Redigerer Reperbanen på Kalvskinnet (avsnitt)

== Historie ==
Reperbanen ble etablert i 1637 da borgermester [[Otto Lorck]] og rådmann [[Anders Jenssøn Helkand]] fikk [[privilegium]] til å bygge og drifte reperbane på kongens grunn ved Kalvskinnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vindheim, Jan Bojer | utgivelsesår = 2000 | tittel = Inn i hampen | isbn = 8290367112 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Futurum forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031408077 | side = 25 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Håkon A. Andersen | utgivelsesår = 1993 | tittel = Håndverkere i Trondhjem på 1700-tallet | forlag = Nordenfjeldske kunstindustrimuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091308104 | side =28–30 | }}</ref> Reperbanen var syv [[alen]] (fire meter) bred og strakte seg vestover til ''Peder Tønders hage'', like ved [[Tukthuset i Trondheim|tukthuset]] i høyde med [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Henry Berg et.al. | utgivelsesår = 1981 | tittel = 300 år med Cicignon | isbn = 8299075718 | forlag = Trondheim kommune og Trondhjems Historiske Forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838094 | side = 164 }}</ref> Borgermester [[Tøger Hansen Aastrup]] tok over eierskapet, og fra 1687 var bedriften eid av borgermester [[Laurits Pedersen Brix]]. Fra første halvdel av 1700-tallet var den under eie av borgermester og skipsreder [[Hans Christian Hagerup]], som fikk fornyet privilegium i 1737.<ref>Terje Bratsberg. ''Trondheim byleksikon''. «Reperbanen på Kalvskinnet» s. 443</ref> 

Etter at Hagerup døde i 1753 overtok hans enke eierskapet til reperbanen, og i 1776 ble den overdratt til hennes nevø og kjøpmann Christian Jelstrup. Reperbanen var deretter i familien Jelstrups eie frem til 1860, da den i likhet med Ila mølle og [[Møllehaugen (Trondheim)|Møllehaugen]] tilfalt [[Trondhjems borgerlige realskole]] i samsvar med Jelstrups testamente. I 1863 ble reperbanen [[Ekspropriasjon|ekspropriert]] av Trondheim kommune for å kunne benytte tomten til byutvikling med bebyggelse og gategrunn.<ref>Wilhelm K. Støren. ''Sted og navn i Trondheim''. «Reperbanen på Kalvskinnet» s. 260</ref>