Redigerer Carl G. Barth

{{Infoboks biografi}}
'''Carl Georg Lange Barth''' (1860–1939) var en [[Norge|norskfødt]] [[USA|amerikansk]] ingeniør, oppfinner og [[matematiker]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=CARL G. BARTH, 1860-1939: A SKETCH|publikasjon=Norwegian-American Studies|doi=10.1353/nor.1943.a798877|url=https://muse.jhu.edu/article/798877|dato=1943|fornavn=Florence M.|etternavn=Manning|serie=|språk=en|bind=13|hefte=1|sider=114–132|issn=2643-8437|besøksdato=2023-10-18}}</ref><ref name="Søbye" /> Barth tok utdanning og arbeidet noen år i Norge, og ble en fremstående ingeniør etter at han utvandret til USA.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Baggethun, Rolf | utgivelsesår = 1980 | tittel = Horten ingeniørhøgskole - Horten tekniske skole | forlag = Ingeniørhøgskolen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501046 | side = }}</ref> Han samarbeidet med [[Frederick Winslow Taylor]] om å utvikle [[taylorisme|vitenskapelig arbeidsdeling]] i moderne fabrikkdrift.<ref name="Bjorndal">Minneord om Carl G. Barth, skrevet av [[Magnus Bjorndal]], publisert i ''Nordisk Tidende'' (New York) og ''Teknisk Ukeblad'' (Oslo) 30. november 1939.</ref><ref name="Manning">{{Kilde artikkel|forfatter=Manning, Florence M.|år=1943|tittel=Carl G. Barth, 1860–1939: A Sketch|publikasjon=Norwegian-American Studies|bind=13|side=114–132|språk=engelsk|issn=0078-1983|doi=10.1353/nor.1943.a798877|url=http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume13/vol13_7.htm|besøksdato=2023-09-09|arkiv-dato=2014-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140606233118/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume13/vol13_7.htm|url-status=yes}}</ref><ref name="Gale">{{Kilde bok|forfatter=Ukjent forfatter|år=1998|opprinnelsesår=1944|artikkel=Barth, Carl Georg Lange|tittel=Dictionary of American Biography|bind=2. supplementsbind|utgivelsessted=New York|forlag=Charles Scribner’s Sons|utgave=digital|andre=Utgitt av Thomson Gale|isbn=978-0-684-80611-2|språk=engelsk}}</ref><ref name="Svendsen">{{Kilde bok|forfatter=[[Frithjof Svendsen|Svendsen, Frithjof]]|år=1962|artikkel=Vår stand|redaktør=Gunvaldsen, T.|tittel=Ingeniører og teknikere i NITO|andre=Utgitt av Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO)|bind=1|side=13|utgivelsessted=Stavanger|forlag=Dreyer|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092406045}}</ref><ref name="Hellern">{{Kilde bok|forfatter=Hellern, Bernhard|år=1946|artikkel=Rasjonaliseringens historiske utvikling|tittel=Rasjonell bedriftsledelse|side=1–6|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Norges Industriforbund|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806145}}</ref><ref name="Chamberlain">{{Kilde bok|forfatter=Chamberlain, Edwin J.|år=2013|artikkel=Carl Barth and His Machine Shop Slide Rules|redaktør=Keine, Karl|tittel=Computing for Science, Engineering, and Production: Mathematical tools for the second industrial revolution|side=163–194|andre=Paper fra det 19. internasjonale møtet for samlere av historiske datainstrumenter i Berlin 11.–12. oktober 2013|utgivelsessted=Norderstedt|forlag=Books on Demand|språk=engelsk|isbn=3-7322-8138-8}}</ref> Barth utviklet en sirkulær [[regnestav]], kjent som ''Barth's Merry-Go-Around''.<ref name="Søbye" />

