Redigerer Andrej Gromyko (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den [[belarus]]iske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av [[Gomel]]. Han studerte jordbruk ved Minsk skole for jordbruksteknikk og tok avgangseksamen i 1936. 

=== Tidlig karriere ===
[[File:Andrei Gromyko, John F Kennedy 1962.gif|thumb|Gromyko møter president [[John F. Kennedy]] i [[Det hvite hus]] i 1962]]
Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i [[Moskva]]. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter [[Josef Stalin]]s utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika. 

=== Ambassadør ===
Han ble snart sendt til [[USA]], hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.

Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under [[andre verdenskrig]], og var en fremtredende skikkelse under hendelser som [[Jaltakonferansen]]. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.

I 1946 ble han Sovjetunionens representant i [[FNs sikkerhetsråd]]. Han var ambassadør i [[Storbritannia]] fra 1952 til 1953.

=== Utenriksminister ===
[[Fil:RIAN archive 404643 Andrei Gromyko speaking at the Conference on Security and Cooperation in Europe (CSCE).jpg|thumb|Gromyko under KSSE-konferansen i [[Stockholm]] i [[1984]].]]
Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i [[Cubakrisen]] og møtte USAs president [[John F. Kennedy]] under krisen. Gromyko hjalp også til med [[nedrustning]]savtaler som [[ABM-avtalen]], [[SALT-avtalene]], [[INF-avtalen]] og [[Start-avtalene]]. I [[Leonid Bresjnev|Bresjnevs]] regjeringstid deltok han i avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, og var aktiv i arbeidet med [[ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen]].

Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og stod fast på at ingen viktige internasjonale avtaler kunne oppnås uten dens deltagelse.

=== Senere verv ===
I 1985 ble Gromyko erstattet av [[Eduard Sjevardnadse]] som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst.  Gromyko ble medlem av [[Politbyrået i Sovjetunionen|Politbyrået]] i [[1973]], og ble formann av [[Det øverste sovjet]] - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrengt fra embedet.  

Han døde i [[Moskva]] året etter, den 2. juli 1989.

Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).