Redigerer Aleksej Brusilov (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Brusilov ble født i Tblisi av en russisk far og polsk mor. Han ble utdannet ved det keiserlige [[pasje]]-korpset i [[St. Petersburg]] og deltok senere i [[den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878]]. 

===Karriere===
I 1906 ble han utnevnt til [[general]]. Da første verdenskrig brøt ut var Brusilov 61 år og ble gitt kommandoen over den russiske åttende armé i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicja]], og senere fikk han kommandoen over de russiske styrkene som sto mot [[Østerrike-Ungarn|de østerriksk-ungarske]] styrkene i sørvest.

Han ledet den såkalte [[Brusilovoffensiven]] mot [[Sentralmaktene]] 4. juni til 20. september 1916, og denne er regnet som den største, men også den siste russiske militære seieren under første verdenskrig og et av de blodigste slagene i historien.{{tr}} Offensiven brakte de russiske styrkene helt fram til foten av [[Karpatene]], og svekket den østerriksk-ungarske hæren sterkt.

Etter [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] ble Brusilov 4. juni 1917 utnevnt til øverstkommanderende for den russiske hæren, hvor han var øverstkommanderende for [[Kerenskijoffensiven]], men måtte gå av allerede i august samme år etter politisk strid.{{tr}} Brusilov deltok ikke i innledningen av [[den russiske borgerkrigen]], men i 1920 ble han av [[bolsjevikene]] satt til å være inspektør for [[kavaleri]]et i [[Den røde armé]], men ble ikke satt i aktiv kamp.

Brusliov mislikte bolsjevikene, men så på dem som viktige brikker i gjenreisningen av Russland.{{tr}} Han kunne ha sympatisert med [[de hvite]] i borgerkrigen,{{tr}} men kunne ikke støtte dem da de gikk til angrep samtidig med at kampene i [[den polsk-sovjetiske krig]] brøt ut i 1919. Han var engasjert i disse kampene, men hadde ikke egen kommando i felt, senere som militær rådgiver samtidig som han fylte oppgaven som  kavaleriinspektør, en jobb han hadde i de neste fire årene.

Da han døde i 1926 fikk han en storslått statsbegravelse på [[Novodevitsjijkirkegården]] i Moskva, hvor både høytstående bolsjeviker og representanter fra det gjenværende aristokratiet og det russisk ortodokse presteskapet deltok.