Redigerer Operasjon Sunshine (avsnitt)

== Antisabotasjen ==
Da tyskerne trakk seg tilbake mot slutten av 2.verdenskrig, sørget de for å ødelegge havner, elektrisitetsforsyning, telekommunikasjoner, tuneller og bruer. Hensikten var å skape problemer for en alliert framrykking. En kunne se den brente jords taktikk demonstrert i bl.a. Italia Frankrike og Finland. Vinteren 1944-45 ble Finnmark og Nord-Troms også brent under den tyske tilbaketrekningen fra Finland og befolkningen ble sendt sørover. Både den allierte overkommandoen og de norske myndighetene i Storbritannia ønsket å forhindre eller i alle fall å begrense slike ødeleggelser i Norge. Professor [[Leif Tronstad]] ledet planleggingen av [[Operasjon Sunshine]]- aksjonen som skulle beskytte kraftverk og industri på Rjukan, Notodden og Noreanleggene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Milorgs D16: militær motstand, sabotasje og antisabotasje i Øvre Telemark, Kongsberg og Numedal 1940-1945|etternavn=Løken|fornavn=Roar|dato=2020|utgiver=Maana forlag|år=2020|isbn=978-82-690775-3-7|utgave=2. utgave softcover|utgivelsessted=Oslo|side=s.235-327|kapittel=10}}</ref> Sivilingeniør Jan H. Reimers fikk ansvaret for å planlegge fem store beskyttelsesaksjoner i samarbeid britiske SOE og Milorg. Operasjon Foscott, Operasjon Carmarthen, Operasjon Polar Bear, Operasjon Antipodes og Operasjon Catterick. Aksjonene ble ledet av offiserer og befal fra de norske styrkene i Storbritannia. Til sammen 19000 menn og kvinner i den militære hjemmefronten ble plukket ut til å være med på disse aksjonene. I tillegg kom de 2600 lokale Milorg-soldatene som sto under Operasjon Sunshines ledelse. Det kom derfor til å bli langt flere motstandsfolk som var aktive i tilknytning til antisabotasje enn med sabotasjeaksjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Antisabotasjen: 1943-1945|etternavn=Løken|fornavn=Roar|dato=2017|utgiver=Commentum forlag|år=2017|isbn=978-82-8233-424-2|utgivelsessted=Sandnes|side=s.13-223}}</ref>