Vassdrag
Et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørområde, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller ei større elv.
Fjellkjeder og andre høydedrag utgjør ofte et vannskille.
Amazonas er verdens største vassdrag, med et nedbørfelt på 6 144 727 km², noe som utgjør en tredjedel av Sør-Amerikas areal. Europas største vassdrag er Volga (1 410 994 km²).
Vassdrag i Norge[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vassdrag i Norge
I Norge finnes det om lag 4000 vassdrag, hvorav nærmere 3000 enten er lengre enn 10 km eller har sjøer som er større enn 1 km².[1] Norges største vassdrag er Glommavassdraget, med et nedbørfelt på 41 917 km².
25–30 % av Norges vassdrag er regulert for kraftproduksjon[trenger referanse].
Ulike vassdragsmønstre[rediger | rediger kilde]
Et utvalg av forskjellige typer vassdragsmønstre:
-
Dendrittisk vassdragssystem
-
Parallelt vassdragssystem
-
Rektangulært vassdragssystem
-
Radialt vassdragssystem
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer 1996. ISBN 82 504 2241 4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Miljøstatus i Norge: Vernede vassdrag
- Miljøstatus i Norge: Vassdragsutbygging Arkivert 24. april 2016 hos Wayback Machine.