Redigerer
Carl G. Barth
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Virke== Barth skal ikke ha kunnet særlig med engelsk da han kom til Amerika, men imponerte med sine grundige arbeidstegninger og fikk arbeid ved William Sellers & Co. i [[Philadelphia]], som produserte verktøymaskiner. Han ble etter hvert firmaets best betalte konstruktør. Det var også i tiden ved William Sellers & Co. at Barth ble kjent med Frederick Winslow Taylor, som tok oppdrag som rådgivende ingeniør.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /> Barth underviste ved flere tekniske skoler. I 1899 ble han overtalt av Taylor til å arbeide sammen med ham ved [[Bethlehem Steel]], hvor Taylor og hans assistent Henry Gantt prøvde å rasjonalisere produksjonen. Barth var gruppens fremste matematiker, og han utviklet avanserte [[regnestav]]er for metallskjæring. I 1901, da Taylor røk uklar med ledelsen ved Bethlehem Steel, fortsatte de sitt arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Hellern" /><ref name="Chamberlain" /> Taylor, Barth og Gantt kom frem til mange av prinsippene for vitenskapelig arbeidsdeling, eller [[taylorisme]]n, som de utla i bøker, artikler og foredrag.<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Svendsen" /><ref name="Hellern" /><ref name="Chamberlain" /> Barth arbeidet med utvikling av lønnssystemer og er kjent for analyser av tallmaterialet innhentet fra tidsstudiene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holt, Knut | utgivelsesår = 1969 | tittel = Bedriften | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051508062 | side = }}</ref> Ett av prinsippene handlet om profesjonell ledelse. Barth mente, som Taylor, at ledelse måtte funderes på overlegen kunnskap, ikke på eierskap. Barth var [[antikapitalisme|antikapitalist]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Drucker, Peter F.|år=1993|tittel=The Rise of the Knowlegde Society|publikasjon=The Wilson Quarterly|bind=17|nummer=2|side=62|språk=engelsk|issn=0363-3276|url=http://archive.wilsonquarterly.com/sites/default/files/articles/WQ_VOL17_SP_1993_Article_02_1.pdf}}</ref> Barth arbeidet resten av sin karriere som rådgivende ingeniør. Han foreleste ved [[Harvard University]] og [[University of Chicago]].<ref name="Bjorndal" /><ref name="Manning" /><ref name="Gale" /><ref name="Svendsen" /> Han avslo flere tilbud om professorater og lederstillinger.<ref name="Bjorndal" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon