Redigerer Nic. Stang (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Nic. Stang hadde sin oppvekst på [[Hamar]] med [[examen artium]] fra latinlinja ved [[Hamar katedralskole]] 1926 og dikk [[cand.philol.]] i [[latin]] 1933 fra [[Universitetet i Oslo]].

=== Karriere===
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i [[Tanum_bokhandel|bokhandlerkjeden Tanum]], var [[lektor]] 1935-1938 og redaksjonssekretær i [[Fritt ord]] 1936-1937. 

Under [[andre verdenskrig]] ble han fengslet på [[Grini fangeleir|Grini]] sammen med [[Francis Bull]].  

Etter krigen ble han kulturmedarbeider i ''[[Arbeiderbladet]]'' 1945-1947 og 1952-1958, senere i ''[[Dagbladet]]''. Han grunnla det litterære tidsskriftet ''[[Vinduet]]'' og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med [[Hjalmar Helgesen]] var han redaktør for leksikonet ''[[Skattkista]]'' (4 bind, 1951-1953). 

Med sin kone [[Ragna Stang]] reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i [[Firenze]], i likhet med svigerfaren [[Jens Thiis]] (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i [[Firenze]] for å komme i gang med sin bok om [[Leonardo da Vinci]], som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som [[Firenze]]-medarbeider for [[NRK]] med serien «Glimt fra Italia». 

I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med [[Mai Sewell Costetti]] var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia. 

Nic. Stang ble [[dr.philos.]] i 1957 med avhandlingen ''Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken''. Den ble oversatt til italiensk i 1965.  Hans kone Ragna Stang ble [[dr.philos.]] i 1960 på bind 2.

På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.<ref>{{Cite news|title=Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo|date=15.9.1966|publisher=[[VG]]}}</ref>

Nic. Stang var aktiv i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]''. Han var en sterk motstander av [[NATO]] og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av [[DDR]] (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til [[Rostock]] i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter [[Berlinmurens fall]] i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.<ref>{{Cite news|title=Kjære kamerat!|publisher=[[Dagsavisen]]|date=2.4.2011}}</ref><ref>[https://nbl.snl.no/Nic_Stang Nic. Stang] - Norsk biografisk leksikon</ref> 

Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.

Han var gift med kunsthistoriker [[Ragna Stang]] (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for [[NORAD]] og [[Fredskorpset]].  Også jusprofessor [[Tove Stang Dahl]] (1938-1993) var deres datter, gift med historiker [[Hans Fredrik Dahl]].