Redigerer Carl Valdemar Danneskiold-Løvendal

{{Infoboks biografi}}
'''Carl Valdemar greve Danneskiold-Løvendal''' (født 30. januar [[1773]], død 20. desember [[1829]]) var en fransk-dansk offiser. 

Han var sønn av generalmajor [[François Xavier Joseph Danneskiold-Løvendal]] og Charlotte Marguerite Elisabeth de Bourbon (1754–1838), og vokste frem til 1783 opp i [[Versailles]], hvoretter han ble oppdratt i instituttet Père de l'Oratoire og Collège d'Harcourt i Paris.<ref name=DAA>{{Kilde bok|tittel=Danmarks Adels Aarbog|etternavn=Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen|fornavn=|utgiver=Dansk Adelsforening|år=1937|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=52–56|kapittel=II|sitat=}}</ref> 

14 år gammel ble han løytnant og to å senere kaptein i den franske hær, men revolusjonen avbrøt hans militære karriere i fødelandet. Han reiste til Danmark hvor han i 1793 ble kammerherre og kort tid etter fenrik i den [[Den Kongelige Livgarde|Kgl. Livgarde til Fods]]. 1796 ble han sekondløytnant, 1801 premierløytnant og i 1813 major i det danske Livregiment. I 1801 ble han sendt til Skt. Petersborg med noen depesjer til faren, men disse forsvandt i [[Åbo]] hvoretter Danneskiold-Løvendal ble satt i arrest i [[Kastellet (København)|Københavns Kastell]] i tre måneder.<ref name=DAA/> 

Da Danmark etter [[Kielfreden|freden i Kiel]] overgikk til Frankrikes fiender, kom Danneskiold-Løvendal i en vanskelig situasjon. Han ble behandlet som fange, og kunne først i mai 1814 forlate [[Hamborg]]. I 1823 ble han ansatt som bataljonskommandør i ''Prins Christian Frederiks Regiment'', men måtte ta avskjed etter fem år på grunn av svakelighet.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/10/0597.html|tittel=595 (Dansk biografisk Lexikon / X. Bind. Laale - Løvenørn)|besøksdato=2019-06-25|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref> Han døde ugift den 20. desember 1829. 

== Familie ==
Før sin død ansøkte Danneskiold-Løvendal og fikk bevilget at navnet Løvendal og grevetittelen skulle gå i arv til søsteren Elisabeths sønn Rutger Bangemann Huygens (1805–1885). Selv etterlot han seg fire legitimerte og adlede barn<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.dk/books?id=v9RAAQAAMAAJ&pg=PA191&lpg=PA191&dq=Carl+Valdemar+Danneskiold-L%C3%B8vendal&source=bl&ots=2zX1fr_AIh&sig=ACfU3U3J1IFR84qnpySToSzN-gh-AzzO0w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwinlMqnqITjAhVBJ1AKHV4rDuk4FBDoATAAegQICRAB#v=onepage&q=Carl%20Valdemar%20Danneskiold-L%C3%B8vendal&f=false|tittel=Magazin til den danske adels historie|etternavn=Weber|fornavn=Jens Jacob|dato=1824|utgiver=Thieles bogtrykkerie|språk=da}}</ref> med forskjellige mødre: 

# Carl Frederik Løvensøn (1805–1850). Med dennes sønn Wilhelm Waldemar (1846–1915) utdøde den siste mannlige ætling av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]<ref name=DAA/>  
# Ane Caroline Løvensøn (1813–1899), gift med biskop Severin Claudius Wilken Bindesbøll (1798–1871)
# Frode Waldemar Løvensøn (1818–1854), gift 1851 på [[Saint Croix|Sankt Croix]] med Anne Barnes (1833–1877)
# Sophie Laure Løvensøn (1816–1875), 1864 opptatt i Odense adelige Kloster

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slekten Løvendal]]