Redigerer Povel Juel (avsnitt)

== Amtmann ==
Snart skrev Juel til kongen i København, [[Frederik IV|Frederik 4.]] med forslag om hvordan kongen kunne skaffe seg høyere inntekter. I 1711 ble Juel derfor kalt til København, og opplyser selv at han brukte en formue (1&nbsp;500 [[rigsdaler]]) på reisen med tjenerskap og et halvt års opphold i København, der det ble utnevnt en kommisjon til å undersøke forslagene hans. Da kommisjonen var noe nølende, sendte Juel dem uten videre en [[instruks]]. Forslagene var blant annet å forhøye fiske[[tiende]]n i [[Nordland]]. Her mente kommisjonen at de berørte parter burde få uttale seg, noe Juel var uenig i. Han foreslo også å forhøye avgiften på stemplet papir og å skjerpe kontrollen med tollinnkrevingen. Kommisjonen forhastet seg ikke med å behandle forslagene, og Juel kom med trusler om stille dem til ansvar for dette, «''en utstudert finesse til opphold i forretningene, tvertimot hans [[majestet]]s interesse''» Han ba også kong Frederik om å få plass i den norske regjering, eller bli utnevnt til «''Rigs-General eller Ober-Inspektør''». Kongen nøyde seg med å utnevne Juel til «Overbergamtforvalter» og [[amtmann]] over [[Lister og Mandals amt]] i september 1711. Det var ikke Juel særlig fornøyd med, siden Sørvestlandet ikke var et område å bli rik av.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 90-94)</ref> 

Han overvintret derfor like godt i Tyskland 1711/12. På denne tiden gjorde også [[Pesten i 1710–1713|pestutbruddet 1710-13]] København til et utrygt sted, og først i juni 1712 ankom Juel [[Kristiansand]]. Her røk han omgående uklar med stiftamtmannen om hvem av dem som først burde «bevelkomme» (avlegge første visitt hos) den andre. Imidlertid var han godt likt av lokalbefolkningen. Han fastsatte minstepris på [[hummer]], da fiskerne klaget over at de bare fikk 1 [[skilling]] for pr hummer. Juel forhøyet på egen hånd prisen, og fikk amtmannen i Stavanger til å gjøre det samme, men oppkjøperne fikk den nederlandske konsul i Stavanger til å klage til regjeringen; nederlenderne fisket norsk hummer i [[teine]]r. Mer komplisert var saken da Juel beslagla et engelsk skip i Buøysund havn ved [[Mandal]]. Skipperen klaget inn saken til den engelske «minister» (dvs [[ambassadør]]) i København, og Juel fikk pålegg om å gi fra seg skipet. Det nektet han, og da stiftamtmannen sendte sine rettsbetjenter for å overgi skipet, ble de hindret av Juels væpnede menn; han satte til og med skipperen i arrest. Da så ikke regjeringen annen utvei enn å suspendere Juel. Han søkte straks avskjed, men det ble avslått; i stedet ble han innkalt til København for å forklare seg. Han lot som ingenting, og deretter ble suspensjonen opphevet. Underretten ga skipperen medhold, men Juel ga ham likevel ikke skipet tilbake før han hadde betalt Juel 300 rigsdaler. Dette skyldtes nok også at Juel etter 3½ år som amtmann ikke hadde mottatt så mye som en skilling i lønn.<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 90-96)</ref>  

Han hadde da samtalt med den svenske [[offiser]]en [[Axel Löwen]] som satt fengslet i Kristiansand, om å gå i svensk tjeneste. I april 1718 ble Juel endelig avsatt som amtmann og satte kurs for Sverige for å tilby sine tjenester; blant annet spikret han opp en dom fra dansk høyesterett til [[galge]]n i [[Halmstad]]. Han så seg også om etter et rikt gifte, og prøvde forgjeves lykken hos [[kaper]]en [[Lars Gathe|Lars Gathenhielm]]s enke. På Sørvestlandet hadde det vært dårlige utsikter, for «''rige Brude, helst naar de tillige skulde være fornemme, ere i disse Egne rare som orientalske [[Perle]]r at naa og faa''».<ref>[https://arkeologi.blogspot.com/2011/06/amtmannen-som-mistet-hodet.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Amtmannen som mistet hodet», 25. juni 2011</ref> Til hjelp for å skaffe seg rikt gifte, hadde Juel anmodet kong Frederik om å få tittelen «[[etatsråd]]» til å «''forgylle sin [[armod]]''». Noen slik tittel fikk han aldri, men gift ble han, med en dame fra Bergen. Imidlertid hadde neppe hun noen større [[medgift]].<ref>Einar Sigmund: ''Konger og eventyrere'' (s. 96)</ref>