Redigerer
Torv-Einar Ragnvaldsson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Mektig kriger og jarl == [[Fil:Shetland and surrounding lands.png|mini|Kart som viser det norske jarleriket, med Orknøyene tett ved nord-kysten av Skottland, og Shetland (Hjaltland) lenger nord.]] Etter at både onkelen og broren hadde mislyktes med å etablere styring over Orknøyene, var det Einar som sikret herredømet over jarleriket. Først seiret han over vikinger som herjet på øyene. Så kom en av sønnene til kong [[Harald Hårfagre]], [[Halvdan Hålegg]], og ville gjøre seg til konge over øyriket. Einar måtte først rømme over til Skottland, men kom så tilbake og drepte Halvdan. Om den hendelsen lagde han dette diktet<ref name=VISER >[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1490 Lausaviser] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1490 |date=20160821163207 }} av Torf-Einarr (Skaldic Project)</ref>: <small>(nynorsk oversettelse etter Finnur Jónsson)</small> {| | : ''Margr verðr sekr at sauðum'' : ''seggr með fǫgru skeggi,'' : ''en ek at ungs í Eyjum'' : ''allvalds sonar falli.'' : ''Hætt segja mér hǫlðar'' : ''við hugfullan stilli;'' : ''Haralds hefk skarð í skildi'' : ''— skala ugga þat — hǫggvit.'' | : Mang ein mann med vent skjegg : blir fredlaus for eit saueran, : men eg for unge herskarsonen : som fall her på øyane. : Det seiest, ein fare meg trugar : frå den modige konge; : eg har hogge eit skar i Haralds skjold, : eg nærer ingen angst ved det. | |} Det hører med til historien at Halvdan før dette hadde vært med på å drepe Ragnvald Mørejarl, far til Einar, og slik fikk Einar hevn. Av diktene hans kan vi lese et visst overmot med brodd mot de mektige halvbrødrene, at det ble han, frillesønnen, som hevnet faren<ref group=Note >I en versestrofe omtaler Einar broren Tore slik: «teiande sit Tore jarl ved drykken på Møre» (''þegjandi sitr þetta Þórir jarl á Mœri''). Kanskje var det dette diktet som gav Tore tilnamnet «den teiande».</ref>. I ei lausavise nemnde han dette: {| | : ''Rekit hefk Rǫgnvalds dauða'' : ''— rétt skiptu því nornir —'' : ''— nús folkstuðill fallinn —'' : ''at fjórðungi mínum.'' | : Eg fekk hemn for Ragnvalds død : for fjerdeparten som fell på meg : no er krigaren fallen : slik nornene det styrte med rette. | |} Etter desse hendelsene overtok Einar makten over øyene. Han blir regnet som stamfar til orknøyjarlene, og orknøyingenes saga forteller at han hersket lenge og døde i sotteseng. [[Snorre Sturlason]] skriver dette om ham i sagaen om Harald Hårfagre<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Harald_Haarfagre Harald Hårfagres saga] (kap.27) fra heimskringla.no</ref>: «De kalte ham Torv-Einar fordi han lot skjere torv og brukte til ved, fordi det var skogløst på Orknøyene. Siden ble Einar jarl over øyene og var ein mektig mann. Han var stygg og enøyd, men mer skarpsynt enn andre folk». I virkeligheten blir det regnet som usikkert hvorfor han fikk tilnavnet «Torv-Einar» (''Torf-Einarr''). Det er svært sannsynlig at folk på Orknøyene skar torv til brensel, også lenge før Einar ble jarl. Men navnet var trolig i bruk allerede mens han levde slik vi finner det i et lite skaldevers, riktignok av en ukjent skald<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=1282 Lausavise] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=1282 |date=20160821163204 }} Ukjend skald (Skaldic Project)</ref>: {| | : ''Hann gaf Tréskegg trollum;'' : ''Torf-Einarr drap Skurfu.'' | : Treskjegg han sende til trolla, : Torv-Einar drap Skurva. | |} Det blir som oftest regnet med at Einar døde i [[910]], men tidsregninger er usikker. Etter som han var yngste sønn til Ragnvald Mørejarl, kan han da ikke ha vært særlig gammel i 910. Dette dødsåret gir også en uvanlig lang styringstid for sønnene hans, fra 910 til 954, og det virker mer sannsynlig at Einar kan ha levd en del lenger, kanskje helt til midten av 940-årene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon