Redigerer Eyvind Mehle (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Han var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Åjo, det var tider det ---", 24. juni 1961  s.8.</ref>Eyvind Mehle ble ansatt i [[Kringkastingsselskapet]] A/S i [[1925]].<ref name="nkl">Dahl, Hans Fredrik: [http://www.mediabase1.uib.no/krigslex/m/m1.htm/#mehle-eyvind Eyvind Mehle]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Norsk Krigsleksikon 1940-45</ref> Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.<ref>Dahl Hans Fredrik (1991): ''NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945'', Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6</ref> Mehle ble medlem av [[Nasjonal Samling]] i [[1933]] og virket som partiets pressetalsmann i noen år.<ref name="nkl" />

[[9. april]] [[1940]] [[Angrepet på Norge i 1940|invaderte]] [[det nazistiske Tyskland]] [[Norge under andre verdenskrig|Norge]] og en tysk okkupasjon fulgte. [[28. september]] [[1940]] ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i [[NRK]].<ref name="nkl" /> Som én av to programdirektører (den andre var [[Edvard Sylou-Kreutz]]) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef [[Olav Midttun]], til tross for at han var underordnet riksfullmektig [[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-1956)|Wilhelm Frimann Koren Christie]].<ref>Dahl, 1991: s. 203</ref>

Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,<ref name="s. 204">Dahl, 1991: s. 205</ref> var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til [[NRK]]. I en bredere sammenheng var Mehle en [[germanofili|germanofil]] [[Adolf Hitler|Hitler]]-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk [[Vidkun Quisling|Quisling]]-tilhenger. I tillegg vakte Christies [[frimureri]] harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot ''Abteilung Rundfunk'' («avdeling radio» )i ''[[Reichskommissariat Norwegen]]s'' avdeling for folkeopplysning og [[propaganda]]. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med [[pistol]] og [[represalie]]r fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på [[paranoia]] og generell mental ustabilitet.<ref name="s. 204" />

Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.<ref name="s. 204" /> Etter en stund førte Mehles personlige motvilje ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte [[universitetet i Oslo]] i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.<ref name="nkl" /> 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.

Ved krigens slutt, i mai 1945, flyktet Mehle til [[Sverige]] der han etter hvert ble internert i Hälsingmo leir. 15. juli samme år druknet han seg i en innsjø der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/GyQwRm/norske-nazister-ble-plassert-i-hemmelige-konsentrasjonsleirer-i-sverige|tittel=Norske nazister ble plassert i hemmelige konsentrasjonsleirer i Sverige|besøksdato=9. juni 2024|forfattere=Terje Valestrand|dato=7. juni 2024|forlag=Aftenposten|sitat=Da krigen sluttet i mai 1945, rømte han til Sverige. Han havnet i Hälsingmo fangeleir. Men tanken på det som kunne skje med ham hjemme i Norge, ble for tung å bære. 15. juli druknet han seg i Florsjön, like ved leiren.}}</ref>

I 1995 laget [[Magne Lindholm]] radiodokumentaren ''Quislings herold'' om Mehle.<ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.2422298 Om radiodokumentaren ''Quislings herold]</ref>