== Liv ==
[[File:FamilieBarth1880.png|thumb|left|upright=0.8|Familien i 1880. Foran f.v.: Carl G. Barth, Inger Lange, [[Agnar Barth]], Adelaide (f. Lange), [[Jacob Bøckmann Barth|J.B. Barth]]. Bak: Jakob, Wilhelm, Adelaide, Inger og Elisabeth Barth.]]
Carl Georg Lange Barth ble født 28. februar 1860.<ref name="Steffens">{{ Kilde bok | forfatter = Steffens, Haagen Krog | utgivelsesår = 1911 | tittel = Norske Slægter 1912 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendalske Boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300011 | side = }}</ref> Han var sønn av [[Jacob Bøckmann Barth]] og hustru Adelaide Magdalene, født Lange.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /> Bestefaren Carl Georg Lange var [[prost]] i [[Hadsel]].<ref name="Skinnemoen">{{ Kilde bok | forfatter = Skinnemoen, Knut | utgivelsesår = 1979 | tittel = Forstmester J.B. Barth | isbn = 8271040499 | utgivelsessted = Elverum | forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904128 | side = }}</ref> Faren var Norges første teoretisk utdannede forstmann. Han vokste opp på [[Lillehammer]], hvor faren var statens forstmester (skogforvalter) for Gudbrandsdalen og Valdres. Faren var [[fritenker]], noe som preget Carls livsanskuelse.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Jacob_Barth|tittel=Jacob Barth|forfatter=Strand, Lars|år=1999|verk=Norsk biografisk leksikon|utgave=digital|utgiver=snl.no|besøksdato=9. september 2023}}</ref>

Han gikk [[Horten ingeniørhøgskole|Hortens tekniske skole]] og arbeidet så i fire år ved [[Horten Verft]].<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Søbye">{{ Kilde bok | forfatter = Søbye, Espen | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ingen vei hjem | isbn = 8203164633 | utgivelsessted = no | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000039 | side = }}</ref>

Barth utvandret 21 år gammel til Amerika. Noen måneder senere fulgte hans forlovede etter, og de giftet seg og stiftet familie.<ref name="Manning" /><ref name="Gale" /> Han giftet seg 4. mars 1882 i [[Philadelphia]] med Henrikke Jakobine Fredriksen (født 1857).<ref name="Steffens" />

==Virke==
Barth skal ikke ha kunnet særlig med engelsk da han kom til Amerika, men imponerte med sine grundige arbeidstegninger og fikk arbeid ved William Sellers & Co. i [[Philadelphia]], som produserte verktøymaskiner. Han ble etter hvert firmaets best betalte konstruktør. Det var også i tiden ved William Sellers & Co. at Barth ble kjent med Frederick Winslow Taylor, som tok oppdrag som rådgivende ingeniør.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" />

Barth underviste ved flere tekniske skoler. I 1899 ble han overtalt av Taylor til å arbeide sammen med ham ved [[Bethlehem Steel]], hvor Taylor og hans assistent Henry Gantt prøvde å rasjonalisere produksjonen. Barth var gruppens fremste matematiker, og han utviklet avanserte [[regnestav]]er for metallskjæring. I 1901, da Taylor røk uklar med ledelsen ved Bethlehem Steel, fortsatte de sitt arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Hellern" /><ref name="Chamberlain" />

Taylor, Barth og Gantt kom frem til mange av prinsippene for vitenskapelig arbeidsdeling, eller [[taylorisme]]n, som de utla i bøker, artikler og foredrag.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Svendsen" /><ref name="Hellern" /><ref name="Chamberlain" /> Barth arbeidet med utvikling av lønnssystemer og er kjent for analyser av tallmaterialet innhentet fra tidsstudiene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holt, Knut | utgivelsesår = 1969 | tittel = Bedriften | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051508062 | side = }}</ref> Ett av prinsippene handlet om profesjonell ledelse. Barth mente, som Taylor, at ledelse måtte funderes på overlegen kunnskap, ikke på eierskap. Barth var [[antikapitalisme|antikapitalist]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Drucker, Peter F.|år=1993|tittel=The Rise of the Knowlegde Society|publikasjon=The Wilson Quarterly|bind=17|nummer=2|side=62|språk=engelsk|issn=0363-3276|url=http://archive.wilsonquarterly.com/sites/default/files/articles/WQ_VOL17_SP_1993_Article_02_1.pdf}}</ref>

Barth arbeidet resten av sin karriere som rådgivende ingeniør. Han foreleste ved [[Harvard University]] og [[University of Chicago]].<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Svendsen" /> Han avslo flere tilbud om professorater og lederstillinger.<ref name="Bjorndal" />

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Barth, Carl Georg}}
[[Kategori:Ingeniører fra USA]]
[[Kategori:Matematikere fra USA]]
[[Kategori:Norske maskiningeniører]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]