Redigerer Frisinnede Venstre (avsnitt)

=== Forvitring ===
I løpet av 1930-årene smeltet mesteparten av selve partiorganisasjonen sammen med Høyre. Ved [[stortingsvalget 1936]] stilte Frisinnede Venstre felleslister med Fedrelandslaget og tapte sin siste representasjon på Stortinget. På dette tidspunktet hadde de fleste i partiet gått inn i Høyre, og [[Rudolf Ræder]] og [[Trygve Swensen]] ledet i hver sin omgang de siste restene av det oppsmuldrede partiet frem mot den andre verdenskrig. Ræder var partiets eneste stortingsrepresentant fra 1934 og meldte for en periode overgang til [[Bondepartiet]] foran [[kriseforliket]] i 1935.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|utgivelsesår=1973|tittel=Hårde tider : Fedrelandslaget i norsk politikk|forlag=Dreyers forlag|utgivelsessted=Oslo|side=254}}</ref>

Etter 1936 ble også ''Tidens Tegn'' gradvis kjøpt opp av en del folk tilknyttet Fedrelandslaget, deriblant [[Joakim Lehmkuhl]] og [[Thomas Olsen (skipsreder)|Thomas Olsen]].

Frisinnede Folkeparti stod usedvanlig sterkt i Trondheim, selv i de siste årene før krigen. Partiets talerør ''[[Dagsposten]]'' var byens største avis. Velgergrunnlaget var trolig svært sammensatt, men lederskapet var preget av mindre forretningsdrivende og sysselsatte i frie yrker.<ref name="Kirkhusmo 161-163">{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|artikkel=Det konservative regimet: administrasjonen|tittel=Trondheims historie 997–1997|bind=5|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22860-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009|side=161–163}}</ref><ref name="Rygg">{{Kilde artikkel|forfatter=Rygg, Per|år=1984|tittel=Nasjonal Samling i Trondheim og Strinda 1940–1945|publikasjon=Trondhjemske samlinger|utgiver=Trondhjems historiske forening|side=101–117|issn=0800-4722|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781452_001}}</ref> I navnestriden der byen ble påtvunget navnet [[Nidaros]], appellerte Frisinnede Folkeparti sterkt til bypatriotismen, og partiets lokalpolitikere aksepterte aldri Trondheim-navnet som kompromiss.<ref name="Rygg" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|artikkel=Det konservative regimet: administrasjonen|tittel=Trondheims historie 997–1997|bind=5|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22860-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009|side=191}}</ref> Den senere statsministeren [[John Lyng]] ble høsten 1934 leder for en bystyregruppe med 16 representanter. Lyng meldte seg inn i Høyre i 1938.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=1989|tittel=John Lyng: Samarbeidets arkitekt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=36–38|isbn=82-02-11184-6}}</ref>

Landsstyret i Frisinnede Folkeparti vedtok i august 1945 at partiet ikke skulle stille egne lister ved [[stortingsvalget 1945|stortingsvalget det året]]. Ved kommunevalgene stod lokalavdelingene fritt til å stille felleslister med andre partier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det frisinnede folkeparti stiller ikke egne lister ved stortingsvalget|avis=Nordlandsposten|utgivelsessted=Bodø|dato=30. august 1945|side=3}}</ref>

Hvorfor partiet i liten grad blir husket i ettertiden har historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] forklart slik: «Hvorfor har ingen hørt om partiet i dag? Fordi det er glemt — og fordi Høyre selv ikke vil huske på det, verken i sin jubileumshistorie eller i sin politiske tradisjon. De frisinnede hadde nemlig en lei tilbøyelighet. De så seg om etter nye og friske løsninger, speidet ut over bønders og småkjøpmenns horisont og lette etter store saker. Og 1920- og 30-tallets nye, store bevegelse på borgerlig side, det var fascismen.»<ref name="DB HFDahl">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/til-hoyre-for-hoyre/60219128|forfatter=Dahl, Hans Fredrik|tittel=Til høyre for Høyre|avis=Dagbladet|utgivelsessted=Oslo|dato=13. oktober 2013|besøksdato=2. mars 2024|url-tilgang=registrering}}</ref>