Zhuang (språk)
| Zhuang | |||
|---|---|---|---|
| Antall brukere | 14 000 000[1][2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Tai-kadai-språk Kam-tai-språk Be-tai-språk Tai-sek-språk Tai-språk Nordlig Zhuang | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Guangxi og Lianshan Zhuang og Yao (Kina) | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | za | ||
| ISO 639-2 | zha | ||
| ISO 639-3 | zha – zhuangccx – nordzhuangccy – sørzhuang | ||
 Wikipedia på zhuang | |||
Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.
Tonespråk[rediger | rediger kilde]
Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.
| Nummer | Kontur | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 | 24 | Stigende |
| 2 | 31 | Lavt synkende |
| 3 | 55 | Høyt nivå |
| 4 | 42 | Synkende |
| 5 | 35 | Høyt stigende |
| 6 | 33 | Midtnivå |
Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.
Skriftsystemer[rediger | rediger kilde]
I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med «vanlige bokstaver», slik at det kunne skrives med ASCII-tegnsettet, for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.[3]
Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007.
- ↑ «Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007.
- ↑ Minglang Zhou (2003). Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002. Berlin: Mouton de Gruyter. s. 251–258. ISBN 3-11-017896-6.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Wéi Qìngwěn 韦庆稳(黄现璠的学生), Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ jiǎnzhì 壮语简志 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1980).
- Huang Xianfan 黄现璠:Zhuang hele historie 壮族通史(Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1988,ISBN 7-5363-0422-6/K-13.)
- Tán Xiǎoháng 覃晓航: Xiàndài Zhuàngyǔ 现代壮语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1995).
- Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn 壮语方言概论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1996).
- Liáng Tíngwàng 梁庭望 (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù 古壮字文献选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè 天津古籍出版社 1992).
- Zhāng Yuánshēng 张元生: Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì 壮族人民的文化遗产——方块壮字. In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū 中国民族古文字研究 (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè 中国社会科学出版社 1984).
- Lín Fāng 林方: Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán 谈利用古壮字研究广西粤语方言. In: Mínzú yǔwén 民族语文 2004.3:16–26.
- Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn 古壮字字典 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter.
- Zhuàng-Hàn cíhuì 壮汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族出版社 1984).