Redigerer Theodor Bergmann Holst (avsnitt)

== Forretningsdrift ==
Til Tromsø kom han i slutten av 1820-åra og tok [[borgerskap]] i 1827.<ref name=":1" /> I 1828 etablerte han forretning i det som i nyere tid er betegna som Anderson-gården ved [[Stortorget (Tromsø)|Stortorget]] ([[Storgata (Tromsø)|Storgata]] 87). Han bygde seg i 1835 bolig vis-a-vis, i Storgata 94, det som seinere ble den katolske bispegården.<ref name=":1" />

Holst blei medeier i [[Skonnert|skonnerten]] «Alexander» og [[Galeas|galeasen]] «Ægir» i 1844 og medreder av skonnerten «Polarstjernen» i 1846. Han eide også [[Jekt|jekta]] «Bergithe Marie» og jakta «De tvende Brødre».<ref>Nils A. Ytreberg: ''Det gamle Tromsø'', Cappelen 1938, side 150.</ref> Skipene gikk i så vel nasjonal fart som på fjernere strøk (Nord-Europa og Middelhavet).<ref>Nils A. Ytreberg: ''Det gamle Tromsø'', Cappelen 1938, side 114 f.</ref>

I 1845 kjøpte Holst gården Storsteinnes, tidligere kirkegods, og blei derved eier av store deler av det som i dag er tettstedet [[Tromsdalen]] inkludert [[Husmannsplass|husmannsplassene]] Reinen og [[Hungeren]].<ref>Øyvind Ravna: «Den eiendomsrettslige utviklingen i Tromsdalstindområdet – fra samisk allmenning via kirkegods til privat sameie», i  ''Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms'' (NOU 2007:14), side 417.</ref> Han anla blant annet ei [[kornmølle]] i [[Tromsdalselva]]. Han grunnla også et [[teglverk]] her.<ref name=":1" /> Rundt 1848 engasjerte han seg sterkt i driften av [[Kvænangen]] kobbergruve.<ref>Kari Digre: ''Malm og stein. Bruk av skog og utmark i Kvænangen og Nordreisa'', Nord-Troms museum 2010, side 28.</ref>

Holst var en av bidragsyterne ved stiftelsen av [[Tromsø Sparebank]], og han satt en periode i bankens direksjon.<ref>l. Robsahm Dæhlin: ''Tromsø Sparebank gjennem hundre år 1836–1936'', Tromsø 1936, side 27 og 45.</ref>