Redigerer Herman Major Schirmer (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Som [[overlærer]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1872 var han sentral i oppbyggingen av en norsk [[arkitektur]]. Han ble 15. november 1912 utnevnt til Norges første [[riksantikvar]], men fungerte bare i fem måneder i tiden 1912–1913 før han døde.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Herman Major Schirmer|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Herman_Major_Schirmer|besøksdato=2018-05-22|etternavn=Bjerkek|fornavn=Ole Petter|dato=2015-06-02|språk=no}}</ref>

Han hadde lite til overs for farens stil (som i utkastet til bygning for Stortinget), en «tysk infeksjon», og mente den ikke hørte hjemme på norsk jord. Herman Schirmer hadde som mål å gjenreise tradisjonell norsk stil og var blant annet inspirert av sin venn [[Ernst Sars]]' tanker om en ubrutt linje i norsk historie ivaretatt av den frie bonden. Schirmer noe nytt: Han sendte elvene sine fra Oslo til Gudbrandsdalen for å studere gamle bygninger. Gårdsbygningene i blant annet Gudbrandsdalen oppfattet Schirmer som eldgamle i en kjede tilbake til norsk storhet. Schirmers ideer kom mest til uttrykk gjennom elevenes arbeider, blant annet [[Holger Sinding-Larsen]] og [[Vålerenga kirke]], [[Ivar Næss]] og [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]]{{klargjør}}, og [[Ole Stein]] og [[Lademoen kirke]]. [[Arnstein Arneberg]], [[Georg Eliassen]] og [[Andreas Bjercke]] var også påvirket av Schirmer.<ref name="DT2018">Arkitekturens Ivar Aasen. ''Dag og Tid'', 2. februar 2018, s. 20f</ref>