Redigerer Adolf Mahr (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
Rett etter krigslutt søkte Mahr om å få returnere til sin stilling i Irland. Hans tilbakekomst til Irland ble effektivt forhindret av et spørsmål reist av den pro-britiske opposisjonspolitikeren [[John Dillon]] i ''[[Dáil Éireann]]''. Det ble besluttet, også etter råd fra etterretningssjef [[Dan Bryan]], å utsette saken og pensjonere Mahr etter å ha nådd den første aldersgrensen (60 år). Det irske kabinettet klarte ikke å komme til en formell beslutning på møtene den 21. september 1945 og den 9. juli 1946. Den 5. november 1948 ble det endelig besluttet å pensjonere Mahr med en passende pensjon.<ref name="G2" /> Han mottok deretter en sluttvederlag på £382 og en årlig pensjon på £151, som imidlertid ikke ble utbetalt til hans enke.

Krigshendelsene hadde ikke endret Mahrs rasistiske overbevisninger. Sommeren 1946 uttrykte han forbehold om datteren Hildes ekteskap fordi brudgommen fra Frankfurt hadde «en åttendedel jødisk blod» (s. 183<ref name="GER" />), men gikk deretter med på bryllupet. I [[avnazifisering]]sprosessen ble han først klassifisert i klasse II («belastet»), senere nedgradert til klasse III. Ved museet i Bonn fikk han muligheten til å arbeide gratis, og han sov til og med bak hyllene på arbeidsrommet sitt. I begynnelsen av 1951 ble han foreslått som fremtidig direktør for et institutt for gruvedriftens historie.