder Paars'' - selv om det «''hellere kunde være bleven udeladt end skreven''» - kunne godtas, ettersom det dreide seg om «''fingeret Skiemt''» (= [[Fiksjon|fiktiv]] skjemt). <ref>[http://denstoredanske.dk/Dansk_litteraturs_historie/Dansk_litteraturs_historie_1/Oplysningen/Fornuftens_tid_1700-1770/Den_kritiske_fornuft_-_Ludvig_Holberg/Det_komiske_helteepos_Peder_Paars Det komiske helteepos Peder Paars | Gyldendal - Den Store Danske<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

===Rostgaards våpenbok===
Rostgaard fikk samlet inn og tegnet av 211 [[våpenskjold]] fra norske personer og slekter. Manuskriptet med våpnene utgjør en [[våpenrulle|våpenbok]] og befinner seg i «Uldalls samling nr. 479», ''Det Kongelige Bibliotek'', [[København]]. Manuskriptets tittel er:
''Friderich Rostgaards Vaabenbog O: Det er, En Samling af Danske og Norske Vaabener, som en Student ved navn Ole Nysted, ellers af gemene Mand kaldet Döve Ole, haver malet i de Aar 1687 og 1688 paa Frid. Rostgaards bekostning.''<ref> Våpenbokens navneliste finnes på [[Tore Vigerust]]s nettsted: {{kilde www |url=http://www.vigerust.net/tore/adel/heraldica_uldall479.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150226125306/http://www.vigerust.net/tore/adel/heraldica_uldall479.html |arkivdato=2015-02-26 }}</ref>. Våpnene er i farger, de er stort sett fra middelalderen og de er nummerert. På egne tekstsider står våpeninnehavernes navn og hvor våpenopplysningene er hentet fra. 

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur== 
*[[Anne Kristin Aasmundtveit]], ''Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok'', Verbum forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0. Side 61.

==Eksterne lenker==
*[http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/32/247 Biografi i Den Danske Salmebog Online] 
{{stubb}}

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rostgaard, Fredrik}}
[[Kategori:Danske arkivarer]]
[[Kategori:Danske salmediktere]]
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Dansk adel]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1671]]
[[Kategori:Dødsfall i 1745]]
[[Kategori:Danske boksamlere]]
[[Kategori:Heraldikk]]